inviklet familie...irriterende

[Gjest C]

.... og så er det igang igjen. Mange ambivalente følelser - jeg vet ikke om jeg holder det ut!!! Har ikke noe sted å stikke av heller. Er SÅÅÅ lei, hvorfor roter man seg oppi så mye rart her i livet?? Nå kommer barnet og skal være fra Lørd til Sønd - har ikke lyst til å leke mor/far og unge.

Føler meg slem................- og som en barnepike......og med litt skyldfølelse for det jeg ikke klarer og ha det noe hyggelig- samtidig så må jeg late som - gmfffff

[Gjest Anne_Karin]

Hmmm.....

Men vet ikke B hvordan du føler nå da?

Hva om du finner på noe på egenhånd da - shopping,jentekveld ect?Så får han ta seg av ungen og du slipper å late som?

Trodde dere hadde snakket sammen jeg og funnet ut hvor dere stod i forhold til dette.

Bare et lite spørsmål på tampen - hvor lenge har dere vært sammen?

Klems Anne Karin

[Gjest c]

har nok funnet ut litt mer om hvor vi står, men siden det er 6 uker siden sist barnet var her, er det på tide igjen. Det som er positivt er at det har gått en del tid, og at det i tillegg bare er 2 dager(isteden for fra fred.-sønd) Prøver bare å se lyst på det. Nå sitter jeg å skriver "midt oppe i situasjonen" tror faktisk det hjelper å kunne "snakke" seg igjennom det. Vi er inneforstått med at det ikke kommer til å vare i årevis, men hva gjør jeg i mellomtiden? Ikke lett å gjøre noe sammen med noen en lørdagskveld nei, da må jeg få meg en enslig venninne. Vi har bodd isammen et år, og kjent hverandre i 2. Takk for at du er et menneske som bryr deg!!

Vil jo tro at det skal bli ok etterhvert. Jeg skal gjøre det så koselig jeg bare kan for at "barnet" ikke skal merke noe. Så er jeg vel helt utslitt imorgen kveld. SUKK!!!

C

[Gjest Anne_Karin]

Hei igjen=o)

Jeg tror du må innse at det kommer til å være slik en stund fremover -såfremt dere er enige om at dette er en overgang.Det er jo en myk måte å gjøre det på i forhold til barnet,som jo tross alt ikke har gjort noe galt oppi det hele.

Jeg kan godt forstå at det er slitsomt og at du ikke ser vitsen-det er du ikke alene om-men når det engang er slik,må du og B bli enige om hvor lenge dette skal pågå slik at du har noe å forholde deg til.

Dere må jo bli enige om dette,for å leve i uvisshet er utrolig slitsomt!!

I mellomtiden må du nok gjøre det beste utav det og tenke som så at det ikke er barnets feil.

Hva med å engasjere deg med en hobby som du kan konsentrere deg om når barnet er på besøk?Slik at du slipper å sitte med tankespinn......

Håper det går seg til!

Klems fra Anne Karin

[Gjest c]

...og så er det over for denne gang. Håper det blir leeeeenge til neste. Joda det gikk så bra (er proffesjonell) føler derfor også at det kreves av meg å gjøre en perfekt insats. Men det er om å gjøre å leve i nuet. Gleder meg til tiden framover - uten for mange skyer i horrisonten.

Har klart og sortere vekk noen innestengte følelser etter helgen. C