Unngår han meg?

[Gjest Dazed]

Hmm.. Vet ikke hvor jeg skal begynne...

Han er hjemme i påsken. Kom forrige fredag. Jeg sov hos han fra fredag til tirsdag, men jeg var hjemme noen timer hver dag. På onsdag var han på byen, på torsdag var han på byen, i går daffa han og i dag skal han også på byen.

Jeg har foreslått at vi skal finne på noe, før han drar opp til trondheim igjen. Men når jeg spør hva han skal etc, så sier han bare "får se. Vet ikke ennå" Men det blir aldri til at vi finner på noe. Det er alltid noe annet han heller vil gjøre.

Jeg føler egentlig at han tror han kan komme og gå som han vil. Jeg er lei av og ta initiativ når han til stadig velger bort meg for å more seg på byen eller hva det måtte være. Skulle nesten tro han ikke vil møte meg..

Vi hadde egentlig planer på torsdag, siden da skulle han bare se en film med kamerater, så da kunne han kanskje komme en tur til meg etterpå, men akk ja, de dro på byen i stedet. Også sa han at han kanskje skulle ta taxi til meg etterpå, men nei, det gjorde han ikke. Riktig nok er det dyrt med taxi, siden det er over en mil til meg fra byen.

Jeg blir så irritert. Jeg vil tilbringe tid med gutten min før han drar og blir borte i 2 måneder. Men ser ikke ut til at han gidder å være med meg? Jeg er lei av og være second best

[Gjest Anonymous]

Om du er lei av å være second best, så bør du la vær å være det.

[Gjest Dazed]

Om du er lei av å være second best' date=' så bør du la vær å være det.[/quote']

Og dvs. At jeg bør gjøre det slutt? skjønte ikke helt hva du mente nå

[Gjest Hilde K S]

Var meg som skrev første innlegget.

Jeg mente at dersom du er lei av å ha det slik, bør du ikke ha det slik. Om du velger å si i fra til kjæresten din om hva du forventer eller om du gjør det slutt, er ditt valg.

(Tre om i en setning, hurra for min gode grammatikk!)

Du kan i alle fall ikke gå rundt å føle deg som nummer to. I lengden er det utmattende.

[Gjest gjesta]

Hvor lenge har dere vert sammen?

Hadde blitt skuffet om jeg ble nedprioritert hele tiden.

Dere hadde avtale på torsdag, men han går heller ut med guttaa, og ikke bare torsdagen..

Syns du bør høre med ham om han er interessert i et forhold med deg.

Du fortjener bedre syns jeg..

[Gjest Dazed]

Ja, det er det. Skulle tro jeg er et slik "jaja, hakke noe annet å gjøre. så da duger det"

Akkurat nå kan han bare dra til trondheim og bli der.

Gidder heller ikke ta kontakt eller initiativ til å finne på noe, når han er på den måten

[Gjest gjesta]

Ja, det er det. Skulle tro jeg er et slik "jaja, hakke noe annet å gjøre. så da duger det"

Akkurat nå kan han bare dra til trondheim og bli der.

Gidder heller ikke ta kontakt eller initiativ til å finne på noe, når han er på den måten

Uff.. men hvor lenge har dere vert sammen?

Har han kanskje blitt såra i et tidligere forhold?

[Gjest Dazed]

Uff.. men hvor lenge har dere vert sammen?

Har han kanskje blitt såra i et tidligere forhold?

Har ikke vært sammen mer enn en mnd nå, slik ca. Men har vært sammen en gang før. på ca 5 mnd.

Ja han har blitt såra skikkelig før. Twice av samme dame.

[Gjest Anonymous]

Du lå over hos han endel dager og fikk se han mye da.

Det er jo ikke rart at han vil være med vennene sine, hvis han møter dem like sjeldent som han møter deg.

At han har lyst til å være litt helt alene en stund er også forståelig, hvis han har brukt mye tid på å være med deg og de andre han ikke har sett på en stund.

Men jeg synes det er rart at han sier "Vet ikke" og "Vi får se" når du foreslår at dere kan finne på noe sammen.

Kan ikke du også være med ut på by`n hvis han skal det flere ganger før han reiser?

Når ble han "avvisende"? Kan du ha sagt noe som gjorde han sint, frustrert etc?

En måte å finne ut av ting på: Prat med han...

Kommunikasjon er viktig

[Kløna]

Unngår han deg?

Synd å si det... men JEPP, enkelt og greit. Han er ikke verdt det alikevel

[Gjest seroxata]

hmmm... prat med han! Blir ikke b edre av å holde det inne, og om du er redd for å ta det opp med han fordi du tror han vil gå, da er han ikke verdt det! Men kan være det er noe så uskyldig som at han vil se kameratene sine litt også, og det er det..

Men igjen, jeg ville sett mest mulig til min kjæreste om jeg hadde noen, og skulle dra bort 2 måneder..

[Blueberry]

Du lå over hos han endel dager og fikk se han mye da.

Det er jo ikke rart at han vil være med vennene sine, hvis han møter dem like sjeldent som han møter deg.

At han har lyst til å være litt helt alene en stund er også forståelig, hvis han har brukt mye tid på å være med deg og de andre han ikke har sett på en stund.

Men jeg synes det er rart at han sier "Vet ikke" og "Vi får se" når du foreslår at dere kan finne på noe sammen.

Kan ikke du også være med ut på by`n hvis han skal det flere ganger før han reiser?

Når ble han "avvisende"? Kan du ha sagt noe som gjorde han sint, frustrert etc?

En måte å finne ut av ting på: Prat med han...

Kommunikasjon er viktig

Signerer dette innlegget. En ting jeg har opplevd er at det nytter ikke å spørre en mann om han vil finne på noe. Man må komme med et eller to konkrete forslag.

Men, stå på krava dame! Si ifra! Menn er ikke tankelesere.

[Gjest Dazed]

Signerer dette innlegget. En ting jeg har opplevd er at det nytter ikke å spørre en mann om han vil finne på noe. Man må komme med et eller to konkrete forslag.

Men, stå på krava dame! Si ifra! Menn er ikke tankelesere.

Jepp! og han ville bare se kameratene sine. Er bare jeg som er litt paranoid

[Gjest gjesta]

Kanskje han er litt redd for å bli såra..

Kanskje han bare vil være litt med kompiser.

Uansett, du fortjener et svar.

Det eneste du kan gjøre er å snakke med ham, så

du ikke fortsetter å lure & være misfornøyd..

[Gjest Dazed]

Kanskje han er litt redd for å bli såra..

Kanskje han bare vil være litt med kompiser.

Uansett, du fortjener et svar.

Det eneste du kan gjøre er å snakke med ham, så

du ikke fortsetter å lure & være misfornøyd..

Det er vel på Topp 5 listen over ting jeg har tatt opp flere ganger. Han gjør meg usikker fra dag til dag. Da vi faktisk ikke treffes ofte, fordi han studerer i trondheim.

Og jeg sa det til ham i går, at jeg er en smule paranoid etter alt vi har vært igjennom, og han er også redd for å bli såra, enten han innrømmer det eller ei. Forventer ikke at noen skal vrenge sjela si til meg.

Men all tvil forsvinner heldigvis når vi er sammen. Det er da han gjør ting som han ikke får satt ord på, eller klarer å si.