Først og fremst til dere med små barn

[Gjest Anonymous]

Jeg er ei relativt nysingel, ung dame (22) med lite barn (1). Har alltid vært i forhold men er ikke redd for å være alene. Men lurer på en ting.. Er det veldig mye vanskeligere å finne en kjæreste når man har barn? Tenker litt fram i tid nå altså.. Er ikke interessert i å involvere meg i noe forhold før jeg er rimelig sikker på at det kan fungere på lang sikt. Og det krever jo mer av partneren. Ikke alle unge menn som er klare for å steppe inn i rollen som "reservepappa". Og man har et ansvar ovenfor barnet sitt, det er ikke stas å dra inn nye menn for korte perioder. Er kanskje en ide å holde barnet utenfor den første perioden og introdusere de for hverandre når det har gått en tid? Jeg kan jo legge til at jeg og faren til barnet har delt omsorg (og et helt ok forhold).Noen med erfaring/synspunkter?

[Robban43]

Av erfaring så mener jeg følgende:

Det er bare positivt at du helt fra starten innlemmer barna/barn nettop fordi barna er jo tross alt en del av deg å en mulig partner MÅ ta dette inn over seg. Det er ikke slik at han/henne kun kan være sammen med deg uten å ta del i dine barn. Nettop derfor styrer du kanskje unna de som KUN vil ha deg men ikke det mest dyrebare du har. BARN.

Er sjøl innvolvert i ei dame som hadde to barn fra før. Det viktigste dette har lært meg er at selv om du vil eller ikke så er du en del av barna å det er tross alt viktigst med hvordan barna har det i ett forhold mellom voksne eller hvordan de voksne har det. Ett eksempel er dattera til henne som jeg traff når hun var 2 år hun er 10 i dag. Jeg omtales som PAPPA selv om hun har ukentlig samvær med sin biologiske far. Dette gir også meg en bekreftelse på at det jeg gjør/har gjort faktisk betyr noe for henne.

Så derfor mitt råd: IKKE UTELAT BARNA

[Gjest Anonymous]

Tror unge menn kvier seg litt??Ikke noe særlig å komme hjem til mor med ny dame og ferdige barn?

[Gjest Bjørnsdatter]

Det tror jeg er opp og ned - vet om flere som synes det er veldig greit å få "ferdig pakkeløsning", bare dama er den rette! Men dette gjelder kanskje menn som er litt eldre (de jeg kjenner som har funnet seg dame med barn er i slutten av 20-åra). Når gutta er 22-25 er de ofte mer opptatt av å feste og "leve livet", er min erfaring.

[Gjest SumoBryter]

Du må i allefall ikke miste håpet Jeg hadde to barn og jeg fant noen jeg, jeg var 25 og han var 25 4mnd. yngre enn meg faktisk.

[Gjest Anonymous]

dette går vel begge veier. Jeg hadde sprunget på dør, om en dame jeg datet hadde unger. Jeg vil da leve livet og ha det gøy. Unger er en fin metode å ødelegge dette på..

[Gjest Chrizzy]

dette går vel begge veier. Jeg hadde sprunget på dør' date=' om en dame jeg datet hadde unger. Jeg vil da leve livet og ha det gøy. Unger er en fin metode å ødelegge dette på..[/quote']

Ja det er klart noen har det sånn, men vi mennesker legger jo mye forskjellig i å ha det gøy da (dette handler kanskje om alder også). Ei med barn vil vel neppe ha et forhold til en fyr som bare vet om en måte å ha det "gøy" på, he he så du hakke sjangs

[Gjest Anonymous]

dette går vel begge veier. Jeg hadde sprunget på dør, om en dame jeg datet hadde unger. Jeg vil da leve livet og ha det gøy. Unger er en fin metode å ødelegge dette på..

Ja og det er jo bare fint for da ville forholdet aldri fungert alikevel.

[Gjest Anonymous]

Av erfaring så ville jeg holdt ungene utenfor en stund. Til jeg viste det ville bli noe mer en en flørt. Unger knytter seg lett til nye mennesker og nye onkler annenhver uke er vel ikke å foretrekke.

[Gjest Anonymous]

Trådstarter her.

Av erfaring så ville jeg holdt ungene utenfor en stund. Til jeg viste det ville bli noe mer en en flørt. Unger knytter seg lett til nye mennesker og nye onkler annenhver uke er vel ikke å foretrekke.

Akkurat dette jeg er litt bekymret for...

Men som andre delvis har sagt: man oppdager vel relativt raskt om fyren er åpen for barn eller ikke. Og er han ikke det, har ikke forholdet en sjanse og det er bare å slutte av der og da. Det finnes vel en eller annen der ute. Og jeg har det for all del ikke travelt!

[Gjest Anonymous]

Du kan jo fortelle mannen om barnet selv om han ikke får møte barnet. Så kan han selv få velge om han er klar for en ferdigpakke eller ikke før barnet involveres.

[Gjest ii Fiona]

Si det tidlig, iallfall. Stikker han, har du fort en grov sortering av hva du burde gidde å kaste bort tiden din på!

Og ja, det er tøft å finne noen som er verdt det. Ikke så ille for min del som er tredve, jeg treffer jo voksne menn stort sett (men du treffer noen umodne eksemplarer fra tid til annen seff) men jeg kan tenke meg det kan bli en utfordring å møte en på egen alder som føler seg helt klar. Men det er jo individuelt, og som sagt; det blir jo litt manndomsprøven da, når du forteller det.

Angående å involvere barnet, så synes jeg ikke du skal gjøre det i det hele tatt før du er sikker på dere går noen vei sammen. Særlig den alderen barnet ditt er i, med mer enn nok å lære av de nære relasjonene, deres oppdelte liv og besteforeldre etc.

Å blande sitt eget voksen liv inn i barna sitt liv synes jeg generelt lite om, særlig når ungene er så små. Jeg har en som snart er fem, og kunne tatt en turdag eller noe med en jeg datet hvis det var aktuelt, sagt det var en venn. Men jeg ville gjort det for å teste kjemien og for å introdusere sakte men sikkert, og jeg ville absolutt ikke gjort det til en vane; av typen inkludere det i livet vårt som en fast greie, eller ta med kjæresten på hver minste ting i livet vårt - før det var en mer sikker "enhet". Og jeg gjorde det aldri når han var liten, det er først nå jeg ville vurdert det. Av en grunn til - de små plaprer om alt og ingenting, og det kan være irriterende nok med de fordommene som er mot alenemødre om ikke poden skal ramse opp ulike navn ved familiemiddager etc

Ser vel mer enn nok av dem som i desperasjon over voksen input drasser med seg ungene på stort og smått, og det er generelt en uting, synes jeg... det er tøft å være alene, men en skylder barna å huske å skille på hva som er hva. Og det er forskjell på barn og voksne.

Kjempefint at dere samarbeider bra; det er helt grunnleggende for barnet :-) Og ikke minst - hvis du er 22 nå, betyr det at du har 60 år igjen - som du sier, hvem i all verden har det travelt?!

Nyt livet og barnet ditt du :-)

[Gjest Leola]

Gjest skrev:

Tror unge menn kvier seg litt??Ikke noe særlig å komme hjem til mor med ny dame og ferdige barn?

Hvis en mann er redd for å komme hjem til mor med sin kjæreste som er enslig mor - da er han ikke mye til mann. Til og med Dronning Sonja har akseptert det