Gjest Må være gjest nå Skrevet 27. mars 2005 #1 Skrevet 27. mars 2005 Sorry, men jeg må være gjest nå så jeg ikke blir gjenkjent. Jeg og mannen min har vært sammen i 3,5 år nå. Og i det siste har jeg blitt mer og mer i tvil om jeg egentlig vil være sammen med ham for resten av livet. Det virker liksom så lenge og han er så vanlig. Jeg flørter mer med kompiser enn med mannen min. De siste månedene har jeg fått en slags forelska-følelse i en av kompisene mine. Vi har kjent hverandre i over 10 år, så vi burde vel funnet sammen for lenge siden hvis vi er ment for hverandre. Men det er så godt å se ham og klemme og kose på ham. Får helt sommerfugler i magen av å tenke på han. Hva er det som skjer? Jeg tror ikke jeg er forelsket i ham, jeg elsker min mann og skulle ønske det var han jeg hadde disse følelsene for istedet...Vi har det veldig fint sammen og han er den snilleste mannen i verden. Er det bare 3-årskrisen? Hvordan bruker folk flest å oppleve denne krisen? Uff håper det går over snart... :-(
Gjest Bjørnsdatter Skrevet 27. mars 2005 #2 Skrevet 27. mars 2005 Tror det er ganske vanlig med en krise som kommer omtrent etter 3-4 år... vi hadde det. Ikke gøy. Men vi jobba oss gjennom det, heldigvis!
Gjest Anonymous Skrevet 27. mars 2005 #3 Skrevet 27. mars 2005 Dere var vel sammen noe før dere giftet dere også, så kansje det er mere enn 3 års krise? et ekteskap skal tåle 3, 5, 7, 10, 15 osv.krise. Livet er slik. man kan ikke få tanker hver gang om andre pga det. Klart man ikke er forelsket og alt går like lett hele tiden. dessuten ligger man ikke med kompiser, da er vennskapet slutt. Jobb dere igjennom det.Eler finn noen andre enn en kompis om du har tenkt å gå lenger en klem og kos.
bluebird Skrevet 27. mars 2005 #4 Skrevet 27. mars 2005 Jeg og mannen min har vært sammen i 3' date='5 år nå. Det virker liksom så lenge og han er så vanlig.[/quote'] Tror du gresset er grønnere på den andre siden? Er det kjedelig at han er "så vanlig"? Tenk over hva det var du falt for ved ham i begynnelsen og finn tilbake til de følelsene. 3,5 år er ikke så lenge, men om du ønsker konstant spenning som fra dag 1 nå 3,5 år etter, så er det kanskje ikke så rart at du er misfornøyd? Dette syns jeg var veldig godt sagt. Livet er slik. Det er ikke antall år sammen som avgjør krisene. Kriser blir det (om de så bare er små bagateller) uansett. Poenget er å innse at livet ikke bare er oppe under taket hele tiden.
Gjest Madeline Skrevet 30. mars 2005 #5 Skrevet 30. mars 2005 Ekteskap (eller forhold) skal ikke være lett. Begge parter må jobbe med det hele tiden. Begynner dere å ta hverandre for gitt så er det fare på fare. Dere må ta vare på hverandre. Det vil alltid være opp og ned turer, men det er viktig å jobbe seg igjennom disse. Alt for mange gir opp med en gang de møter litt motstand. Dessuten er ikke gresset noe grønnere på den andre siden. Er enig med Blubird som sier du skal tenke over hva du falt for hos han i begynnelsen og finne tilbake til disse følelsene.
MiniMjau Skrevet 30. mars 2005 #6 Skrevet 30. mars 2005 finnes det 2-års kriser? litt sånn "hverdagen henter oss inn - krise"? og kanskje litt "hva gjør vi fremover- krise"??
Gjest Anonymous Skrevet 30. mars 2005 #7 Skrevet 30. mars 2005 Dere var vel sammen noe før dere giftet dere også, så kansje det er mere enn 3 års krise? et ekteskap skal tåle 3, 5, 7, 10, 15 osv.krise. finnes det 2-års kriser? litt sånn "hverdagen henter oss inn - krise"? og kanskje litt "hva gjør vi fremover- krise"?? Hvis man har så mange kriser, er det ikke på tide å tenke etter om hele ekteskapet egentlig er en krise?
Gjest Anonymous Skrevet 30. mars 2005 #8 Skrevet 30. mars 2005 En krise er ikke et anfall som går over bare du setter deg i en krok og håper det går over. Man må jobbe seg ut av evt. kriser.
Gjest skindeep Skrevet 30. mars 2005 #9 Skrevet 30. mars 2005 Kanskje du kommer til å føle det samme viss du har vært sammen med kompisen din i 3 år? Tror alle forhold har sine kriser, noen har det verre enn andre! Men greier man å snakke ut om det, og jobbe seg igjennom det, så er forholdet mye sterkere etterpå. Jeg har også hatt mine tanker.. Et stort spørsmål som kværnet i mitt hodet en gang var om det virkelig var han jeg ville leve med, ville jeg ha han som far til mitt barn. Så tenkte jeg at jeg kom aldri noensinne til å få det så godt med noen andre! Prøv å se på alt positive dere har opplevd sammen, om du vil gi opp alt det dere har hatt sammen. Kommer du virkelig til å få det bedre med kompisen din? eller er du bare nyskjerrig på hvordan det ville vært? Det er så mange som angrer på å ha gjort det slutt, men dog mange som har fått det mye bedre. Du må bare følge hjertet ditt! LYKKE TIL!
Gjest skindeep Skrevet 30. mars 2005 #10 Skrevet 30. mars 2005 vil bare føye til et lite sitat her .. "man begjærer det man ikke kan få" Du sier at du elsker mannen din og ønsker at de følelsene du har for kompisen din ville du heller følt for mannen din. Kanskje det er bare følelsen av å være nyforelsket igjen som frister? For det er en herlig rus.. Men så er det utrolig herlig å elske noen og bli elsket tilbake av en som kjenner alt ved deg!
Gjest gjesta Skrevet 31. mars 2005 #11 Skrevet 31. mars 2005 Uff da, vi har vert sammen 3 år nå. Håper ikke krisen kommer midt i bryllupsplanlegginga...
Gjest gjesta Skrevet 31. mars 2005 #12 Skrevet 31. mars 2005 Hvis man har så mange kriser, er det ikke på tide å tenke etter om hele ekteskapet egentlig er en krise?
Mimosa Skrevet 31. mars 2005 #13 Skrevet 31. mars 2005 Jeg tror ingening på 3 års-krise, 7 års-krise osv. Det er nok tilfeldigheter som avgjør når man får sine kriser i et forhold, ikke om man har vært sammen lenge nok til å få en krise akkurat når det måtte passe inn etter "malen"
Gjest m40 Skrevet 4. april 2005 #14 Skrevet 4. april 2005 Tidsintervallene for når eventuelle kriser vil sette inn, tror jeg er mest en unnskyldning for å velge om man skal se på forholdet sitt som i en krise eller ikke. Å kjede seg i et forhold eller konstatere at forelskelsen er over er ikke nok til å bruke ordet krise. Hverdagen kommer og tar oss alle etterhvert. Men husk at en selv har enorm påvirkningsmulighet over hvordan denne hverdagen skal se ut! Kunsten er å gjøre rutinene spennende..
Gjest Anonymous Skrevet 4. april 2005 #15 Skrevet 4. april 2005 Når man heller onanerer enn å ha sex med partneren, da har man en krise i forholdet. Slik er det ufattelig mange par som har det. Og slik går nu dagan.
Gjest gjesta Skrevet 4. april 2005 #16 Skrevet 4. april 2005 Vi har vært sammen 3 år, og nesten på DAGEN ble det MYE bedre. Som om vi ble nyforelska igjen & ... alt er bare Fantastic.. Så for meg ble det ikke krise, heller TVERT imot
Gjest Madeline Skrevet 4. april 2005 #17 Skrevet 4. april 2005 Min mann og jeg har faktisk ikke hatt noen kriser til nå og vi har vært sammen i 14 år. Føler meg kjempeheldig som har funnet en slik flott mann.
Gjest m40 Skrevet 4. april 2005 #18 Skrevet 4. april 2005 Det der blir altfor forenklet. Tror de fleste som onanerer gjør det i tillegg til å ha sex med partneren, bare på andre tider og når man er alene. En kjappis alene i ny og ne er ikke noe krisetegn hvis man har et ellers bra sexliv med partneren sin.
Gjest gjesta Skrevet 4. april 2005 #19 Skrevet 4. april 2005 Det der blir altfor forenklet. Tror de fleste som onanerer gjør det i tillegg til å ha sex med partneren' date=' bare på andre tider og når man er alene. En kjappis alene i ny og ne er ikke noe krisetegn hvis man har et ellers bra sexliv med partneren sin.[/quote'] :enig_animasjon:
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå