Dysfunksjonell familie

[AnonymBruker]

Jeg er 17 år og bor enda hjemme med mamma. Enkelte ganger kan hun si så mye trangsynt at jeg blir rett og slett sint - f.eks. at jeg ikke kunne blitt sammen med en muslim.. 

Hver gang jeg og hun har en diskusjon er det første hun gjør å ringe rundt til søskenene mine hvor hun har et behov for å snakke om diskusjon, men kun til hennes egen fordel. Hun sier alt galt jeg gjør uten å nevne hennes del i dette, og selvfølgelig går søskenene mine rett på. Ihvertfall favoritt-datteren hennes som forresten er godt voksen. Jeg føler at de hoper seg sammen mot meg, og ofte blir jeg sittende på rommet å gråte. 

I det siste har de klagd noe veldig på at jeg ikke klarer å skaffe meg jobb! Dette er noe jeg har prøvd en stund, har sendt ut maaange søknader, men de ønsker ikke folk uten erfaring eller som er under 18 år. Da de er mye eldre enn meg skjønner de ikke at det er nye tider, og at jobb ikke er like enkelt å få idag. Man må jo nærmest ha høyere utdanning for å sitte i kassen på rema (noe jeg forresten ikke kan da jeg er under 18). Dette gjør at mamma ser på meg som en lat drittunge istedet for å hjelpe meg. Hun har aldri orket å se over søknaden eller foreslått steder å søke. Dette går betraktelig ut over selvtilliten og hverdagen. Jeg er ofte sliten da jeg flere ganger har helt unødvendige diskusjoner med familien. Det er enda to år til jeg kan flytte å ta høyere utdanning, og da tviler jeg på at jeg blir å ha like god kontakt med noen medlemmer i familien.

Er det greit å droppe kontakten med noen i familien? Noen som vet hvordan jeg kan forbedre situasjonen? Ja, prøver enda å få arbeid, men de skjønner ikke hvor vanskelig det kan være. 

Anonymkode: 717d5...630

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å komme med et godt svar når du kommer med så få opplysninger. Går du på skole eller driver du bare «dank» hjemme? Jeg kan godt forstå at din mor blir frustrert, hvis det er slik at du verken går på skole eller jobber. Men er det slik at hun ønsker at du jobber på siden av skolen, kan jeg forstå din frustrasjon. Ikke alle jobber samtidig som de går på videregående, og det er helt greit. Men hvor mye har du lagt i jobbsøkingen? Du sier du har sendt mange søknader, men har du møtt opp personlig til bedrifter? Har du vært i kontakt med profesjonelle som kan hjelpe deg med å skrive en søknad? Mulig din mor ikke vet så mye om hvordan man skriver en søknad, og da blir det vanskelig for henne å hjelpe. Du har jo også et ansvar selv, om å gjøre research og søke hjelp til å skrive søknad. Din mor har kanskje mer enn nok med seg selv, jobb og sin familie?

Prøv å se det i fra et annet perspektiv. Du er ganske ung, og jeg synes det er litt på kanten å si at du lever i en dysfunksjonell familie - om du ikke har satt deg inn i begrepet. Alle familier har sine diskusjoner, og det kan bli heftig av og til. Det ser ut som at det er kommunikasjonssvikt som er problemet deres. At dere ikke klarer å kommunisere på en god måte. Moren din ser kanskje ikke dine behov og ønsker, men det er mulig å gjøre noe med. Du kan søke hjelp for å få det bedre. Familievernkontoret eller helsesøster kan være et godt sted å starte.

Det å bryte kontakten med familie, er et veldig drastisk valg å gjøre - og jeg mener at på det grunnlaget her bør dere heller fokusere på å finne roten til problemet og bli flinkere til å kommunisere sammen. 

 

 

Anonymkode: b0aaa...86c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vanskelig å komme med et godt svar når du kommer med så få opplysninger. Går du på skole eller driver du bare «dank» hjemme? Jeg kan godt forstå at din mor blir frustrert, hvis det er slik at du verken går på skole eller jobber. Men er det slik at hun ønsker at du jobber på siden av skolen, kan jeg forstå din frustrasjon. Ikke alle jobber samtidig som de går på videregående, og det er helt greit. Men hvor mye har du lagt i jobbsøkingen? Du sier du har sendt mange søknader, men har du møtt opp personlig til bedrifter? Har du vært i kontakt med profesjonelle som kan hjelpe deg med å skrive en søknad? Mulig din mor ikke vet så mye om hvordan man skriver en søknad, og da blir det vanskelig for henne å hjelpe. Du har jo også et ansvar selv, om å gjøre research og søke hjelp til å skrive søknad. Din mor har kanskje mer enn nok med seg selv, jobb og sin familie?

Prøv å se det i fra et annet perspektiv. Du er ganske ung, og jeg synes det er litt på kanten å si at du lever i en dysfunksjonell familie - om du ikke har satt deg inn i begrepet. Alle familier har sine diskusjoner, og det kan bli heftig av og til. Det ser ut som at det er kommunikasjonssvikt som er problemet deres. At dere ikke klarer å kommunisere på en god måte. Moren din ser kanskje ikke dine behov og ønsker, men det er mulig å gjøre noe med. Du kan søke hjelp for å få det bedre. Familievernkontoret eller helsesøster kan være et godt sted å starte.

Det å bryte kontakten med familie, er et veldig drastisk valg å gjøre - og jeg mener at på det grunnlaget her bør dere heller fokusere på å finne roten til problemet og bli flinkere til å kommunisere sammen. 

 

 

Anonymkode: b0aaa...86c

Jeg går studiespesialiserende vg2. Bor i en by hvor det er vanskelig å få jobb uten å kjenne noen voksne, og vi flyttet hit for endel år siden, men kjenner kun min tante og mamma som er voksen. I tillegg er jeg svært sliten etter skolen, og dedikerer mye av tiden min på å jobbe hjemme med skolen og lekser, innleveringer. Dette nettopp fordi at jeg ihvertfall skal få jobb en gang i fremtiden. 

 

Jeg er også klar over hva familie er og hvordan situasjonen er. Jeg er ikke den type ungdom som «hater» mamma etter en krangel hvor jeg ikke fikk en jakke feks. Dette har pågått lenge, mamma begynner å bli gammel (59 år), og jeg opplever at hun ikke forstår helt hvordan det er å være ung i dag iforhold til før. I tilegg som nevnt kommer hun iblant med rasistiske utsagn som jeg rett og slett blir flau over. Hun elsker å ydmyke meg, kjefte og få meg sint. Mulig dette ikke er med vilje, og jeg har ikke tenkt å kutte helt kontakt, men kjenner jeg gleder meg til jeg flytter for megselv. 

Anonymkode: 717d5...630

[pessimistisk]

Når jeg gikk studiespesialiserende var jeg kjempesliten etter skolen! Det er lange dager og mye å lære seg, så jeg forstår egentlig ikke hvorfor moren din klager på at du ikke har jobb. Du har også helt rett i at det er vanskelig å få seg jobb når man er under 18, med mindre man kjenner noen som kan skaffe deg jobb i sitt firma ol. Høres utrolig slitsomt ut å ha det sånt, har du prøvd å snakke med moren din skikkelig om hvordan du føler det? Og har du eventuelt tenkt på å ta vg3 et annet sted og bo på hybel? Prøv å ikke tenk så mye på det med jobb iallfall, for det er helt normalt å ikke ha jobb når man er 17 og går på vgs. Håper det ordner seg!

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg går studiespesialiserende vg2. Bor i en by hvor det er vanskelig å få jobb uten å kjenne noen voksne, og vi flyttet hit for endel år siden, men kjenner kun min tante og mamma som er voksen. I tillegg er jeg svært sliten etter skolen, og dedikerer mye av tiden min på å jobbe hjemme med skolen og lekser, innleveringer. Dette nettopp fordi at jeg ihvertfall skal få jobb en gang i fremtiden. 

 

Jeg er også klar over hva familie er og hvordan situasjonen er. Jeg er ikke den type ungdom som «hater» mamma etter en krangel hvor jeg ikke fikk en jakke feks. Dette har pågått lenge, mamma begynner å bli gammel (59 år), og jeg opplever at hun ikke forstår helt hvordan det er å være ung i dag iforhold til før. I tilegg som nevnt kommer hun iblant med rasistiske utsagn som jeg rett og slett blir flau over. Hun elsker å ydmyke meg, kjefte og få meg sint. Mulig dette ikke er med vilje, og jeg har ikke tenkt å kutte helt kontakt, men kjenner jeg gleder meg til jeg flytter for megselv. 

Anonymkode: 717d5...630

Begynner å bli gammel.. 59 år! 

Gjør du noe som helst hjemme? Kanskje om du bidrar litt i husarbeidet, hun vil mase mindre på deg.

 

Anonymkode: 6ea7c...3f9