Jeg savner Norge så utrolig mye.

[AnonymBruker]

Jeg har bodd i utlandet i over 10 år, og har hele tiden tenkt at jeg ikke kom til å flytte tilbake til Norge. Jeg trivdes her jeg bor. Den siste tiden har jeg derimot begynnt å lengte  etter Norge, det er nesten som en slags hjertesorg. Jeg savner livet der, luften, de tomme gatene (der jeg er fra), naturen, språket, maten, menneskene, været, venner og ikke minst min kjære familie. Dette savnet kom gradvis etter at jeg fikk barn for 3 år siden, og nå vil jeg egentlig bare "hjem". Dessverre vil min kjære mann ikke flytte til Norge, noe jeg i grunn også kan forstå. Så nå sitter jeg her med et dypt savn og ønske, og må samtidig akseptere at jeg sannsynligvis aldri ellert hvertfall ikke før barna flytter ut, kan flytte tilbake.

Jeg er fullt klar over at jeg har satt meg selv i denne situasjonen, og at jeg som alltid har sagt at jeg ikke vil flytte tilbake egentlig kun har meg selv og skylde på, og derfor bare må leve med og akseptere status quo. Men så hender det jo at man forandrer meninger og plutselig har ønsker man ikke trodde man skulle få. Synes bare det er leit å tenke at jeg kanskje aldri får oppleve å bo  i mitt hjemland igjen. Huff, trengte en liten utblåsning her. Kanskje det finnes noen i samme situasjon her på forumet? 

 

Anonymkode: 89427...fd5

[Tanuki]

Jeg skjønner litt av det du føler, bodde selv 8 år i et annent land, de siste 2 årene med barn. Hadde det ikke vært pga barn hadde jeg neppe flyttet til Norge igjen. Jeg hadde ikke savnet Norge mye før, men etter at vi fikk barn tenke vi mye på hvor bra det er å vokse opp i Norge, hvor godt helsevesenet er og selvfølgelig at jeg har familie som gjerne vil bli kjent med barnebarn/søskenbarn etc. 

Meeeen, nå sitter jeg her da, med en 8-4 jobb, bor på i svært barnevennlig område og har venner og slektninger rundt oss. Jeg mistrives noe så innmari, angrer på at vi flyttet til norge og ønsker bare å flytte tilbake til Asia. Så ja, litt motsatt av din situasjon, men skjønner innmari godt hvordan det er å mistrives og heller ville bo et helt annnet sted.

[AnonymBruker]

Jeg bor ikke i utlandet, men i en stor by langt hjemmefra. Jeg har alltid sagt at jeg aldri vil tilbake dit, men etter jeg fikk barn endret det seg. Nå er jeg gravid med nr 2 og er ganske sikker på at vi flytter «hjem» når det barnet skal i bhg om et par år. Mannen her er heldigvis villig til å bli med.

Anonymkode: 4d16a...d42

[AnonymBruker]

2 hours ago, Tanuki said:

Jeg skjønner litt av det du føler, bodde selv 8 år i et annent land, de siste 2 årene med barn. Hadde det ikke vært pga barn hadde jeg neppe flyttet til Norge igjen. Jeg hadde ikke savnet Norge mye før, men etter at vi fikk barn tenke vi mye på hvor bra det er å vokse opp i Norge, hvor godt helsevesenet er og selvfølgelig at jeg har familie som gjerne vil bli kjent med barnebarn/søskenbarn etc. 

Meeeen, nå sitter jeg her da, med en 8-4 jobb, bor på i svært barnevennlig område og har venner og slektninger rundt oss. Jeg mistrives noe så innmari, angrer på at vi flyttet til norge og ønsker bare å flytte tilbake til Asia. Så ja, litt motsatt av din situasjon, men skjønner innmari godt hvordan det er å mistrives og heller ville bo et helt annnet sted.

Hvorfor likte du asia bedre?

Anonymkode: 1fc42...c27

[AnonymBruker]

Hvilket land bor du i? Er det totalt ulikt fra vår kultur? 

Anonymkode: 6ce35...921

[Tanuki]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Hvorfor likte du asia bedre?

Anonymkode: 1fc42...c27

Syns det meste der borte var bedre enn i Norge, dog ikke alt.

[AnonymBruker]

Jeg bodde 6 år i utlandet, så flyttet jeg til Norge pga at jeg savnet alt det «norske», som naturen, ro og fred, mindre byråkrati, færre folk, etc etc. Og jeg var i alderen da det var naturlig å finne en kjæreste som det var naturlig å få barn med (30 år, ferdig med korte forhold). Ønsket at eventuelle fremtidige barn skulle vokse opp i Norge.

Jeg har angret meg mange ganger, etter det første året der jeg var glad for å ha kommet hjem. Etterhvert begynte det å demre for meg at vennene mine i utlandet faktisk var en viktig del av livet mitt. Som jeg mistet. Innså ikke hvor mye de betydde for meg mens jeg bodde der - da tenkte jeg mye på de gamle vennene mine i Norge. Arbeidsmarkedet her hjemme i Norge er hårreisende dårlig hvis du ikke bor i Oslo. Jeg hadde et helt annet tilbud i utlandet.

Fordelen er at barna har min familie, sine besteforeldre her. Men alt annet var minst like bra i landet der jeg bodde, Nederland. Skolen til barna mine i Norge er både utrygg (elever angriper lærere med kniv) og faglig dårlig, med 70-80 barn på trinnet i store klasserom...

Det er altså både fordeler og ulemper med Norge. Men jeg vet, den magefølelsen og nostalgien man har trumfer alle logiske resonneringer

Anonymkode: 24965...866

[AnonymBruker]

hvor bor du ts?  
 

Anonymkode: 52b67...5d9

[AnonymBruker]

12 timer siden, Tanuki skrev:

Jeg skjønner litt av det du føler, bodde selv 8 år i et annent land, de siste 2 årene med barn. Hadde det ikke vært pga barn hadde jeg neppe flyttet til Norge igjen. Jeg hadde ikke savnet Norge mye før, men etter at vi fikk barn tenke vi mye på hvor bra det er å vokse opp i Norge, hvor godt helsevesenet er og selvfølgelig at jeg har familie som gjerne vil bli kjent med barnebarn/søskenbarn etc. 

Meeeen, nå sitter jeg her da, med en 8-4 jobb, bor på i svært barnevennlig område og har venner og slektninger rundt oss. Jeg mistrives noe så innmari, angrer på at vi flyttet til norge og ønsker bare å flytte tilbake til Asia. Så ja, litt motsatt av din situasjon, men skjønner innmari godt hvordan det er å mistrives og heller ville bo et helt annnet sted.

Dette kan jo også handle om at du aldri blir fornøyd...Noen er slik.

Livet blir hva man gjør det til uansett hvor man befinner seg...

Anonymkode: c4041...06b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Dette kan jo også handle om at du aldri blir fornøyd...Noen er slik.

Livet blir hva man gjør det til uansett hvor man befinner seg...

Anonymkode: c4041...06b

kanskje som meg da. 😛 

Anonymkode: 52b67...5d9

[AnonymBruker]

Jeg er utlending (vest-europa) og flyttet til Norge pga mannen min som er offiser i Forsvaret og derfor ikke kunne få jobb utenfor Norge. Jeg var meget klar over at når vi får barn er jeg låst her. Aldri i verden han hadde samtykket at jeg kan flytte hjem med barna. Derfor tok det noen år før jeg var klar til å få unger.

Jeg savner fremdeles hjemlandet og familie, men etter snart 20 år i Norge har jeg innsett noe. Hjemlandet og familie går videre uten meg, ting utvikler og forandrer seg, mens jeg lengter etter hvordan det var før jeg flyttet til Norge. Minnene mine er statiske, realiteten er ikke det. Det er slett ikke sikkert jeg ville trivdes i lengda. Hjemlengsel er mye nostalgi og man har en tendens til å huske alt som er bra og glemme det som var utrivelig. Og ikke minst, så mange år borte fra hjemlandet betyr at ditt nye land har satt sine spor. Jeg ser på mange ting helt annerledes enn før jeg bodde i Norge.

Anonymkode: 956e9...8a5

[AnonymBruker]

Åh, dette draff meg skikkelig. Jeg bor selv i Australia og trives utrolig godt. Men jeg tenker og bekymrer meg mye for fremtiden ettersom jeg har en Australsk kjæreste og jeg er livredd for å havne i samme situasjon som deg. Jeg elsker som sagt å bo her, men jeg vet at om jeg skulle få barn kommer Norge til å bli en ekstrem lengsel. I tillegg er jo Australia typ så langt unna Norge som man kommer, noe som gjør det enda vanskeligere. Samboeren min vil så gjerne at vi skal etablere oss, noe jeg også vil da jeg elsker han av hele mitt hjerte, jeg er rett og slett bare så redd for å bli stuck her og aldri ha muligheten til å la mine barn vokse opp i norsk kultur nærme min familie :( 

Anonymkode: e438b...620

[AnonymBruker]

Hei! Vi er i en fase hvor vi vil flytte til utlandet (Asia). Vi har vært det aktuelle stedet over lengre tid flere ganger, og trives. Grunnen til at vi vil flytte, er såpass stor, at vi ønsker å si hadet til Norge.. Jeg trodde det ville endre seg da jeg selv fikk barn, men nei, kanskje for en liten periode, men tilbake til planene ganske kjapt. Vi tror hun vil få det bedre et sted hvor vi trives alle sammen. Hvor jeg som mamma skal trives i omgivelsene. 

Jeg har også tenkt at jeg kommer til å angre, og det forventer jeg.. men så må man spørre seg selv. 

Hvorfor flyttet du? Vil disse grunnene være et problem hvis du flytter tilbake? Vil du angre på at du flytter tilbake til Norge? 

Er en lang ferie i Norge en løsning? 

Anonymkode: 00ade...b3f

[Tanuki]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Dette kan jo også handle om at du aldri blir fornøyd...Noen er slik.

Livet blir hva man gjør det til uansett hvor man befinner seg...

Anonymkode: c4041...06b

Eller kanskje jeg har skjønt at Norge ikke er verdens navle:) Men man må ta et valg, jeg håper jeg har valgt riktig, hvis ikke flytter jeg tilbake til Asia for godt.

[AnonymBruker]

Ta deg en to-ukers tur til Norge så rister du av deg savnet. Når du først er her husker du hvor jævlig maten smaker, det regner hele tiden, ingen snakker med hverandre, alle er sørpe driting i helgene og bestemor har ligget alene på gamlehjemmet de siste 10 årene. Da stikker du ut igjen ganske fort.

Anonymkode: f3f5e...50c

[AnonymBruker]

På 13.11.2018 den 5.58, AnonymBruker skrev:

Åh, dette draff meg skikkelig. Jeg bor selv i Australia og trives utrolig godt. Men jeg tenker og bekymrer meg mye for fremtiden ettersom jeg har en Australsk kjæreste og jeg er livredd for å havne i samme situasjon som deg. Jeg elsker som sagt å bo her, men jeg vet at om jeg skulle få barn kommer Norge til å bli en ekstrem lengsel. I tillegg er jo Australia typ så langt unna Norge som man kommer, noe som gjør det enda vanskeligere. Samboeren min vil så gjerne at vi skal etablere oss, noe jeg også vil da jeg elsker han av hele mitt hjerte, jeg er rett og slett bare så redd for å bli stuck her og aldri ha muligheten til å la mine barn vokse opp i norsk kultur nærme min familie

Anonymkode: e438b...620

En venninne av meg bor i Australia med australsk mann og barn. Nå skal de flytte hit pga hun lengter sånn hjem. Jeg tenker hun er gal. Ser stadig bilder av dem ute og leker i solen, på stranden hver helg. Har god økonomi, bor ganske bra der. Jeg forstår det med hjemlengsel, men sånn vil det jo alltid være for den ene. Og er nå norsk kultur så fantastisk? Er selv gift med utlending og hadde glatt flyttet hvis han ville.

Anonymkode: fba78...9d7

[AnonymBruker]

12 timer siden, Tanuki skrev:

Eller kanskje jeg har skjønt at Norge ikke er verdens navle:) Men man må ta et valg, jeg håper jeg har valgt riktig, hvis ikke flytter jeg tilbake til Asia for godt.

Skjønner deg godt. Har bodd endel og reist i utlandet selv. Man skjønner da at Norge virkelig ikke er verdens navle. Prøver å gjøre det beste ut av det og tenker jeg får det beste av to verdener, siden vi har god økonomi og kan reise endel. Men ikke alltid så lett når det er drittvær og regn ute hver dag 😐

Anonymkode: fba78...9d7

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt. Jeg har bodd 5 år i et middelhavsland, hadde jobb, hus, samboer og hund. Savnet aldri Norge, men plutselig etter 4 år så fikk jeg ekstremt hjemlengsel. Jeg savnet årstidene og teite ting som pølse på bensinstasjonen, gå med bukse og sokker, familiemiddager, fjellturer, salt lakris osv.😅

Samboeren min likte å feriere i Norge, men ville absolutt ikke flytte dit. Så etter å ha tenkt frem og tilbake i ett år så tok jeg steget og reiste hjem, forholdet tok naturligvis slutt da jeg satte meg på flyet. 

Nå er dette mange år siden og jeg er godt etablert med mann og barn i Norge og kan ikke si jeg angrer på valget jeg tok. Men, skjønner at det ikke er like enkelt å flytte hjem når man har barn.

Anonymkode: ab5d4...289

[Lycka]

Jeg bodde ti år i USA. Hjemlengselen kom først for fullt da jeg fikk barn. Tror det handlet mer om savnet av og ha min egen familie rundt meg, enn at jeg faktisk savnet selve landet og kulturen. Føltes sårt at mine foreldre ikke skulle få ta del i barnebarnas oppvekst på nært hold.

Mine trøstende ord til deg er at det går i bølgedaler. Personlig lengtet jeg mest hjem rundt juletider. Vi løste det ved at vi feiret jul i Norge annethvert år mens mine foreldre kom til USA annenhver jul. Sånn sett var de heldige da de fikk feiret med barnebarna hvert år.

Hvor ofte reiser du hjem på ferie? Bor du så langt unna at det ikke er praktisk å reise hjem en gang i året for eksempel? Det hjalp veldig for meg.

Klem ❤