Hæler bare ikke svigermor. Fortelle til samboer?

[AnonymBruker]

Advarsel! Er du lei av svigermødretråder - finn en annen tråd! 😅

Enkelt og greit, over flere år har det pågått, jeg bare klarer ikke svigermor. Det ligger i lufta, men jeg snakker ikke om det til min samboer. Jeg har hatt noen episoder med henne som ikke har ikke vært trivelige, da har jeg letta litt på sløret til min samboer, men jeg ser han blir såra. Såklart. Vi nærmer oss jul, og det er svigers tur til å være hos oss, og jeg synes det bare er et ork, men klarer ikke sette ordentlig ord på eller si til min samboer hva jeg egentlig tenker og føler. Noen gode råd der ute?

Anonymkode: 4b836...2d0

[stan]

Du må snakke med samboeren om det. Det er jo ikke ditt problem, det er et problem for hele familien. Og det vil bli større om du lar det være. 

Kanskje det er lettere å skrive det du føler?

 

[AnonymBruker]

Kunne du kommet med eksempler på hva du ikke liker ved henne?

Anonymkode: 95763...9a3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kunne du kommet med eksempler på hva du ikke liker ved henne?

Anonymkode: 95763...9a3

Så vi kan bedømme om det er god nok grunn til å ikke like henne? 

Anonymkode: 80319...ab2

[Macro]

Svigerforeldre blir med på kjøpet når man skaffer partner. Når du ikke vil snakke med noen om det og heller ikke vet helt konkret hva det er, så er det beste å bare fokusere på andre ting. Jul og svigermor kommer uansett.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Så vi kan bedømme om det er god nok grunn til å ikke like henne? 

Anonymkode: 80319...ab2

?

Anonymkode: 95763...9a3

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke min svigerfar. Har ikke snakket med han på to år nå denne mnd. Mannen vet det godt. Først nektet jeg å være med bort til svigers. Så sa jeg at jeg kunne være med bort, for å ikke såre svigermor, men at jeg ikke snakket til svigerfar. De var her i fjor i julen. Gikk fint å ikke snakke med han  

Han mener at jeg nekter mannen å være med broren på fest. Hallo, mannen hadde vakt og må være klar til å rykke ut. Så jeg fikk skylden for hver gang mannen ikke hadde vært med broren fredagskvelden. Broren er alene og der er fest/samling hver helg. Jeg har aldri nektet mannen å treffe broren eller venner. Ellers er det andre ting og, men ønsker ikke å legge ut om det her. 

Anonymkode: 231f1...015

[Muskath]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Advarsel! Er du lei av svigermødretråder - finn en annen tråd! 😅

Enkelt og greit, over flere år har det pågått, jeg bare klarer ikke svigermor. Det ligger i lufta, men jeg snakker ikke om det til min samboer. Jeg har hatt noen episoder med henne som ikke har ikke vært trivelige, da har jeg letta litt på sløret til min samboer, men jeg ser han blir såra. Såklart. Vi nærmer oss jul, og det er svigers tur til å være hos oss, og jeg synes det bare er et ork, men klarer ikke sette ordentlig ord på eller si til min samboer hva jeg egentlig tenker og føler. Noen gode råd der ute?

Anonymkode: 4b836...2d0

Du må jo snakke med samboeren din om dette, han vil jo merke det uansett.  

Tror du at du på noen måte kan unngå å feire jul med svigermor? Hvis ikke, så er det jo bare å bite tenna sammen og holde ut den tiden du må være sammen med dem.  Det er ikke noe quick fix når det gjelder dette.  Hun er jo moren til samboeren din. 

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg klarer ikke min svigerfar. Har ikke snakket med han på to år nå denne mnd. Mannen vet det godt. Først nektet jeg å være med bort til svigers. Så sa jeg at jeg kunne være med bort, for å ikke såre svigermor, men at jeg ikke snakket til svigerfar. De var her i fjor i julen. Gikk fint å ikke snakke med han  

Han mener at jeg nekter mannen å være med broren på fest. Hallo, mannen hadde vakt og må være klar til å rykke ut. Så jeg fikk skylden for hver gang mannen ikke hadde vært med broren fredagskvelden. Broren er alene og der er fest/samling hver helg. Jeg har aldri nektet mannen å treffe broren eller venner. Ellers er det andre ting og, men ønsker ikke å legge ut om det her. 

Anonymkode: 231f1...015

Mannen? Hvilken mann?

Anonymkode: 32a23...090

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Mannen? Hvilken mann?

Anonymkode: 32a23...090

Hennes mann!

Anonymkode: 95763...9a3

[AnonymBruker]

2 timer siden, stan skrev:

Du må snakke med samboeren om det. Det er jo ikke ditt problem, det er et problem for hele familien. Og det vil bli større om du lar det være. 

Kanskje det er lettere å skrive det du føler?

 

Ja, jeg har et såkalt tankekart hvor jeg går gjennom tankene og følelsene mine som jeg av og til bruker når jeg opplever noe ubehagelig.. Jeg har forstått i voksen alder at jeg er en ganske sensitiv person, og når jeg har opplevd lite trivelige ting med svigermor har det preget meg litt i ettertid. Vet det er dumt og noe jeg må jobbe med.vet noen kommer til å dømme meg nå....

2 timer siden, Macro skrev:

Svigerforeldre blir med på kjøpet når man skaffer partner. Når du ikke vil snakke med noen om det og heller ikke vet helt konkret hva det er, så er det beste å bare fokusere på andre ting. Jul og svigermor kommer uansett.

Det bunner litt i opplevelser jeg har hatt med henne, og de kanskje har festet seg. Å si at jeg ikke liker personligheten hennes vet jeg er skikkelig ukorrekt å si. Men slik er det nå i verden at man ikke kommer overens med alle, og en av dem kan være svigermor. Når det gjelder jul så har jeg kanskje en viss forventinger til den, men jeg synes ikke jeg og min samboer har klart å få til vår tradisjon hvis dere skjønner hva jeg mener. Det spriker, det skapes stress, forventinger og kanskje skuffelser. Men jula vet jeg at jeg skal klare, det er bare snakk om noen timer, bare så synd jeg ikke klarer å slappe av på en slik dag når hun er i nærheten. Barna våre er små nå, men jeg merker de søker lite kontakt til henne, og jeg vet ikke hva det skyldes og jeg hindrer dem ikke å være med eller leke med henne. Hun orker ikke, er mer opptatt av å prate med oss om sitt liv og gjøren 😴. Synd for henne og barna får ikke den kontakten med sin bestemor, som jeg ser at hun egentlig ønsker men ikke får til, enda vi forsøker å legge til rette for det. (Og det er jo en annen sak oppi dette)

 

TS

 

Anonymkode: 4b836...2d0

[Gjest Kritt]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Advarsel! Er du lei av svigermødretråder - finn en annen tråd! 😅

Enkelt og greit, over flere år har det pågått, jeg bare klarer ikke svigermor. Det ligger i lufta, men jeg snakker ikke om det til min samboer. Jeg har hatt noen episoder med henne som ikke har ikke vært trivelige, da har jeg letta litt på sløret til min samboer, men jeg ser han blir såra. Såklart. Vi nærmer oss jul, og det er svigers tur til å være hos oss, og jeg synes det bare er et ork, men klarer ikke sette ordentlig ord på eller si til min samboer hva jeg egentlig tenker og føler. Noen gode råd der ute?

Anonymkode: 4b836...2d0

 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg har et såkalt tankekart hvor jeg går gjennom tankene og følelsene mine som jeg av og til bruker når jeg opplever noe ubehagelig.. Jeg har forstått i voksen alder at jeg er en ganske sensitiv person, og når jeg har opplevd lite trivelige ting med svigermor har det preget meg litt i ettertid. Vet det er dumt og noe jeg må jobbe med.vet noen kommer til å dømme meg nå....

Det bunner litt i opplevelser jeg har hatt med henne, og de kanskje har festet seg. Å si at jeg ikke liker personligheten hennes vet jeg er skikkelig ukorrekt å si. Men slik er det nå i verden at man ikke kommer overens med alle, og en av dem kan være svigermor. Når det gjelder jul så har jeg kanskje en viss forventinger til den, men jeg synes ikke jeg og min samboer har klart å få til vår tradisjon hvis dere skjønner hva jeg mener. Det spriker, det skapes stress, forventinger og kanskje skuffelser. Men jula vet jeg at jeg skal klare, det er bare snakk om noen timer, bare så synd jeg ikke klarer å slappe av på en slik dag når hun er i nærheten. Barna våre er små nå, men jeg merker de søker lite kontakt til henne, og jeg vet ikke hva det skyldes og jeg hindrer dem ikke å være med eller leke med henne. Hun orker ikke, er mer opptatt av å prate med oss om sitt liv og gjøren 😴. Synd for henne og barna får ikke den kontakten med sin bestemor, som jeg ser at hun egentlig ønsker men ikke får til, enda vi forsøker å legge til rette for det. (Og det er jo en annen sak oppi dette)

 

TS

 

Anonymkode: 4b836...2d0

Det er vel ingen som krever at du skal bli bestevenner med svigermor. Men når din kjære tydeligvis er knyttet til henne tror jeg du gjør lurt i å svelge kameler og gjøre gode miner til slett spill. Så lenge det ikke forventes at dere skal tilbringe veldig mye tid sammen kan jeg ikke forstå annet enn at det er bedre å forsøke å gjøre det beste ut av det. Din samboer har nok forstått at dere ikke kommer så godt overens, jeg kan ikke forstå hva som skulle bli bedre av at du evt. sier at du ikke kan fordra henne.

[AnonymBruker]

Jeg har samme følelser angående svigerfar. En dag fikk jeg nok og sa alt til samboer. Desverre ble han helt mutt og gikk i forsvarsstilling. Han vet jeg har rett men tør ikke si imot sin far. Noe jeg har gjort i mange år. Gleder meg såååå til å feire nok en jul med han. I dagesvis 😂 NOT

Anonymkode: c45a3...785

[AnonymBruker]

Min svigermor er et monster. Hun er psykisk ustabil, elsker drama, lyver og gråter og sprer dritt om folk. Hun er opptatt av å være et vakkert menneske, og bruker masse penger på kristne folk i fattige muslimske land (hun er superkristen selv) og klager på at hun har så dårlig råd. Hun hinter til at vi må kjøpe henne gaver, klær og alt mulig, og legger ut dårlig tilslørte hint på fb hvis hun ikke får det som hun vil. Hun har i mine øyne ekstreme meninger om abort og homofili, og legger i vei på fb om dette. Jeg lurer på hva vennene hennes tror om oss egentlig. Jeg har et barn fra et tidligere forhold, og hun forskjellsbehandler noe innmari. Jeg liker henne rett og slett ikke. Mannen min vet selvsagt om dette, og han ser selv at moren hans rett og slett ikke er et godt menneske. 

Og hva gjør jeg? Jeg gir henne ingenting å ta meg på. Jeg inviterer henne hit på julaften, og på middager av og til. Jeg sier ingenting når hun setter i gang med sine trangsynte meninger om abortsaken, Israel og KrF. Jeg lar henne passe barnebarna sine, selv om hun sier stygge ting om meg til de, gjør det stikk motsatte av hva jeg har bedt om ang godteri etc. Jeg drar dit på middagsbesøk, selv om jeg dropper det innimellom og bare sender mannen og ungene. 

Jeg holder ut. Og det går helt greit. 

Anonymkode: 20a15...0eb

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg har et såkalt tankekart hvor jeg går gjennom tankene og følelsene mine som jeg av og til bruker når jeg opplever noe ubehagelig.. Jeg har forstått i voksen alder at jeg er en ganske sensitiv person, og når jeg har opplevd lite trivelige ting med svigermor har det preget meg litt i ettertid. Vet det er dumt og noe jeg må jobbe med.vet noen kommer til å dømme meg nå....

Det bunner litt i opplevelser jeg har hatt med henne, og de kanskje har festet seg. Å si at jeg ikke liker personligheten hennes vet jeg er skikkelig ukorrekt å si. Men slik er det nå i verden at man ikke kommer overens med alle, og en av dem kan være svigermor. Når det gjelder jul så har jeg kanskje en viss forventinger til den, men jeg synes ikke jeg og min samboer har klart å få til vår tradisjon hvis dere skjønner hva jeg mener. Det spriker, det skapes stress, forventinger og kanskje skuffelser. Men jula vet jeg at jeg skal klare, det er bare snakk om noen timer, bare så synd jeg ikke klarer å slappe av på en slik dag når hun er i nærheten. Barna våre er små nå, men jeg merker de søker lite kontakt til henne, og jeg vet ikke hva det skyldes og jeg hindrer dem ikke å være med eller leke med henne. Hun orker ikke, er mer opptatt av å prate med oss om sitt liv og gjøren 😴. Synd for henne og barna får ikke den kontakten med sin bestemor, som jeg ser at hun egentlig ønsker men ikke får til, enda vi forsøker å legge til rette for det. (Og det er jo en annen sak oppi dette)

 

TS

 

Anonymkode: 4b836...2d0

Husk at det er moren til mannen din da. Tenk selv hvordan det ville vært om det var en partner til ett av barna dine som så det om deg. Det skal være ganske graverende greier før man snakker dritt om moren til noen. Når man har en partner så svelger man kameler fordi å ikke klikke med personligheten til noen er virkelig ikke god nok grunn til å skape kaos og såre partneren sin.

Anonymkode: 29c57...525

[SoWhat?]

Hvis det kun er personligheten hennes du ikke liker, og at hun ikke har vært ubehagelig mot deg, så ville jeg aldri sagt noe til sønnen hennes. Det er jo bare sårende for ham å høre, og han vil vel bare sitte og føle på det når dere møtes. Så det vil ikke komme noe godt ut av det. Tvert i mot. 

[AnonymBruker]

Først sa jeg ingenting om stesvigerfar og svigermor, tilslutt knakk jeg og da har jeg kort fortalt gubben om alle hendelser rett etter de har skjedd. Det samlet seg opp en unormalt lang liste med mobbing over et par år. Gubben ville ikke at jeg skulle ta det opp med de, han ville heller vente å se. Så jeg ventet på bekostning av meg selv, det er grusomt å gå å grue seg til alt av besøk og feiringer. Det er grusomt å føle seg alene om en sånn sak. 

Han begynte å støtte meg mer etter hvert, støtter meg fullt ut hjemne, men det var vanskelig å sette ned foten så andre så det. Jeg begynte å ta opp en og annen hendelse direkte med både svigermor og mannen hennes. De eneste svarene jeg fikk var at stesvigerfar måtte få lov til å være seg selv, sånn er han og sånn måtte det være. Hun tok ikke tak, hun unnskyldte han, hun dyttet vekk mine følelser i det, null støtte. Han ble bare verre av å ta opp ting så alt mot meg eskalerte noe veldig. 

Tilslutt orket jeg ikke mer og sa ifra om at den mannen var ikke velkommen mer og DA kom reaksjonene på løpende bånd. Hun hadde jo fått med seg hvor ufin han hadde vært og syns det var vanskelig at jeg og han nå ikke kunne være i samme rom. Nå etter 3 år med dette, hvor hun har forsvart han i 1 år så hadde hun først dårlig samvittighet over meg etter at han ikke var velkommen. Først nå som gubben klarte å ta opp dette ordentlig med moren sin og, etter at jeg satte ned foten for å beskytte meg selv. Så først nå skjer det endringer da.

Å ikke ta opp ting med en gang går kun på bekostning av en selv. Jeg har gjort det klart her at når den mannen tar ansvar for sine handlinger så kan vi snakke om det og begynne å legge det bak oss. For akkurat nå kan ikke han huske det han har gjort og aldri om han har ment noe vondt. Dette er så brutale ting at han må ha vært bevisstløs for å ikke ha fått det med seg. 

Så jeg anbefaler deg virkelig å ta det opp med en gang. Fortell kort og konsis hva som har skjedd, selve handlingen først og deretter hvordan det føltes for deg. Gjør det hver gang så samler det seg en logg for dere begge. Med tiden vil han også begynne å se disse tingene selv, ta det opp og snakk om det uten å slenge dritt. Jeg har aldri slengt dritt for å være ufin, jeg har tatt opp handlingene som de har skjedd. 

Vi har stått samlet om saken i 2.5 år, men steget til å ta opp med egen familie skjedde jo ikke før jeg virkelig fikk nok. 

Anonymkode: e7fc5...bf3

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så vi kan bedømme om det er god nok grunn til å ikke like henne? 

Anonymkode: 80319...ab2

Nei, så vi kan få lese om dramaet. Det er jo derfor vi bruker forumet? 

🤷‍♀️

Anonymkode: 5dd48...da7

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Først sa jeg ingenting om stesvigerfar og svigermor, tilslutt knakk jeg og da har jeg kort fortalt gubben om alle hendelser rett etter de har skjedd. Det samlet seg opp en unormalt lang liste med mobbing over et par år. Gubben ville ikke at jeg skulle ta det opp med de, han ville heller vente å se. Så jeg ventet på bekostning av meg selv, det er grusomt å gå å grue seg til alt av besøk og feiringer. Det er grusomt å føle seg alene om en sånn sak. 

Han begynte å støtte meg mer etter hvert, støtter meg fullt ut hjemne, men det var vanskelig å sette ned foten så andre så det. Jeg begynte å ta opp en og annen hendelse direkte med både svigermor og mannen hennes. De eneste svarene jeg fikk var at stesvigerfar måtte få lov til å være seg selv, sånn er han og sånn måtte det være. Hun tok ikke tak, hun unnskyldte han, hun dyttet vekk mine følelser i det, null støtte. Han ble bare verre av å ta opp ting så alt mot meg eskalerte noe veldig. 

Tilslutt orket jeg ikke mer og sa ifra om at den mannen var ikke velkommen mer og DA kom reaksjonene på løpende bånd. Hun hadde jo fått med seg hvor ufin han hadde vært og syns det var vanskelig at jeg og han nå ikke kunne være i samme rom. Nå etter 3 år med dette, hvor hun har forsvart han i 1 år så hadde hun først dårlig samvittighet over meg etter at han ikke var velkommen. Først nå som gubben klarte å ta opp dette ordentlig med moren sin og, etter at jeg satte ned foten for å beskytte meg selv. Så først nå skjer det endringer da.

Å ikke ta opp ting med en gang går kun på bekostning av en selv. Jeg har gjort det klart her at når den mannen tar ansvar for sine handlinger så kan vi snakke om det og begynne å legge det bak oss. For akkurat nå kan ikke han huske det han har gjort og aldri om han har ment noe vondt. Dette er så brutale ting at han må ha vært bevisstløs for å ikke ha fått det med seg. 

Så jeg anbefaler deg virkelig å ta det opp med en gang. Fortell kort og konsis hva som har skjedd, selve handlingen først og deretter hvordan det føltes for deg. Gjør det hver gang så samler det seg en logg for dere begge. Med tiden vil han også begynne å se disse tingene selv, ta det opp og snakk om det uten å slenge dritt. Jeg har aldri slengt dritt for å være ufin, jeg har tatt opp handlingene som de har skjedd. 

Vi har stått samlet om saken i 2.5 år, men steget til å ta opp med egen familie skjedde jo ikke før jeg virkelig fikk nok. 

Anonymkode: e7fc5...bf3

Uff, høres ikke ut som en bra mann! Hvordan har han mobbet deg? Hva er det han har gjort?

Anonymkode: b1cbf...458

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Advarsel! Er du lei av svigermødretråder - finn en annen tråd! 😅

Enkelt og greit, over flere år har det pågått, jeg bare klarer ikke svigermor. Det ligger i lufta, men jeg snakker ikke om det til min samboer. Jeg har hatt noen episoder med henne som ikke har ikke vært trivelige, da har jeg letta litt på sløret til min samboer, men jeg ser han blir såra. Såklart. Vi nærmer oss jul, og det er svigers tur til å være hos oss, og jeg synes det bare er et ork, men klarer ikke sette ordentlig ord på eller si til min samboer hva jeg egentlig tenker og føler. Noen gode råd der ute?

Anonymkode: 4b836...2d0

Hva er det du ikke klarer med svigemor? Hva vil en episode være?

Enklere å gi råd når man vet hva man skal gi råd om

Anonymkode: b1cbf...458