Gått tom for unnskyldninger for å slippe å omgåes venner..

[AnonymBruker]

Jeg er 30 år, og livet er litt utfordrende for tiden.. Føler meg litt nede og deppa, men hatt det slik før og det pleier å gå over.

Jeg bruker tid på barn og kjæreste, men jeg orker nesten ikke å omgåes venner lenger. Hver gang jeg har en barnefri helg, er det mas med én gang. "Bli med ut i helga? Finne på noe i helga?" Og alt jeg har lyst til, er å være hjemme, alene, se på Netflix, gjøre noe med kjæresten, eller ikke gjøre noen ting.. Er ikke det lov? Å prioritere som man selv vil? Jeg orker ikke å fly på byen eller møte noen, med mindre vi skal noe spes. Som å se en spes film på kino, spise ett spes sted, el. 

Jeg har spesielt én venninne som tapper meg helt for energi og vi har kjent hverandre siden barndommen. Jeg føler kanskje vi har vokst litt fra hverandre, men det føler visst ikke hun. Uansett hvor unnvikende jeg prøver å være, gir hun ikke opp. Og jeg orker ikke å bli uvenner med henne.

Hun gir meg alltid dårlig samvittighet for å si nei til ting, men jeg har bare ikke energi eller lyst til å prioritere henne så mye som hun vil. Nå har hun bedt meg og ett par stk til, på å hjelpe til med noe neste helg, og jeg orker virkelig ikke å tenke på det, men føler ikke at jeg har noe god unnskyldning for å slippe heller. Men Gud forby om jeg går ut av huset med kjæresten den helgen, DA skal jeg få dårlig samvittighet..

What to do? Nå gruer jeg meg til hver gang jeg har barnefri, fordi jeg må late som jeg har planer for å slippe å omgåes venner.. 

Anonymkode: 2eca4...f3a

[TheGirlWhoWaited]

Nå som du har blitt 30 år så må du da kunne klare å være ærlig om dette og ikke finne på unnskyldninger??

[AnonymBruker]

Dette er nordmenn i et nøtteskal. De isolerer seg selv og ender opp uten venner og familie de kan lene seg på. Ved brudd er isolasjonen endelig

Anonymkode: 7a853...f4b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, TheGirlWhoWaited skrev:

Nå som du har blitt 30 år så må du da kunne klare å være ærlig om dette og ikke finne på unnskyldninger??

Skulle tro det. Men problemet ligger nettopp der; at jeg er så nede og i min egen verden for tiden, at jeg orker ikke å skape konflikter. Og konflikter blir det visst i min omgangskrets, når man avviser folk og prioriterer seg selv.

Anonymkode: 2eca4...f3a

[AnonymBruker]

Hvorfor kan du ikke inviterer venninna di hjem til deg å se på netflix med henne eller gå en tur eller noe annet rolig? Det eneste du oppnår med å drite i venninner og bare prioritere kjæresten, er at du ikke har en kjeft om han går fra deg. Venner er viktig. 

Anonymkode: 735a8...1e5

[TheGirlWhoWaited]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Skulle tro det. Men problemet ligger nettopp der; at jeg er så nede og i min egen verden for tiden, at jeg orker ikke å skape konflikter. Og konflikter blir det visst i min omgangskrets, når man avviser folk og prioriterer seg selv.

Anonymkode: 2eca4...f3a

Så ingen i vennekretsen din har blitt voksne altså?
Herlighet...

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kan du ikke inviterer venninna di hjem til deg å se på netflix med henne eller gå en tur eller noe annet rolig? Det eneste du oppnår med å drite i venninner og bare prioritere kjæresten, er at du ikke har en kjeft om han går fra deg. Venner er viktig. 

Anonymkode: 735a8...1e5

Men jeg prioriterer ikke kjæresten heller, han jobber hele tiden, så jeg velger egentlig kun meg selv! Jeg har ikke lyst på besøk, jeg har ikke lyst å gå ut.. Hvordan forklare det uten at venner tar det personlig? Det er bare de siste mnd'ene jeg har følt det sånn som dette og vil være i fred..

Anonymkode: 2eca4...f3a

[AnonymBruker]

Bare si du har planlagt å tilbringe tid med kjærsten. Det er jo heller ingen unnskyldning.

Anonymkode: b6fd0...c43

[AnonymBruker]

Herregud, såklart er det lov, og normalt. Venner er sisteprioritet når man har en familie og et lykkelig samliv. Jeg sier enkelt og greit "det passer ikke, er opptatt. har planer". Noe mer enn det trenger man ikke si. Har jeg fri, vil jeg såklart være med kona - ikke kompisser. 

Anonymkode: fedcf...f00

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg prioriterer ikke kjæresten heller, han jobber hele tiden, så jeg velger egentlig kun meg selv! Jeg har ikke lyst på besøk, jeg har ikke lyst å gå ut.. Hvordan forklare det uten at venner tar det personlig? Det er bare de siste mnd'ene jeg har følt det sånn som dette og vil være i fred..

Anonymkode: 2eca4...f3a

I perioder har jeg det slik, spesielt når det har vært mye som skjer og hodet er «helt fullt». Jeg har da behov for å være for meg selv, rett og slett for å forebygge ny «utbrenthet» og full depresjon.

Dette har jeg fortalt mine venner, og jeg slipper da å finne på unnskyldninger for ikke å møtes, fordi de vet at jeg ikke avviser dem personlig - og de vet at jeg stiller igjen når slike perioder er over. Jeg råder deg derfor å si det som det er til de nære vennene dine, at du ikke har overskudd akkurat nå for tiden, og at du har behov for å hente deg inn alene. Ikke alle mennesker kobler av og får overskudd sammen med andre når men er sliten.

Anonymkode: acd54...c9a

[Gjest O.G.]

Du har lov å gjøre som du vil. men hvis du fortsetter med å gi blanke i venninnene dine så vil de ikke være der for deg den dagen det er over med kjæresten din. 

[Husholdning1]

Hva med å si at du er litt sliten for tiden, men at du gleder deg til å være mer med venninner når det bedrer seg?

[AnonymBruker]

Du sier bare enkelt: Nei takk, jeg er opptatt. Kanskje vi sees en annen dag.

Det er utrolig viktig å prioritere seg selv, egentid. Etter en uke med jobb så er lør/søndag hviledag. Så her må du sette egne grenser! Si fra på en ordentlig måte. Men de fleste tørr jo ikke si fra at de vil slappe av alene, for i Norge er det jo forbudt å gjøre noe alene. Da er man automatisk ENSOM og ASOSIAL.

Slik er det å leve i et konformt saueflokk land...

Ta kontrollen over ditt eget liv, ta konsekvensene av dette. Ikke bruk tid på mennesker du ikke vil, uansett.

Anonymkode: 0cada...e69

[Gliffy]

Kjære vene, at du har venner som vil finne på ting med deg er et privilegium. Syns det er trist at du beskriver det som mas og som at vennene dine er til plage og bry for deg. De spør om å finne på ting fordi de liker deg og vil være sammen med deg, ikke for å være kjipe.

Dersom disse folkene er gode venner bør det gå helt fint å forklare at du er sliten om dagen og ikke har overskudd til å finne på så mye. Det er jo helt greit, vil tro de aller fleste går gjennom sånne perioder. 

[AnonymBruker]

Veninne: hei bli med ut i kveld'a siden du har barnefri og greier

Du: nei jeg er litt sliten, vil bare være hjemme

Veninne: kom igjen'a, ikke vær kjip a?!

Du: jeg er sliten om dagen, er deprimert, jeg må ha tid alene. Spør heller Hanne/Anne/osv om hun vil være med

Veninne: ok da

Anonymkode: be3ac...ae5

[Salvie]

Det er neppe lurt å kutte ut alt av venner. Tror du ikke det kan hjelpe på det psykiske å ha det gøy med noen venner? Jeg tror det siste man skal gjøre når man har det vanskelig er å isolere seg helt og bryte kontakt med hele omgangskretsen. Om det blir for vanskelig nå, kan det være du skulle ønske du hadde noen og finne på ting med når du føler deg bedre.