Alenemødre som har fått ny samboer

[AnonymBruker]

Alenemødre som har funnet seg ny samboere der ute.. har ting endret seg til det bedre? Eller er ting som før? Dersom noe har endret seg, hva da? 

Regner med hovedansvaret for barna fremdeles hviler på mammaen, men dere merker kanskje at andre oppgaver gjøres? 

Jeg vurderer å flytte sammen med kjæresten min, og prøver å vurdere frem og tilbake om jeg burde. Aner ikke hva jeg kan forvente av en bonusfar. 

Kan gjerne høre både gode og dårlige erfaringer  

Anonymkode: 5466a...11c

[AnonymBruker]

For å være helt ærlig, så er det bare småting som ble mer lettvint. Man bør flytte sammen fordi man vil bo sammen, ikke for at det skal bli lettere. 

Jeg tenker at en stefar bør fungere omtrent som en engasjert onkel.  

Det som ble lettere:

Jeg kunne f.eks kjøre til butikken etter at minstebarnet hadde lagt seg og ha barnevakt.

Jeg spiste oftere på restaurant

Jeg hadde noen å lage mat sammen med. 

Fikk råd til å bo bedre

 

Det som var en ressurs: 

Noen tok tenåringenes perspektiv og klarte å overtale meg til å bruke penger på noe jeg av gammel vane ville ha sagt nei til.

En ekstra voksen, som tenåringene kunne snakke med - spesielt min datter, som har stor tilknytning til sin stefar. Hun snakket med ham om ting som hun ikke snakket med meg eller sin far om. 

Det som ble vanskeligere: At jeg ikke var enehersker i huset lenger, at ting måtte diskuteres før avgjørelser skulle tas - selv småting som hva vi skulle spise til middag og hvilke gardiner som skulle henges opp. All koordineringen. 

Anonymkode: 2f5f0...59b

[AnonymBruker]

Her har jeg 50/50 med far og hadde dette også før jeg fikk samboer.

 

Mitt barn er 8 og vi flyttet sammen da han var 7. Jeg forventet veldig lite av min samboer da vi flyttet sammen. Han har aldri hatt noe med barn å gjøre før, og jeg var veldig innstilt på at alt med barnet var mitt ansvar fortsatt. Her har samboeren min virkelig gått over all forventning. Vi er 100% likestilte i heimen. Både når det kommer til husarbeid generelt og oppfølging av barnet. Alt av fritidsaktiviteter, lekser, bursdager ect fordeles ut ifra hvem som kan eller følges opp sammen. Samboeren skal være med barnet på samling innen idretten en helg nå om noen uker fordi jeg er gravid, og dette fordi han har lyst.

 

Jeg tar meg fortsatt i å takke nei til aktiviteter på kveldstid osv de ukene jeg har barnet fordi jeg ikke vil bruke han som «barnevakt», men han ser på det som en selvfølge at jeg kan planlegge og gjøre andre ting, så kan han være hjemme og se en film og lage mat med barnet. Setter utrolig stor pris på samboeren min som er så dedikert ❤️

 

Poenget er vel at hvor mye du kan forvente avhenger helt av personen og samspillet dere imellom, samt hvilken instilling han har selv. Jeg har i bunn og grunn ingen klare forventninger utover det at jeg såklart forventer at han behandler barnet bra og inkluderende. Og at han kanskje hadde avlastet min del av husarbeidet/middagslaging/andre fellesansvar hvis jeg hadde hatt andre ting å gjøre som omhandler barnet. 

 

Anonymkode: 364cc...6d7

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her har jeg 50/50 med far og hadde dette også før jeg fikk samboer.

 

Mitt barn er 8 og vi flyttet sammen da han var 7. Jeg forventet veldig lite av min samboer da vi flyttet sammen. Han har aldri hatt noe med barn å gjøre før, og jeg var veldig innstilt på at alt med barnet var mitt ansvar fortsatt. Her har samboeren min virkelig gått over all forventning. Vi er 100% likestilte i heimen. Både når det kommer til husarbeid generelt og oppfølging av barnet. Alt av fritidsaktiviteter, lekser, bursdager ect fordeles ut ifra hvem som kan eller følges opp sammen. Samboeren skal være med barnet på samling innen idretten en helg nå om noen uker fordi jeg er gravid, og dette fordi han har lyst.

 

Jeg tar meg fortsatt i å takke nei til aktiviteter på kveldstid osv de ukene jeg har barnet fordi jeg ikke vil bruke han som «barnevakt», men han ser på det som en selvfølge at jeg kan planlegge og gjøre andre ting, så kan han være hjemme og se en film og lage mat med barnet. Setter utrolig stor pris på samboeren min som er så dedikert ❤️

 

Poenget er vel at hvor mye du kan forvente avhenger helt av personen og samspillet dere imellom, samt hvilken instilling han har selv. Jeg har i bunn og grunn ingen klare forventninger utover det at jeg såklart forventer at han behandler barnet bra og inkluderende. Og at han kanskje hadde avlastet min del av husarbeidet/middagslaging/andre fellesansvar hvis jeg hadde hatt andre ting å gjøre som omhandler barnet. 

 

Anonymkode: 364cc...6d7

Gratulerer med en så flott kjæreste. Han er jammen et flott forbilde og rollemodell for barnet ditt 😊

Anonymkode: 5466a...11c

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

For å være helt ærlig, så er det bare småting som ble mer lettvint. Man bør flytte sammen fordi man vil bo sammen, ikke for at det skal bli lettere. 

Jeg tenker at en stefar bør fungere omtrent som en engasjert onkel.  

Det som ble lettere:

Jeg kunne f.eks kjøre til butikken etter at minstebarnet hadde lagt seg og ha barnevakt.

Jeg spiste oftere på restaurant

Jeg hadde noen å lage mat sammen med. 

Fikk råd til å bo bedre

 

Det som var en ressurs: 

Noen tok tenåringenes perspektiv og klarte å overtale meg til å bruke penger på noe jeg av gammel vane ville ha sagt nei til.

En ekstra voksen, som tenåringene kunne snakke med - spesielt min datter, som har stor tilknytning til sin stefar. Hun snakket med ham om ting som hun ikke snakket med meg eller sin far om. 

Det som ble vanskeligere: At jeg ikke var enehersker i huset lenger, at ting måtte diskuteres før avgjørelser skulle tas - selv småting som hva vi skulle spise til middag og hvilke gardiner som skulle henges opp. All koordineringen. 

Anonymkode: 2f5f0...59b

Det er det jeg frykter. Samtidig er vi i en alder der det er naturlig at kjæresten min får lyst på barn. Men jeg orker ikke å gi ham et barn, dersom jeg skal ha to barn på fulltid, og i tillegg et barn til. For det er ikke aktuelt for meg å få en baby som far må ta seg av fordi jeg ikke har tid. Spesielt første året vil jo barnet være veldig avhengig av meg. 

Dessuten har vi det så fint, at det skal være til noe bedre dersom jeg flytter sammen med han. Å dra alene på butikken kan jeg allerede. 

Anonymkode: 5466a...11c

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alenemødre som har funnet seg ny samboere der ute.. har ting endret seg til det bedre? Eller er ting som før? Dersom noe har endret seg, hva da? 

Regner med hovedansvaret for barna fremdeles hviler på mammaen, men dere merker kanskje at andre oppgaver gjøres? 

Jeg vurderer å flytte sammen med kjæresten min, og prøver å vurdere frem og tilbake om jeg burde. Aner ikke hva jeg kan forvente av en bonusfar. 

Kan gjerne høre både gode og dårlige erfaringer  

Anonymkode: 5466a...11c

Hvordan fungerer han sammen med barna i dag da? Er han interessert i dem? Tar han ansvar? Hjelper han deg med dem når dere er sammen? Jeg tenker at man ser mye om hva man kan forvente også før man flytter sammen. Men ingen er like, en mann kan bli en super og engasjert bonuspappa, andre er ikke interessert i den delen i det hele. Så du er faktisk den eneste som kan ha noen formening om hva du kan vente deg.

Før dere flytter sammen er det viktig at dere snakker sammen om forventningene rundt det  nye livet. Hva ønsker han? Hva ønsker du? Og hva ønsker barna? Og om dere er mye sammen allerede så følg med på hvordan han er med barna. Er han engasjert? Leker han med dem? Snakker med dem? Jeg tror du får svarene dine der istedet for å spørre hva andre har erfart. Jeg har selv kjæreste, og vi vurderer å flytte sammen om et år. men jeg har gitt tydelig beskjed om at det kun er aktuelt så lenge jeg ser at han fungerer godt sammen med barna. Barna vil alltid være mitt ansvar, både praktisk og økonomisk, der forventer jeg ingen ting av han. Men kjæresten min må virkelig ønske å være en del av familien vår. Han kan ikke bare være min kjæreste. For jeg kommer med en pakke. Fungerer han ikke med barna så er det over og ut.

 

Anonymkode: 3fd98...3ff

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan fungerer han sammen med barna i dag da? Er han interessert i dem? Tar han ansvar? Hjelper han deg med dem når dere er sammen? Jeg tenker at man ser mye om hva man kan forvente også før man flytter sammen. Men ingen er like, en mann kan bli en super og engasjert bonuspappa, andre er ikke interessert i den delen i det hele. Så du er faktisk den eneste som kan ha noen formening om hva du kan vente deg.

Før dere flytter sammen er det viktig at dere snakker sammen om forventningene rundt det  nye livet. Hva ønsker han? Hva ønsker du? Og hva ønsker barna? Og om dere er mye sammen allerede så følg med på hvordan han er med barna. Er han engasjert? Leker han med dem? Snakker med dem? Jeg tror du får svarene dine der istedet for å spørre hva andre har erfart. Jeg har selv kjæreste, og vi vurderer å flytte sammen om et år. men jeg har gitt tydelig beskjed om at det kun er aktuelt så lenge jeg ser at han fungerer godt sammen med barna. Barna vil alltid være mitt ansvar, både praktisk og økonomisk, der forventer jeg ingen ting av han. Men kjæresten min må virkelig ønske å være en del av familien vår. Han kan ikke bare være min kjæreste. For jeg kommer med en pakke. Fungerer han ikke med barna så er det over og ut.

 

Anonymkode: 3fd98...3ff

Han er flink med barna, prater og tuller. Men samtidig er det ikke så vanskelig å tulle når det er det eneste han skal gjøre? Barna liker han. Men barna liker alle vennene mine, det er slik ikke noe spesielt med han.

det hadde vært fint med en voksen å være med, prate med. Men en til betyr flere å ta hensyn til. Pluslespillet får flere brikker. Så har sikkert han ting etter hvert som han reagerer på, så da blir det enda flere hensyn å ta. Og så får vi dilemmaet deraom han vil ha egne barn. Jeg ønsker ikke å være "alenemor" til mine barn, og samtidig en baby som jeg også er fulltidsmamms til selv om faren er inni bildet osv...

så jeg begynner å lure på om jeg skal backe ut...? For jeg tror ikke han kommer til å være så mye avlastning, annet enn en gøy mann mamma er kjæreste med.. 

Anonymkode: 5466a...11c

[ss82]

Synes det er veldig rart om du ikke har snakket med han om alt dette? Som voksne mennesker som vurderer å flytte sammen, attpåtil med barn fra før, må dere jo avklare slike forventinger på forhånd?! Du skriver at «dersom han vil ha egne barn» - det må dere da snakke om før dere ev. flytter sammen. Da er det også naturlig å prate om hvordan han ser for seg å bidra med dine barn.

[Gjest Anonymus Notarius]

Du må jo flytte sammen med fyren fordi du vil det, ikke fordi du håper på avlastning med barna. Det høres egentlig ikke ut som om du har så veldig lyst..?

[Duff]

Hvis du skal forvente noe så er det at han ønsker at barna dine skal ha det godt og føle seg trygge på han. 

[AnonymBruker]

1 time siden, ss82 skrev:

Synes det er veldig rart om du ikke har snakket med han om alt dette? Som voksne mennesker som vurderer å flytte sammen, attpåtil med barn fra før, må dere jo avklare slike forventinger på forhånd?! Du skriver at «dersom han vil ha egne barn» - det må dere da snakke om før dere ev. flytter sammen. Da er det også naturlig å prate om hvordan han ser for seg å bidra med dine barn.

Ser at overskriften er misvisende. Skulle være en vurderer inni der, da vi ikke er samboere enda.. 

og en ting er jo hva både han og jeg tror på forhånd. Men så lurer jeg jo på hva andre alenemødre har av erfaring.

Og dette er spørsmål som plutselig har dukket opp hos meg, Og da er det godt å ha andre alenemødre sine erfaringer å ta med seg i en eventuell dialog. 

Anonymkode: 5466a...11c

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Anonymus Notarius skrev:

Du må jo flytte sammen med fyren fordi du vil det, ikke fordi du håper på avlastning med barna. Det høres egentlig ikke ut som om du har så veldig lyst..?

Situasjonen er slik at jeg og barna har det supert. En ny samboer blir en omveltning for alle. Jeg synes ikke han eller det er verdt det, dersom det ikke er fordi ting blir til det bedre. 

En person til vil bety forandring. Da må regnestykket være: flere positive ting enn negative  elles har jeg ikke lyst.

Anonymkode: 5466a...11c

[AnonymBruker]

Jeg skal aldri dra en ny mann inn i mitt barns hjem. Ser ingen fordeler med at kjæresten flytter inn. 

Anonymkode: 2eb67...82e

[Gjest Anonymus Notarius]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Situasjonen er slik at jeg og barna har det supert. En ny samboer blir en omveltning for alle. Jeg synes ikke han eller det er verdt det, dersom det ikke er fordi ting blir til det bedre. 

En person til vil bety forandring. Da må regnestykket være: flere positive ting enn negative  elles har jeg ikke lyst.

Anonymkode: 5466a...11c

Skjønner det, men det høres ut som om ønskene dine er mer praktiske enn følelsesmessige - at du ønsker deg mer noen som kan lette hverdagskabalen heller enn noen å dele livet med? Og da er kanskje ikke forholdet deres sterkt nok eller godt nok.

[bettsa]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Situasjonen er slik at jeg og barna har det supert. En ny samboer blir en omveltning for alle. Jeg synes ikke han eller det er verdt det, dersom det ikke er fordi ting blir til det bedre. 

En person til vil bety forandring. Da må regnestykket være: flere positive ting enn negative  elles har jeg ikke lyst.

Anonymkode: 5466a...11c

Dere må prate sammen om dere skal ha barn sammen eller ikke.  Hvis han vil og ikke du kan det føre til krangling og uenigheter.  Ender med dere flytter fra hverandre. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Anonymus Notarius skrev:

Skjønner det, men det høres ut som om ønskene dine er mer praktiske enn følelsesmessige - at du ønsker deg mer noen som kan lette hverdagskabalen heller enn noen å dele livet med? Og da er kanskje ikke forholdet deres sterkt nok eller godt nok.

Han er en fantastisk mann. Å få kjæreste er en ting. Å bli samboer igjen er for meg er stort steg. Kjærlighetssorg ville jeg taklet, for vi ville skiltes som venner.

Men barna mine er viktigast av alt her i verden. Det praktiske er veldig viktig, for det avgjør noe om jeg vil være en like god mor som jeg er nå.

Anonymkode: 5466a...11c

[AnonymBruker]

3 timer siden, bettsa skrev:

Dere må prate sammen om dere skal ha barn sammen eller ikke.  Hvis han vil og ikke du kan det føre til krangling og uenigheter.  Ender med dere flytter fra hverandre. 

Ja, men det er jo bare en av dei mange fellene som er der ute. Er derfor jeg ønsker å høre fra andre

Anonymkode: 5466a...11c

[AnonymBruker]

Mamma var alenemamma, ble sammen med 2-3 stk, alle var like dårlig så bio. far. Så fant mamma seg en hun giftet seg - pappa(stefar), går helt greit mellom dem, selv om han er litt glad i å åpne kjeften når han ikke skal.

Anonymkode: 42fef...5db