Gå til innhold

Krevende mor - selv er jeg voksen


Anbefalte innlegg

Skrevet

Mine foreldre er skilt og min mor er en dame som begynner å nærme seg 60 år. Hun har satt tre barn til verden, vi har alle samme far og jeg er eldst. Etter studier bosatte jeg meg på andre siden av landet for henne, og bor nå her med mannen min. Hun er i full jobb og bor på hjemme. 

Hun har tilbake i tid hatt en del utfordringer i eget liv, noe som hun burde ha tatt mer tak i. Men det ønsker hun ikke, mest fordi hun ikke ser at det er hennes egne problemer som skaper flere problemer overfor oss barna. I tillegg er hun meget sår etter skilsmissen og hvordan den påvirket oss barna. 

Jeg har alltid hjulpet henne. Vært der. Lyttet. Svart. Bistått med råd rundt privatøkonomi osv. Men nå orker jeg ikke mer. Hun suger energi som aldri før. 

I sommer presterte hun å ta et par svært egoistiske valg på min bekostning. Noe som jeg til slutt sa helt klart fra om. Nå siste tiden så har hun begynt å sender smser/snap som «Neivel...», «jeg hadde forventet et svar», «ville bare ha en tommel opp» osv hvis jeg ikke har svart på en helt triviell snap eller SMS. Og hvis jeg svarer for sent på en SMS så får jeg det også. Nå har jeg prøvd å si til henne om og om igjen at hvis hun skal holde på sånn skaper hun bare mer problemer for seg selv. Fordi jeg vil jo ikke ringe henne mer hvis hun bare skal klage. Men dette skjønner hun ikke. 

 

Jeg blir så lei meg. Jeg kan jo ikke vær hennes psykolog. 

Anonymkode: 035c0...5d3

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du virker utrolig sikker på at du ikke selv har ansvar. Er vanligvis et dårlig utgangspunkt for en dialog 

  • Liker 2
Skrevet
45 minutter siden, RoH skrev:

Du virker utrolig sikker på at du ikke selv har ansvar. Er vanligvis et dårlig utgangspunkt for en dialog 

Det er mora hennar på 60 år. Som sender innpakka "å, så synd på meg som ikkje får svar på Snap/SMS med en gang" 😂 Slik 6 åringen min kan finne på å gjere. 

Vaksne folk bør klare seg utan ungane. På tide å bli sjølvstendig, og ikkje trenge hjelp og bekreftelse heile tida.

  • Liker 2
Skrevet
7 timer siden, Sokkar skrev:

Det er mora hennar på 60 år. Som sender innpakka "å, så synd på meg som ikkje får svar på Snap/SMS med en gang" 😂 Slik 6 åringen min kan finne på å gjere. 

Vaksne folk bør klare seg utan ungane. På tide å bli sjølvstendig, og ikkje trenge hjelp og bekreftelse heile tida.

Vel jeg leser innlegget fullstendig annerledes enn deg. Jeg tar utgangspunkt i at alle saker har minst to sider. 

TS bosetter seg på andre siden av landet. 

TS mener mor skal forandre seg for å imøtegå sine krav til standard 

TS mener mor har problemer som hun kan takke seg selv for og burde tatt tak i. 

Osv. 

Om jeg hadde sittet på motsatt side å fått en slik kritikk rettet mot meg hadde jeg nok fått taggene ut, fortjent eller ikke, hvordan hadde du taklet det?  

  • Liker 1
Skrevet
7 timer siden, Sokkar skrev:

Det er mora hennar på 60 år. Som sender innpakka "å, så synd på meg som ikkje får svar på Snap/SMS med en gang" 😂 Slik 6 åringen min kan finne på å gjere. 

Vaksne folk bør klare seg utan ungane. På tide å bli sjølvstendig, og ikkje trenge hjelp og bekreftelse heile tida.

Joda..Men man går gjerne tilbake i "barndommen" Når man er gammel. Livet er hardt, og spesielt er det hardt å bli eldre. Kanjse moren hennes sliter psykisk i større grad en de vet om. Uansett!

Hadde selv en mor som var slik, og som hadde vært 70 år nå. Hun er borte, og jeg forstår veldig godt at det er vanskelig å forholde seg til en mor som oppfører seg så barnslig og krevende. Men noe bedre blir det tvilsomt, og da må man velge; vil jeg ha moren jeg har her i dette livet på hennes siste ti år eller vil jeg ikke ha mer kontakt? 

Forstår at dette hørest dramatisk ut, men som sagt, så har man kansje hverandre ikke så lenge. 

Anonymkode: 228c4...507

  • Liker 2
Skrevet
43 minutter siden, RoH skrev:

Vel jeg leser innlegget fullstendig annerledes enn deg. Jeg tar utgangspunkt i at alle saker har minst to sider. 

TS bosetter seg på andre siden av landet. 

TS mener mor skal forandre seg for å imøtegå sine krav til standard 

TS mener mor har problemer som hun kan takke seg selv for og burde tatt tak i. 

Osv. 

Om jeg hadde sittet på motsatt side å fått en slik kritikk rettet mot meg hadde jeg nok fått taggene ut, fortjent eller ikke, hvordan hadde du taklet det?  

TS kan busette seg der ho vil. Det har eg og søskena mine også gjort, utan at det er eit problem for mamma. 

TS har ikkje skrive noko om krav til standard. TS seier mora tok fleire egoistiske valg som går utover TS. TS har prøvd å hjelpe mammaen som til gjengjeld svarer med å være egoistisk.

moren har jo tydeligvis problem, når ho sutrer fordi ho ukkje får svar med ein gong på Snap og SMS. I tilleg ringer ho og gjer ikkje noko anna enn å klage. Når TS prøver å hjelpe, ser ikkje mora at ho treng hjelp med noko. 

Dette er ei kvinne som er frisk nok til å være i full jobb. 

  • Liker 2
Gjest TyrkiskPepper
Skrevet

Om det er så gale så gjør som jeg gjorde, jeg brente av og hadde ikke kontakt med henne på flere år.
Pipen ble en annen lyd etterhvert, og idag oppfører hun seg voksen og den Mormoren hun skal vær ❤️
Lykke til :)

Skrevet
4 timer siden, Sokkar skrev:

TS kan busette seg der ho vil. Det har eg og søskena mine også gjort, utan at det er eit problem for mamma. 

TS har ikkje skrive noko om krav til standard. TS seier mora tok fleire egoistiske valg som går utover TS. TS har prøvd å hjelpe mammaen som til gjengjeld svarer med å være egoistisk.

moren har jo tydeligvis problem, når ho sutrer fordi ho ukkje får svar med ein gong på Snap og SMS. I tilleg ringer ho og gjer ikkje noko anna enn å klage. Når TS prøver å hjelpe, ser ikkje mora at ho treng hjelp med noko. 

Dette er ei kvinne som er frisk nok til å være i full jobb. 

DU svarte ikke på hvordan du hadde reagert om du hadde reagert. Det er det som  er spørsmålet i en hver konflikt. Hvordan hadde du taklet å sitte på andre siden av bordet. Skal du bli imøtegått må en neste risikere noe selv. Det er mitt utgangspunkt for en dialog på et likeverdig grunnlag. Ikke en kamp om hvem som har rett. 

  • Liker 1
Skrevet

Dette er vel fort rollen man som eldstemann kan gå inn i når man har bitre foreldre som ikke har det bra. Høres ut som du har gjort mye for moren din, ts, og bare sunt å sette noen grenser. For du har rett, du kan ikke være hennes psykolog. Og du har sagt fra, og da må du nok bare tåle guilt trippingen hennes en periode, til hun har skjønt at du også setter noen grenser i praksis. Det betyr ikke at du har gjort noe galt fordi hun kommer med beskyldninger fordi du ikke svarer raskt nok osv. 

Og svarene til RoH over her ville jeg bare oversett... 

  • Liker 1
Skrevet
3 timer siden, RoH skrev:

DU svarte ikke på hvordan du hadde reagert om du hadde reagert. Det er det som  er spørsmålet i en hver konflikt. Hvordan hadde du taklet å sitte på andre siden av bordet. Skal du bli imøtegått må en neste risikere noe selv. Det er mitt utgangspunkt for en dialog på et likeverdig grunnlag. Ikke en kamp om hvem som har rett. 

Eg hadde aldri latt andre høre om eller ta seg av mine problem i første omgang.

jeg har også forståelse for at mennesker lever travle liv, og ikke kan svare meg på SMS/Snap om randome ring med en gang.

jeg har også full forståelse for at ingen orker å høre på meg syte og klage hele tiden. 

Hadde jeg gjort alle de tingene over tid, forstår jeg det dersom begeret renner over.

Skrevet

En velger ikke sine foreldre. Moren dni kommer aldri til å bli bedre, heller verre. Du kan ikke forandre henne. 
Du får "skjerme" deg selv som best du kan, og bestemme deg for hvor av ditt liv hun kan diktere. Vær så raus du klarer, men sett en klar grense.  Om hun "stjeler " tid og energi på sosiale medier så slett henne der og forklar hvorfor. 

Gjest supernova_87
Skrevet

Jeg blir så sur når jeg leser dette, så sur på dine vegne. Så sur over foreldre som ikke forstår hvordan deres problemer gjennom barndom påvirker barna, og til og med når man er blitt voksen og sier fra i klartekst om at deres problemer skaper problemer ikke ønsker å ta tak i dette. Ikke en gang for å holde på relasjonen til barna sine. Og så får man tilbake at det er en selv som er vanskelig når man prøver å sette grenser for seg selv. Det er vondt å "gi opp" en forelder fordi de skader en, og sliter en ut. Det er en sorg. 

Men samtidig kan noe annet bli riktig enn at du tar ansvar for deg selv og ditt eget liv TS? 

Om to mennesker ligger i et vann og holder på å drukne, og du er ganske god til å svømme så kan du ikke bli kavende mitt ute i vannet i solidaritet med den andre. Det er klart det er vondt å forlate den midt i et vann alene, men det er det eneste riktige. Når du kommer i land kan du få tak i en båt, og fra båten stå støtt til å prøve å hjelpe den andre som kaver i vannet. Men aldri la deg selv bli dratt uti igjen. 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...