Rett på master i ledelse etter (profesjons)bachelor, eller fordype meg i fag?

[AnonymBruker]

Til våren er jeg utdannet sosionom, men jeg ønsker å studere videre. Jeg ønsker i fremtiden å ha en ledelsesstilling, og å kunne arbeide "lenger opp" enn på bakkenivå, for å kunne utgjøre strukturelle forskjeller heller enn å være i fronten. Grunnen til dette er at jeg gjennom både praksis og jobb (som er studierelevant) har sett et stort behov for endringer innenfor flere felt, og jeg føler at jeg virkelig ville passet til en slik stilling. Ligger mer her, men det blir utenfor hva jeg skal spørre om i tråden.

Jeg står nå fast på om jeg skal velge en master som fordyper meg i faget, men da må ha minst 1 år arbeid etter endt bachelor for å søke (er krav om det på den aktuelle mastergraden), og den går over 4 år (deltid) eller om jeg skal gå rett på en master i statsvitenskap og ledelse. Den sistnevnte er fulltid og jeg kan starte med en gang.

På den ene siden ønsker jeg å gå rett på en mastergrad fordi jeg allerede føler at jeg mestrer tilværelsen som den er nå veldig greit. Jeg har et barn, og ønsker meg flere innen ikke så alt for mange år. Jeg er i midten av 20 årene, og føler at 5,5 år er for lang tid for meg til jeg er ferdig med mastergraden (som det hadde blitt med fag-masteren). Siden jeg har barn og vi bor med barnefar (som har fulltid jobb her) er det uaktuelt å flytte for å ta graden et annet sted i landet. 

På den andre siden er jeg bekymret for at jeg med en master i statsvitenskap og ledelse ikke stiller faglig sterkt nok, og at den er for tidlig å ta med tanke på manglende praktisk erfaring. Sosialt arbeid som felt er veldig praksisbasert, og jeg ville nok ikke stilt spesielt sterkt i en søknadsprosess for en lederstilling, samtidig som jeg er redd for at jeg ikke ville blitt kvalifisert for en "front" stilling. 

Selv om jeg ønsker å jobbe med ledelse tenker jeg at det er urealistisk å forvente at en lederstilling dukker opp etter fullført master, men jeg ønsker da denne for å kunne kvalifisere meg i fremtiden (men at jeg ikke kan ta masteren i fremtiden fordi det ikke lar seg gjøre). Likevel er det da denne faglige dybden jeg føler at jeg mangler, som jeg ville fått med en master som var mer relevant for sosialt arbeids praksis. 

Jeg vurderer nå å først ta en master i statsvitenskap og ledelse samtidig som jeg forsøker å jobbe tilnærmet fulltid, for å kunne begyne på en ny master når jeg er ferdig (siden den er deltid) og jobbe fult samtidig. Da kommer likevel problematikken med privatliv inn, for jeg ønsker en familie og jeg er usikker på hvor tøft det er med master + barn. Jeg begynte på bacheloren min i permisjonstiden og fikk veldig gode karakterer, men det er ikke til å legge skjul på at jeg har hatt et barn som har vært veldig enkelt å håndtere ved siden av (nattesøvn, vaner), og det er slettes ikke sikkert det vil være situasjonen ved neste barn. 

Problemet er egentlig at fag-masteren krever arbeidserfaring og går kun deltid, mens ledelses-masteren går kun fulltid, hadde det vært omvendt hadde jeg kjørt på med en fag-master og fordypet meg i faget og ventet med en ledelsesutdannelse noen år. Jeg vet ikke om situasjonen hjemme om f.eks. 6 år tillater at jeg slutter i jobb for å studere fulltid, men jeg vet at det er en mulighet nå. Vi kan bo i leiligheten og klare oss med min student-inntekt i 2 år til, men jeg vet ikke om vi klarer å "gå tilbake" til det om 6 år (for da har vi sikkert flere barn, større boliglån, osv). Om 6 år kan jeg likevel klare fag-masteren fordi den går deltid og det er krav om å jobbe fullt ved siden av. 

Beklager for langt og rotete innlegg på morgenkvisten, håper likevel noen tar seg tid til å lese og komme med noen tanker 

Anonymkode: 81d62...43b

[AnonymBruker]

Min erfaring; arbeidspraksis teller MYE når man skal få lederjobb innen helse og sosialsektoren, og de dårligste lederene er de som mangler praksiserfaring men har mye boklærdom. Du kan aldri bli en god leder uten å forstå hva det vil si å jobbe "på gølvet", og alle de endringene du da tror skal gjøre ting bedre blir gjerne lite hensiktsmessig i praksis. 

Anonymkode: d8685...e8d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Min erfaring; arbeidspraksis teller MYE når man skal få lederjobb innen helse og sosialsektoren, og de dårligste lederene er de som mangler praksiserfaring men har mye boklærdom. Du kan aldri bli en god leder uten å forstå hva det vil si å jobbe "på gølvet", og alle de endringene du da tror skal gjøre ting bedre blir gjerne lite hensiktsmessig i praksis. 

Anonymkode: d8685...e8d

TS her. 

Som jeg skriver i HI så har jeg ikke tenkt å begi meg ut på en lederstilling rett etter endt utdannelse. Grunnen til at jeg ikke automatisk velger praksis først er fordi jeg ikke vet om jeg har mulighet til å gå tilbake til fulltidsstudier, da situasjonen på hjemmebane sannsynligvis er endret i den form av at familien ikke lenger kan leve på kun stipend/deltidsjobb - som vi kan nå. Derfor lurer jeg på om det er smart å hoppe rett ut i ledelsesutdannelse som jeg (forhåpentligvis) får bruk for senere i arbeidslivet, selv om ledelseskompetansen må "stå på vent" i noen år. 

Anonymkode: 81d62...43b

[AnonymBruker]

Helt enig med AB om at praksis er mye viktigere enn master. Dersom du skal lede innen feltet er det uunnværlig erfaring å faktisk ha stått i fronten selv,og kjent det på kroppen. 

Ser veldig mange unge som går rett på master fra bachelor. Mens de knapt har vært i jobb utenom praksisperioden. Det man lærer på studiet er noe helt annet enn den virkelige arbeidshverdagen.

Det er fint å lage seg mål- men vær tålmodig og vis! 

Anonymkode: b8797...227

[*melis*]

Jeg er enig med de andre i at det virker mest fornuftig å skaffe seg praksis før du tar lederutdanning. Praksis teller alltid mest når det gjelder å skaffe seg en lederjobb, og en master i ledelse kan gjøre at du fremstår som overkvalifisert til de stillingene du bør ha hatt før du blir leder. I tillegg får du større utbytte av en master når du har noen praktiske knagger å henge teorien på og det er også en fordel at mastergraden er mest mulig "fersk" når du får bruk for den. En mulighet dersom du ikke vil gå tilbake til å være fulltidsstudent senere er å ta en master på deltid ved siden av jobb. Kjenner flere som har gjort dette i tillegg til full jobb og små barn. 

[AnonymBruker]

Enig med de andre - praksis er viktigst. Du kan få lederjobb uten lederutdanning og du kan ta ledelse på deltid senere. Du trenger ikke en toårig mastergrad i ledelse. 

Anonymkode: 4b754...c70