Helvetes mye meningsløst mas i livet

[AnonymBruker]

Huff, jeg er en kvinne på 27 som ikke vet hva jeg skal med livet mitt. Jeg har ikke lyst på barn heller. jeg har ikke så mange venner, da ingen egentig interesserer meg  
Føler aldri noe motivasjon eller glede. 
Problemet er at jeg er redd for at jeg en gang i tiden vil ha barn! men så har jeg ikke psyke til å reise de, ikke økonomi heller. Og jeg føler veldig fort på dette med å være uselvstendig. Jeg vil ikke finne en mann med mye penger bare for å "redde" meg selv og ungen. Og så blir det slutt da, så blri jeg hun fattige moren igjen som barnet ikke er like glad i.
Jeg orker ikke tanken på noe lang utdannelse igjen, for det er ingenting som gir meg noe bra inntekt. Kan aldri bli advokat og slik. Jeg trives i serviceyrker jeg altså, men det virker nå som at det ikke går an å leve av lønnen der..i følge folk. eller har vi blitt storforlangende? 
Får jeg barn, alt styret!! hvordan orker folk?? og bunad! 
Det er så mye slike tradisjoner som ikke er viktige for meg! 

Anonymkode: 17847...75b

[4barnsmor]

Livet er mye jobbing og slit, men så innimellom (ikke for ofte) er det fantstisk givende! Og ingenting er som å være fullstendig utslitt av unger og mas og så kanskje en gang i uka få tid og ro til å drikke en kaffekopp! De små tingene du i dag tar for gitt og som du ikke blir det minste lykkelig av - vil du bli euforisk av hvis du må slite og streve mer. 

Man blir ikke lykkelig av å ikke streve! Man blir ikke lykkelig av å streve heller men når man strever og sliter så nyter du de få gangene det er mulig å nyte noe. En kaffekopp, en lang varm dusj. En hel natts søvn.