Stor aldersforskjell på søsken

[AnonymBruker]

Jeg har to barn på 9 og 11 år, og jeg og samboeren (ikke BF) har bestemt oss for å prøve å få et felles barn. Men samtidig har jeg et litt ambivalent forhold til det, ikke fordi jeg ikke vil ha barn eller starte på nytt, men fordi jeg er redd for at aldersforskjellen rett og slett vil bli for stor mellom barna. Er det noen her som har erfaringer med enten å ha veldig mye eldre eller yngre søsken? Eller har fått barn med så stor aldersforskjell selv? Hvordan påvirker dette forholdet mellom barna? 

Anonymkode: def34...e46

[AnonymBruker]

Jeg har barn på 8 og 16 år. 

Det har fungert over all forventning, 16 åringen er et godt forbilde og tålmodig storesøsken mens 8 åringen forguder storesøsken og har noen hen kan stole på utenom oss foreldre. 

Men det blir jo ikke det typiske søskenforholdet, de eldre søsknene blir mer som onkel og tante om du skjønner hva jeg mener 

Anonymkode: 6a258...101

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har barn på 8 og 16 år. 

Det har fungert over all forventning, 16 åringen er et godt forbilde og tålmodig storesøsken mens 8 åringen forguder storesøsken og har noen hen kan stole på utenom oss foreldre. 

Men det blir jo ikke det typiske søskenforholdet, de eldre søsknene blir mer som onkel og tante om du skjønner hva jeg mener 

Anonymkode: 6a258...101

Ja, det er det jeg er redd for. Har liksom tenkt at 8 år er maks aldersforskjell som er «innafor» om du skjønner, men her blir jo den største aldersforskjellen evt 12 år.. 

Anonymkode: def34...e46

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er det jeg er redd for. Har liksom tenkt at 8 år er maks aldersforskjell som er «innafor» om du skjønner, men her blir jo den største aldersforskjellen evt 12 år.. 

Anonymkode: def34...e46

Hvilke problemer ser du for deg at dette kan føre til da? 

Jeg tenker bare at en baby i denne situasjonen vil bli en sånn skjønn attpåklatt som har masse folk i familien å støtte seg til og som forguder baby. Blir muligens litt bortskjemt men det ordner seg. 

Anonymkode: 6a258...101

[AnonymBruker]

Min eldste var 15 år da jeg ble gravid med minstemann. De har samme far og det er flere søsken mellom de slik at aldersforskjellen mellom yngste og nest yngste er 4 år. 

Nå har eldste barn flyttet hjemmefra og yngstemann er fire. Sammenlignet med de andre barna mine så kan jo ikke disse to si at de har «vokst opp sammen» i og med at eldste alltid har vært en «voksen» sett gjennom minstens øyne, men jeg synes likevel at de har stor glede av hverandre. Hver gang den eldste kommer hjem lager hun masse planer for hva hun skal gjøre med minsten og minsten forguder henne. 

Det som er fordelen med å ha eldre barn når søskenflokken utvides er at man kan ha en mye mer åpen dialog med de. Snakk med de om hva som vil bli annerledes når det kommer et spedbarn i familien og trygg dem på hva som ikke vil bli annerledes. 

Mine eldste barn elsker å hjelpe til med de små og synes det er gøy å få lov å ta ansvar. Likevel har jeg vært bevisst på at det ikke skal bli for mye. Jeg overlater ikke baby eller småbarn alene med de, det kan fort bli overveldende hvis det skjer mye på en gang (sult, bæsj, trass og trøtt), men roser de masse hvis de vil hjelpe til med å mate, skifte og legge. 

I og med at du har en ny mann så ville jeg også snakket med han om hva det krever å ha en baby i tillegg til at du skal følge opp de eldre barna. Alfa og omega for at alle skal trives er at han stiller opp for baby når du trenger alenetid med dine eldste barn. 

Anonymkode: 681cc...e9f

[AnonymBruker]

8 år mellom samboereren min og broren hans, de har ikke noe godt forhold. Men også 8 år mellom min venninne og hennes søster, de har veldig godt forhold. 

Jeg tror søskenforhold går mer på personlighetene til søskene og kjemien i familien, enn aldersforskjell   og min samboer har ikke tatt noe «skade» av å ha lite forhold til sin storebror, for sånn har det alltid vært for han, så han vet jo ikke noe annet.

Anonymkode: e98f8...bce

[AnonymBruker]

Kjenner en som har en storebror som er 12 år eldre enn henne og hun har en lillebror som er 7 år yngre. Ganske stor forskjell mellom eldste og yngste.. De har et veldig nært forhold alle tre og bruker mye tid sammen. Selv har jeg en bror som er 3 år eldre og vi har ikke noe nært forhold. Vi vil helst ikke ha noe med hverandre å gjøre. Som noen andre har sagt tidligere her så har alderen ikke så mye å si.. det går med på personligheter og om man passer sammen

Anonymkode: 548fe...4e3

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er det jeg er redd for. Har liksom tenkt at 8 år er maks aldersforskjell som er «innafor» om du skjønner, men her blir jo den største aldersforskjellen evt 12 år.. 

Anonymkode: def34...e46

Hvorfor er du redd for det? Fordi det ikke er et "ekte" søskenforhold?

VI har mange barn, minste aldersforskjell er 15 måneder og største aldersforskjell er 18 år. Det er klart at typen søskenforhold er forskjellig, delvis på grunn av alder, men det er ikke noe av det som er "dårlig". Det er bare annerledes. De eldste får litt heltestatus for de yngste, og småbarna synes det er utrolig stas å bli tatt med på kino, café osv av de store.

Et annet og veldig spesielt forhold er det mellom jentene mine på 19 og 10. Det er bare gutter i midten, og de to jentene er forbausende mye sammen. Jeg tror tiåringen nesten er mer glad i å drøfte problemer og spørsmål med storesøster enn med meg  

De som krangler mest, er det fem år mellom. Det går nokmest på personlighet, mer enn at akkurat fem år er en dum aldersforskjell.

Eldste sønnen har uttrykt bekymring for om han mister forholdet til småsøsknene når han blir voksen og flytter ut. Men som jeg sier, hvis han ønsker å ha et godt forhold til dem, må han og vi sørge for at de tilbringer tid sammen. Det er ikke mer hokus pokus enn det.

For foreldre er det fantastisk å få baby med store barn. Så mye hjelp og interesse! Våre minste bader i oppmerksomhet og kjærlighet, fra flere enn oss foreldre. Det er en stor gave til dem. Til gjengjeld blir de store bevisstgjort sine roller som forbilder, og de har vokst veldig på å ha yngre søsken som ser opp til dem og "lærer om livet" av dem.

Jeg ser absolutt bare fordeler for alle parter i å ha en spredt søskenflokk. Det eneste vi har vært bevisste på er at de store også skal få ha sin alenetid med oss foreldre, hver for seg, og at de ikke skal bli brukt som ekstraforeldre. Disse to siste tingene tror jeg betyr mye for om det å ha bittesmåsøsken blir en positiv eller negativ opplevelse for de store.

Som forelder kan man uansett ikke "bestemme" at søsken skal ha et tett og nært forhold livet ut. Vi kan legge til rette for det, men det er ikke sikkert det kommer til å skje, uansett aldersforskjell.

Anonymkode: cd7d4...b3a

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror søskenforhold går mer på personlighetene til søskene og kjemien i familien, enn aldersforskjell   og min samboer har ikke tatt noe «skade» av å ha lite forhold til sin storebror, for sånn har det alltid vært for han, så han vet jo ikke noe annet.

Anonymkode: e98f8...bce

Helt enig med deg, aldersforskjellen har ikke noe å si for om det blir et godt forhold mellom søsknene. Det har jeg sett mange eksempler på. Jeg selv har to yngre søstre, ei som er nesten 2 år yngre og ei som er 9 år yngre. Vi som er nærmest i alder hadde stor glede av hverandre når vi var barn, men nå i godt voksen alder er det vi med den største aldersforskjellen som er nærmest, for vi er faktisk bestevenninner. Med henne gikk jeg gradene fra å være "minimamma", kul storesøster, "rådgiver" og venninne    har også sett noen eksempler på at søsken som er tette i alder lettere blir misunnelige/ sjalu dersom den ene er flinkere, penere, mer populær osv.  Slike ting er lettere å takle når aldersforskjellen er stor, siden man ikke er helt på samme sted i livet. 

Anonymkode: e5b72...5af

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn på farssiden, men moren min fikk to nye barn da jeg var 11 og 13 år. Jeg fikk ikke den oppfølgingen jeg trengte som tenåring. Jeg gikk for lut og kaldt vann  ingen leksehjelp eller emosjonell støtte. Som storesøster synes jeg det var kjempetøft å få to søsken når jeg nærmet meg tenårene og aldri hadde hatt søsken før. Vi fikk ikke et vanlig søskenforhold, aldersforskjellen ble alt for stor. Jeg flytter hjemmefra når disse barna var 9 og 7 år. Dette at jeg ble overlatt til meg selv og ikke hadde grenser å forholde meg til, hadde jo også med min mors foreldreferdigheter. Hun ble alenemor igjen da mine søsken var 4 og 2 år. 

Anonymkode: 922d5...133

[Ulrikke]

10 år mellom mitt eldste stebarn og vårt felles barn. Det har gått utrolig fint! Han var vant til å ha yngre søsken, har alltid stilt opp for henne, hentet henne, lekt med henne, kommer innom egentlig mer for å være sammen med henne enn med oss 😉 Hun har forgudet ham siden hun var knøttliten. 

Nå er de 13 og 23 og selv om de selvfølgelig ikke har "jevngamle søsken" - kontakt så har de god kontakt også nå som den yngste er eldre og den eldste bor på andre kant av landet pga jobb. 

Jeg tenkte også at 10 år var for mye, men selv om det ble annerledes så har det vært veldig fint for dem begge! 

[AnonymBruker]

Jeg er 18 år eldre enn min yngste lillesøster, 3 år eldre enn min andre lillesøster. Jeg har et veldig godt forhold til begge to! Selv har jeg et barn på 5, min samboer har to på 9 og 7 år. Vi planlegger felles barn, men det blir ikke før om tidligst 1 år (starte prøvingen da). Så her blir det da minst 11, 9 og 7 års aldersforskjell, men det tror jeg blir bra. Da har vi eldre barn som gjerne vil hjelpe til!

Anonymkode: c5c14...197

[AnonymBruker]

10 år mellom mine, datter er eldst. De har veldig godt søskenforhold. Er sammen mye og elsker hverandre høyt.

Anonymkode: fc6d5...6d4

[AnonymBruker]

Har en storesøster og en storebror som er 12 og 9 år eldre enn meg, jeg måtte bli forholdsvis voksen før vi fikk noe til felles og kunne være sammen. Men nå som jeg er i slutten av 20-åra er vi gode venner 😊

Anonymkode: ce6c6...5e7

[AnonymBruker]

Har ikke erfaring selv men søsteren min har to stebarn på 16 og 12 og deres småsøsken er 2 og 4, de har et veldig bra forhold alle søskene.

De store passer på og hjelper mye med de små, har gjort siden de var babyer.  Og de små forguder sine store søsken. 

 

Anonymkode: dee50...969

[Gjest Letsgo!]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har to barn på 9 og 11 år, og jeg og samboeren (ikke BF) har bestemt oss for å prøve å få et felles barn. Men samtidig har jeg et litt ambivalent forhold til det, ikke fordi jeg ikke vil ha barn eller starte på nytt, men fordi jeg er redd for at aldersforskjellen rett og slett vil bli for stor mellom barna. Er det noen her som har erfaringer med enten å ha veldig mye eldre eller yngre søsken? Eller har fått barn med så stor aldersforskjell selv? Hvordan påvirker dette forholdet mellom barna? 

Anonymkode: def34...e46

De største vil nok glede seg over den minste og motsatt. Dessuten blir de alle voksne en dag. Du har null og niks å bekymre deg for.

[Nordblomst]

Var 15 år og lillesøster var 9 når minstelillesøster kom til verden. Gikk helt fint. Vi har supre søskenforhold, og den minste var veldig velkommen💘

Gå for det, du!

[AnonymBruker]

Det er 12år mellom meg og min yngste søster. Jeg passet henne mye når hun var liten, samt hadde henne ofte i helger etter at jeg flyttet ut, og hun var lenge den jeg elsket høyest i verden. Vi har alltid hatt tett bånd, men det er først etter at hun ble myndig at vi har fått et søskenforhold (selv om jeg fortsatt føler en del moderlig omsorg for henne).

Min far startet på et nytt kull når jeg var 25år, og de vil jeg aldri få et nært forhold til. Føler ikke meg som hverken søster eller tante for dem, men jeg prøver å legge til rette for at de skal få et godt forhold til mine barn.

Anonymkode: 2b0a2...075

[AnonymBruker]

Jeg har en 15 åring, en 3 åring og en 1 åring. Eldste har stor glede av sine søsken og hjelper gjerne til i hverdagen. Men nå har hun alltid ønsket seg søsken så for henne var det en stor glede å få to små i hus. 

Eneste negative jeg kommer på er at jeg er nå litt mer utilgjengelig for eldste. Men prøver så godt jeg kan å ha egentid med henne når vi har mulighet. Men dette har vi en dialog på. Blir nok lettere for deg som har to store og får en liten. 

Anonymkode: 831d4...b60

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar  .  Jeg vet at man man ikke kan bestemme på forhånd hvordan søskenforholdet skal være, men grunnen til at jeg er ambivalent til aldersforskjellen er at mine to har småsøsken hos pappaen og ser på det som nærmest et "fristed" å komme hit hvor det kun er de to. Hører stadig de sier ting som at; Hos pappa får vi ikke lov til sånn og slik pga småsøsken, hos pappa kan vi ikke ha besøk av flere kompiser pga småsøsken etc. Og når aldersforskjellen blir så stor er jeg redd for at en ny baby skal nærmest bli et enebarn og ikke som en del av søskenflokken, og er redd de jeg har fra før vil føle at de ikke får senke skuldrene her heller (selvom jeg ikke ville latt småsøsken være til hinder for det pappaen lar setter opp hinder for pga småsøsken). 

Anonymkode: def34...e46