Hva gjør dere når dere føler dere lost?

[AnonymBruker]

Jeg er ny i dette forumet og tar en sjanse på å spørre om noe...

Jeg er i en alder der de fleste i min målgruppe er godt etablerte. De begynner å stifte sine egne familier, er i et godt forhold, har en god utdanning eller er i en god og trygg jobb. Jeg har hverken jobb, venner eller kjæreste, og føler ofte at det er noe galt med meg, selv om det ikke er det. Det føles som jeg sitter fast, blir igjen og ser på at andre kommer seg videre, bortsett fra meg, da.

Noen flere som har følt på det samme og hva føler dere rundt det? Kom gjerne med forslag til at situasjonen skal føles bedre. Tar ikke i mot tips om psykolog, psykiater osv da jeg vet det ikke er noe for meg. God helg!

 

Anonymkode: fe837...7ef

[AnonymBruker]

Du må ikke sammenligne deg selv med andre! Livet er ikke et løp eller en konkurranse. Alt for mange mennesker føler seg tvunget til å leve A4-livet selv om det ikke nødvendigvis passer dem, også ender de opp skilt med midtlivskrise og depresjon. 

Det eneste som betyr noe er at du har det greit og trives. Hvis ikke kan du finne ut hva du føler du mangler i livet og se om du kan gjøre noe med det. 

Vi er mange uten utdanning, vi er mange uten jobb, vi er mange uten kjæreste of venner. Du er ikke alene 

Anonymkode: f6745...c7c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du må ikke sammenligne deg selv med andre! Livet er ikke et løp eller en konkurranse. Alt for mange mennesker føler seg tvunget til å leve A4-livet selv om det ikke nødvendigvis passer dem, også ender de opp skilt med midtlivskrise og depresjon. 

Det eneste som betyr noe er at du har det greit og trives. Hvis ikke kan du finne ut hva du føler du mangler i livet og se om du kan gjøre noe med det. 

Vi er mange uten utdanning, vi er mange uten jobb, vi er mange uten kjæreste of venner. Du er ikke alene 

Anonymkode: f6745...c7c

Tusen takk for oppmuntring. Du har rett. Man skal ikke sammenligne seg selv med andre. Derfor jeg holder meg unna sosiale medier for tiden. Vet godt det er mye sortering der og mye der som er fake. Også godt å vite at jeg ikke er alene  Liker bare ikke følelsen av å bli holdt tilbake eller hvordan jeg skal forklare det, og det er ikke sikkert at a4 livet passer for meg. Hvem vet?

Anonymkode: fe837...7ef

[AnonymBruker]

Oppretter en tråd på kg

Anonymkode: 1c8e3...d41

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Oppretter en tråd på kg

Anonymkode: 1c8e3...d41

Har tross alt ingen å gå til, og et sted må man starte?

Anonymkode: fe837...7ef

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ny i dette forumet og tar en sjanse på å spørre om noe...

Jeg er i en alder der de fleste i min målgruppe er godt etablerte. De begynner å stifte sine egne familier, er i et godt forhold, har en god utdanning eller er i en god og trygg jobb. Jeg har hverken jobb, venner eller kjæreste, og føler ofte at det er noe galt med meg, selv om det ikke er det. Det føles som jeg sitter fast, blir igjen og ser på at andre kommer seg videre, bortsett fra meg, da.

Noen flere som har følt på det samme og hva føler dere rundt det? Kom gjerne med forslag til at situasjonen skal føles bedre. Tar ikke i mot tips om psykolog, psykiater osv da jeg vet det ikke er noe for meg. God helg!

 

Anonymkode: fe837...7ef

Mener du målgruppe som venner eller kjæreste?

Er det slik at du ønsker deg de tingene du ramser opp? Det er naturlig å føle seg utenfor når det du mangler for mange er grunnpilarene i et liv. 

Det er ikke så mye å gjøre; enten må du finne din måte å skaffe deg dette på og bli med i gjengen som har de, eller du må akseptere at du ikke har det, og finne likesinnede. For det er alltids likesinnede.

Anonymkode: 16279...c6f

[AnonymBruker]

Lost? Mener du fortapt?

Anonymkode: eed28...f47

[AnonymBruker]

Gå til en coach.

Anonymkode: c3e5d...0dd

[AnonymBruker]

For det første så synes jeg du kan senke skuldrene når det kommer til å sammenligne seg med andre.  Folk etablerer seg i ulikt tempo og har ulike prioriteringer og ønsker i livet og det er helt greit! 

Hvis du likevel er misfornøyd med noe i eget liv: sett inn tiltak. Hvis man blir stående fast over lengre tid uten å ha noe man ønsker seg så må man prøve å se på hva man kan gjøre med det. 

Jobb: hva slags jobb vil du ha? Finnes det kurs, sertifisering, eller utdanning som kan passe til jobben du vil ha? Hvis drømmejobben virker utenfor rekkevidde kan det også være greit å "utvide" søket. Gjør god research på ulike stillinger og etterspørsel. Finnes det for eksempel jobber du kan søke på bare for å skaffe erfaring, referanser eller nettverk i første omgang? 

Venner: finnes det kurs, foreninger, lag eller hobby-grupper som du kan utvide nettverket ditt innenfor? Prøv å tenke litt ut av komfortsonen. Hvis du ikke har en spesiell hobby eller ferdighet som du vil dyrke kan frivillighet være en fin måte å både skaffe mestringsfølelse på. Ofte så kan det virke uoppnåelig å få gode venner, men samtidig så er det ofte ikke mer enn ett bekjentskap som skal til før man får muligheten til å bli med i en gjeng. Politisk engasjement kan også være en fin inngangsbillett til både yrkeslivet og det sosiale. Ved å ta på seg verv eller andre oppgaver får man også nyttig erfaring. Det finnes ofte mer enn man tror i nærområdet. Jeg bor i en liten kommune (2000 innbyggere) og har verv eller roller i ni ulike foreninger (partiet, bygdelaget/velforening, er med i et kor, sanitetsforening, historikerlag, idrettsklubb, turforening, frivillig på en ungdomsklubb og sosialkomite på arbeidsplassen). 

Kjæreste: jobb og sosialt liv er ting alle kan jobbe målrettet mot, mens kjæreste gjerne er enklere hvis man allerede har en etablert vennegjeng. Det finnes selvsagt nett-dating i tillegg. 

Anonymkode: 73ed8...2bf

[AnonymBruker]

På 9.11.2018 den 17.48, AnonymBruker skrev:

Du må ikke sammenligne deg selv med andre! Livet er ikke et løp eller en konkurranse. Alt for mange mennesker føler seg tvunget til å leve A4-livet selv om det ikke nødvendigvis passer dem, også ender de opp skilt med midtlivskrise og depresjon. 

Det eneste som betyr noe er at du har det greit og trives. Hvis ikke kan du finne ut hva du føler du mangler i livet og se om du kan gjøre noe med det. 

Vi er mange uten utdanning, vi er mange uten jobb, vi er mange uten kjæreste of venner. Du er ikke alene 

Anonymkode: f6745...c7c

Hvor er de mange uten venner, jobb og kjæreste da?? Det er ikke fakta, det er noe folk sier som trøst eller bagatellisering. Ingen jeg kjenner eller vet om er single, barnløse eller uten jobb. De har i hvert fall en av tingene. Selv har jeg stått på som f og får ikke til noen ting. Er oss det er noe galt med.

Anonymkode: ac19a...7d5

[AnonymBruker]

På 9.11.2018 den 17.48, AnonymBruker skrev:

Du må ikke sammenligne deg selv med andre! Livet er ikke et løp eller en konkurranse. Alt for mange mennesker føler seg tvunget til å leve A4-livet selv om det ikke nødvendigvis passer dem, også ender de opp skilt med midtlivskrise og depresjon. 

Det eneste som betyr noe er at du har det greit og trives. Hvis ikke kan du finne ut hva du føler du mangler i livet og se om du kan gjøre noe med det. 

Vi er mange uten utdanning, vi er mange uten jobb, vi er mange uten kjæreste of venner. Du er ikke alene 

Anonymkode: f6745...c7c

Det er ikke å sammenligne seg med andre. Du må jo skjønne at alle trenger noe å stå opp til og jobbe for? Har ikke du det eller? Tipper bak din harde og belærende fasade så sitter en stakkarslig person som er utslitt pga manglende suksess på noen områder her i livet.

Anonymkode: ac19a...7d5

[AnonymBruker]

På 9.11.2018 den 19.53, AnonymBruker skrev:

Lost? Mener du fortapt?

Anonymkode: eed28...f47

Jepp, man føler seg rådvill/retningsløs.

Anonymkode: fe837...7ef

[AnonymBruker]

På 9.11.2018 den 19.34, AnonymBruker skrev:

Mener du målgruppe som venner eller kjæreste?

Er det slik at du ønsker deg de tingene du ramser opp? Det er naturlig å føle seg utenfor når det du mangler for mange er grunnpilarene i et liv. 

Det er ikke så mye å gjøre; enten må du finne din måte å skaffe deg dette på og bli med i gjengen som har de, eller du må akseptere at du ikke har det, og finne likesinnede. For det er alltids likesinnede.

Anonymkode: 16279...c6f

Det jeg mener er at jeg er i godt voksen målgruppe der alle andre er i stabile forhold og jobb. Sosial omkrets, mens jeg har ingenting av delene. Hva jeg ønsker, har jeg ikke funnet ut av, og synes jeg bare gjør feil. Det er vanskelig å finne seg selv og de rette folka å være sammen med,

Anonymkode: fe837...7ef

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gå til en coach.

Anonymkode: c3e5d...0dd

Har ikke helt troen på coach.

Anonymkode: fe837...7ef

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

For det første så synes jeg du kan senke skuldrene når det kommer til å sammenligne seg med andre.  Folk etablerer seg i ulikt tempo og har ulike prioriteringer og ønsker i livet og det er helt greit! 

Hvis du likevel er misfornøyd med noe i eget liv: sett inn tiltak. Hvis man blir stående fast over lengre tid uten å ha noe man ønsker seg så må man prøve å se på hva man kan gjøre med det. 

Jobb: hva slags jobb vil du ha? Finnes det kurs, sertifisering, eller utdanning som kan passe til jobben du vil ha? Hvis drømmejobben virker utenfor rekkevidde kan det også være greit å "utvide" søket. Gjør god research på ulike stillinger og etterspørsel. Finnes det for eksempel jobber du kan søke på bare for å skaffe erfaring, referanser eller nettverk i første omgang? 

Venner: finnes det kurs, foreninger, lag eller hobby-grupper som du kan utvide nettverket ditt innenfor? Prøv å tenke litt ut av komfortsonen. Hvis du ikke har en spesiell hobby eller ferdighet som du vil dyrke kan frivillighet være en fin måte å både skaffe mestringsfølelse på. Ofte så kan det virke uoppnåelig å få gode venner, men samtidig så er det ofte ikke mer enn ett bekjentskap som skal til før man får muligheten til å bli med i en gjeng. Politisk engasjement kan også være en fin inngangsbillett til både yrkeslivet og det sosiale. Ved å ta på seg verv eller andre oppgaver får man også nyttig erfaring. Det finnes ofte mer enn man tror i nærområdet. Jeg bor i en liten kommune (2000 innbyggere) og har verv eller roller i ni ulike foreninger (partiet, bygdelaget/velforening, er med i et kor, sanitetsforening, historikerlag, idrettsklubb, turforening, frivillig på en ungdomsklubb og sosialkomite på arbeidsplassen). 

Kjæreste: jobb og sosialt liv er ting alle kan jobbe målrettet mot, mens kjæreste gjerne er enklere hvis man allerede har en etablert vennegjeng. Det finnes selvsagt nett-dating i tillegg. 

Anonymkode: 73ed8...2bf

Takk for mange gode råd.

Anonymkode: fe837...7ef

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor er de mange uten venner, jobb og kjæreste da?? Det er ikke fakta, det er noe folk sier som trøst eller bagatellisering. Ingen jeg kjenner eller vet om er single, barnløse eller uten jobb. De har i hvert fall en av tingene. Selv har jeg stått på som f og får ikke til noen ting. Er oss det er noe galt med.

Anonymkode: ac19a...7d5

Jeg kjenner flere uten jobb, kjæreste og barn. De har dog et par venner som de møter innimellom, inkl meg. Jeg vil ikke si at det er noe feil på noen av de egentlig, så hele greia er rart, det at noen ender opp sånn. Synes du skal følge rådene over og bli med på ting, starte med nettdating og få løst jobbsituasjonen.

Anonymkode: 19012...53e

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor er de mange uten venner, jobb og kjæreste da?? Det er ikke fakta, det er noe folk sier som trøst eller bagatellisering. Ingen jeg kjenner eller vet om er single, barnløse eller uten jobb. De har i hvert fall en av tingene. Selv har jeg stått på som f og får ikke til noen ting. Er oss det er noe galt med.

Anonymkode: ac19a...7d5

Føler meg som deg, har ikke noen av delene jeg heller og prøvd å gjøre det rette, men alt går til h stort sett...

Anonymkode: fe837...7ef

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke å sammenligne seg med andre. Du må jo skjønne at alle trenger noe å stå opp til og jobbe for? Har ikke du det eller? Tipper bak din harde og belærende fasade så sitter en stakkarslig person som er utslitt pga manglende suksess på noen områder her i livet.

Anonymkode: ac19a...7d5

Tro meg, jeg har virkelig prøvd, og tror ikke på at jeg vil få noen ting servert i livet. Det er ikke sånn jeg tenker.

Anonymkode: fe837...7ef

[Egenskap]

På 9.11.2018 den 17.39, AnonymBruker skrev:

Jeg er ny i dette forumet og tar en sjanse på å spørre om noe...

Jeg er i en alder der de fleste i min målgruppe er godt etablerte. De begynner å stifte sine egne familier, er i et godt forhold, har en god utdanning eller er i en god og trygg jobb. Jeg har hverken jobb, venner eller kjæreste, og føler ofte at det er noe galt med meg, selv om det ikke er det. Det føles som jeg sitter fast, blir igjen og ser på at andre kommer seg videre, bortsett fra meg, da.

Noen flere som har følt på det samme og hva føler dere rundt det? Kom gjerne med forslag til at situasjonen skal føles bedre. Tar ikke i mot tips om psykolog, psykiater osv da jeg vet det ikke er noe for meg. God helg!

 

Anonymkode: fe837...7ef

jeg har svaret for det som du trenger å gjøre. Det vil også gi deg forståelse hvorfor du er i den situasjonen. 

Du trenger ny jobb, nytt miljø, og ny kultur. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Egenskap skrev:

jeg har svaret for det som du trenger å gjøre. Det vil også gi deg forståelse hvorfor du er i den situasjonen. 

Du trenger ny jobb, nytt miljø, og ny kultur. 

Jeg vil gjerne ha jobb, men sykdom gjør til at det er helt umulig og hva slags sykdom jeg har vil jeg ikke si for jeg vil være så anonym som mulig. Det er sykdom som hindrer meg til å være i jobb og være så sosial som jeg vil (var veldig sosial før jeg ble syk). Ting blir da dessverre begrenset.

Anonymkode: fe837...7ef