Love hurts!

[Usikker]

For meg så har kjærligheten fortonet seg som vanskelig og uoppnåelig. I alle fall kjærligheten til det annet kjønn.......... den flotte, livgivende kjæreligheten :-?

I min "enfoldighet" så trodde at når kjærligheten kom inn i livet så skulle man sveve på skyer - være bekymringsløs - føle livet leke.

Men - neida, så fort man (hvertfall jeg) får følelser for noen ......... så blir det usikkerhet, venting.......... prøving, mer grubling..........

Jeg er ingen 17-åring......... men jammen føler jeg meg som en mange ganger. Kanskje det ikke er kjærlighet det jeg har følt og opplevd? Kanskje er det mine drømmer og fantasier som spiller meg et puss?

Hva er kjærlighet?

Dette er tanker jeg ofte har gjort meg, gjør meg ............. tanker som gjør meg nedtrykt og ofte oppgitt. Det er ikke synd på meg - jeg har det bra. Men det ligger et savn der.......... et sår som aldri gror :-(

Men - idag skinner sola fra knallblå himmel. Jeg er klar - jeg skal ut på tur. Kanskje jeg finner fram noen hagemøbler etterpå - og setter meg ut i solveggen

[Vibs]

Jeg synes grublingen, ventingen og usikkerheten er litt spennende, jeg da.

Men hva er kjærlighet? Det er vel når den usikre følelsen til å begynne med går over i en god og sikker følelse, kanskje?