Baby 2 måneder. Treåringen er sjalu.

[AnonymBruker]

Min søster har to barn og den eldste er 2 år og ti måneder. Yngste er bare to måneder og mor kommer løpende ved hvert minste klynk selv om jeg er der og bærer babyen. Når barnas far jobber overtid er jeg ofte hos dem for å hente i barnehagen, hjelpe til med å lage middag og kveldstellet for den eldste. Det skjer ikke uten dramatikk. Han slår mor, klyper og klorer, gråter og roper nei fra senga og får raserianfall. For to dager siden skulle han vært i seng klokka sju, men det gikk ikke så bra. Klokka halv ni sa jeg at det kanskje er best at vi begynner på nytt med kveldsmat og tannpuss, en omstart. Da gikk det fint.

Jeg har bare ett barn som er i tenårene og har aldri opplevd slik dramatikk. Jeg sa til min søster at hun må gi den eldste mer kvalitetstid og overlate til far å ta trilleturer med babyen i helgene og kanskje trille en tur på kvelden rundt leggetid for eldstemann når babyen sutrer, men hun mente at de fremdeles ikke har kommet inn i rutinene og avviste forslaget. Når babyen ble født spurte eldstemann hvorfor han må være i barnehagen når begge foreldrene er hjemme. Han føler seg skjøvet tilside og vil bare ha pappa. Men når pappa er borte vil han bare ha mamma og ikke meg som tidligere eller besteforeldrene. Min søster er blitt hønemor og jeg synes at hun prioriterer feil. Hun har TO barn å ta vare på nå, ikke bare babyen. 

Hun ammer, men babyen sover mye og fem timer sammenhengende hver natt. Jeg får helt vondt i hjertet når den eldste slår seg vrang. Når han slår fjerner hun seg fra situasjonen, sier nei og følger han på rommet. Jeg kan passe den eldste og han kan overnatte hos meg, men jeg tror ikke det er løsningen da det er mamma og pappa han har behov for nå. Hvordan gjør dere andre det og hva kan jeg si til henne uten å såre?

 

Anonymkode: 44ac4...983

[AnonymBruker]

Det er viktig at mor prioriterer alenetid med eldste sønnen. Det er en stor omveltning å få søsken. Han trenger mor og far alene også. Som du sier bør de prioritere kvalitetstid med eldste sønn i helgene. Hat ikke noen råd, dessverre. 

Anonymkode: e087b...cfd

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er viktig at mor prioriterer alenetid med eldste sønnen. Det er en stor omveltning å få søsken. Han trenger mor og far alene også. Som du sier bør de prioritere kvalitetstid med eldste sønn i helgene. Hat ikke noen råd, dessverre. 

Anonymkode: e087b...cfd

Takk for svar. Jeg skal våge å være ærlig med dem og si hva jeg mener. 

Ts

Anonymkode: 44ac4...983

[AnonymBruker]

Forstår ikke søsteren din hvorfor 3 åringen reagerer? Det er jo full krise i livet hans. Tror bare du må si det som det er. De må prioritere alene tid med gutten og inkludere ham mer i det daglige. 

Anonymkode: 40854...e1c

[Zoey]

Jeg hadde noe mindre, men ganske lik aldersforskjell på to av mine. 

Det var vondt å ikke ha fang når jeg ammet, men jeg lagde krok til 2,5åringen ved siden av ammekroken, og bad om hjelp til å tørke munnen til babyen, satte høy krakk ved stellebordet så de eldste fikk være med å stelle/bade og velge klær. Babyene mine var veldig klistremerkebabyer, men jeg holdt mye på babyen og snakket med de eldste. Leste og sang for dem eller så film med dem, kommenterte tegninger de satt og puslet med. Så babyen fikk nærheten og de andre fikk oppmerksomheten, liksom. Tilknytning med kos, blikkontakt og prat med babyen fikk jeg alltids innimellom og på kveld og natt. 

Det går an å sjonglere.

[Vera Vinge]

Jeg ville synes det var vanskelig å si noe, kanskje spesielt når man ikke har opplevd å ha to små barn selv, og hvordan mange mødre føler at de ikke strekker til en periode. Men, om dere har et godt forhold og du definitivt mener at mor gir den eldste for lite nærhet, går det jo an å lufte det litt forsiktig. 

Grunnen til at jeg ber deg trå varsomt, er at det er ganske krevende å være nybakt mor og de fleste gjør så godt de kan og føler likevel de kommer til kort. Det er jo de fleste mødres instinkt å komme løpende til når babyen viser tegn til ubehag, ettersom hun har båret barnet i magen og hele dens eksistens på en måte avhenger av henne hvis hun ammer. Samtidig kan det være hun ikke ser klart at hun burde vise den eldste at hun fortsatt er der for ham. At hun bør passe på at han ikke føler babyen er "i veien". 

At han var i barnehagen mens foreldrene begge var hjemme syns jeg ikke er så rart, da det kan være ulike grunner til det, deriblant at de mener det var bedre for ham å ikke bryte de daglige rutinene for mye, eller at mor trengte å komme seg etter fødsel. Men det er klart alle foreldre som får barn nr 2, 3 osv bør ha en tanke om hvordan de skal sørge for at overgangen går best mulig for det/de eldste barna. Bare ha i bakhodet at hun muligens allerede føler dårlig samvittighet overfor den eldste, så tenk på det når du ordlegger deg. Ikke vær alt for kritisk hvis du skal ta det opp. 

[AnonymBruker]

Det er litt over to år mellom mine to og jeg var veldig nøye på å la den eldste få være liten når det kom en baby i hus. Babyen sov heldigvis greit alene i perioder, og da var det førsteprioritet å tilbringe tid med den eldste. Lese et eventyr, tegne litt, gå ut en tur eller bare ta han i fanget og snakke litt og kose. Dette fra vi kom hjem fra barsel med baby. Babyen godtok heldigvis vogn tidlig, så vi kunne gå ut og la baby sove i vogna mens den eldste fikk alenetid med meg og/eller pappaen. 

Kan lett forstå at den eldste føler seg tilsidesatt og nedprioritert. Han er jo fortsatt liten og det må han få lov til å være. Han trenger mammaen og pappaen sin veldig akkurat nå når hele hans verden har blitt snudd på hodet.

Rutiner bestemmer man i stor grad selv og man MÅ la pappaen slippe til. Kanskje du kan snakke med ham? Få han til å ta litt ekstra ansvar for babyen og sørge for at mor og eldstemann får kvalitetstid sammen.

Anonymkode: a5fe6...ca4

[AnonymBruker]

Kjente jeg ble trist av å lese dette.. vi har en nydelig jente på snart to år, og vi planlegger et barn til. Allerede er jeg bekymret for følelsene hennes, og er litt tilbakeholden i planleggingen. Det kan jo også gå bra om man gjør det riktig og greier å sjonglere.. 

Anonymkode: 91f3d...94c

[AnonymBruker]

14 timer siden, Vera Vinge skrev:

Jeg ville synes det var vanskelig å si noe, kanskje spesielt når man ikke har opplevd å ha to små barn selv, og hvordan mange mødre føler at de ikke strekker til en periode. Men, om dere har et godt forhold og du definitivt mener at mor gir den eldste for lite nærhet, går det jo an å lufte det litt forsiktig. 

Grunnen til at jeg ber deg trå varsomt, er at det er ganske krevende å være nybakt mor og de fleste gjør så godt de kan og føler likevel de kommer til kort. Det er jo de fleste mødres instinkt å komme løpende til når babyen viser tegn til ubehag, ettersom hun har båret barnet i magen og hele dens eksistens på en måte avhenger av henne hvis hun ammer. Samtidig kan det være hun ikke ser klart at hun burde vise den eldste at hun fortsatt er der for ham. At hun bør passe på at han ikke føler babyen er "i veien". 

At han var i barnehagen mens foreldrene begge var hjemme syns jeg ikke er så rart, da det kan være ulike grunner til det, deriblant at de mener det var bedre for ham å ikke bryte de daglige rutinene for mye, eller at mor trengte å komme seg etter fødsel. Men det er klart alle foreldre som får barn nr 2, 3 osv bør ha en tanke om hvordan de skal sørge for at overgangen går best mulig for det/de eldste barna. Bare ha i bakhodet at hun muligens allerede føler dårlig samvittighet overfor den eldste, så tenk på det når du ordlegger deg. Ikke vær alt for kritisk hvis du skal ta det opp. 

Jeg har tenkt litt og bestemt meg for å ikke si noe. Hun gjør så godt hun kan og hun bruker tid med den eldste. På morgenen går alt fint. Det er når han blir overtrett at kaoset oppstår. Det var økedøgn på ammingen og ble ekstra slitsomt når babyen ikke ble mett. Hun måtte ta keisersnitt. Det har ikke jeg tatt så jeg har ingen forutsetninger til å vite hvordan det er. Hun kunne blant annet ikke løfte den eldste på seks uker.

21 timer siden, Zoey skrev:

Jeg hadde noe mindre, men ganske lik aldersforskjell på to av mine. 

Det var vondt å ikke ha fang når jeg ammet, men jeg lagde krok til 2,5åringen ved siden av ammekroken, og bad om hjelp til å tørke munnen til babyen, satte høy krakk ved stellebordet så de eldste fikk være med å stelle/bade og velge klær. Babyene mine var veldig klistremerkebabyer, men jeg holdt mye på babyen og snakket med de eldste. Leste og sang for dem eller så film med dem, kommenterte tegninger de satt og puslet med. Så babyen fikk nærheten og de andre fikk oppmerksomheten, liksom. Tilknytning med kos, blikkontakt og prat med babyen fikk jeg alltids innimellom og på kveld og natt. 

Det går an å sjonglere.

Hun gjør omtrent det samme. Det er rundt leggetid det kan oppstå problemer. Jeg foreslo at han kanskje skal legge seg litt tidligere, og det skulle hun forsøke. De har god tid på morgenen og han begynner sent i barnehagen etter at minste ble født. Jeg forstår at mye blir styrt av hormoner etter fødsel også. Husker når jeg selv hadde baby og måtte dra og handle etter fire uker. Den halve timen det tok var lang og alt i meg ville bare hjem til babyen. 

Det var ikke optimalt at far måtte jobbe overtid nå, men han er leder og hadde ikke noe valg. Eldste er sterkt knyttet til far, og ekstra mye etter at de fikk to. Kan fedre ta ut litt av fedrekvoten tidligere? Hvis det vil hjelpe at han er hjemme par uker. Det skal jeg ikke blande meg opp i, men greit om de vet om det kan være en mulighet. 

Mitt barn hadde kolikk, jeg ammet hver andre time, og var nødt til å la far ta mye på kveldene så jeg fikk sovet litt og slappet av, mye på grunn av at det var så slitsomt at jeg sto i fare for å miste melken. Jeg kan ikke huske at jeg kom løpende bare babyen gråt, men man glemmer raskt hvordan det var når man sto i det. Men husker godt at jeg måtte skrive opp når jeg hadde ammet, fordi jeg var midt i ammetåken og alt gikk i surr med lite søvn på toppen. Jeg er sterkt knyttet til nevøen min, og det er hjerteskjærende å se når han slår seg vrang. Hans andre tante er også på hans parti. Det vil si at vi ikke gir så mye oppmerksomhet til babyen, men vi må bære når babyen gråter og mor er på badet eller rommet og skal legge seg. Han vil bare ha mamma når pappa er borte. Vi er greie å ha til lek, hente i barnehagen, lage mat og sånne ting, men ikke når han skal legge seg. Denne helga er jeg opptatt, men neste helg tenkte jeg å foreslå at han blir med på en aktivitet utenfor hjemmet. Hvis han vil siden foreldrene er de han har behov for nå. Takk for alle svar.

Ts

Anonymkode: 44ac4...983

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjente jeg ble trist av å lese dette.. vi har en nydelig jente på snart to år, og vi planlegger et barn til. Allerede er jeg bekymret for følelsene hennes, og er litt tilbakeholden i planleggingen. Det kan jo også gå bra om man gjør det riktig og greier å sjonglere.. 

Anonymkode: 91f3d...94c

Det vil sikkert gå bra. Jeg synes å ha lest at når barn blir tre år har de bedre tidsperspektiv, men hva som er optimal aldersforskjell vet jeg ikke. Min bror var bare 14 måneder når jeg ble født og var for liten til å bli sjalu. Jeg var to år når den neste ble født, men var vant til at vi var to som fikk oppmerksomhet fra før. 

Det ville vært fint om noen som har opplevd søsksensjalusi kan svare. 

Ts

Anonymkode: 44ac4...983

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er litt over to år mellom mine to og jeg var veldig nøye på å la den eldste få være liten når det kom en baby i hus. Babyen sov heldigvis greit alene i perioder, og da var det førsteprioritet å tilbringe tid med den eldste. Lese et eventyr, tegne litt, gå ut en tur eller bare ta han i fanget og snakke litt og kose. Dette fra vi kom hjem fra barsel med baby. Babyen godtok heldigvis vogn tidlig, så vi kunne gå ut og la baby sove i vogna mens den eldste fikk alenetid med meg og/eller pappaen. 

Kan lett forstå at den eldste føler seg tilsidesatt og nedprioritert. Han er jo fortsatt liten og det må han få lov til å være. Han trenger mammaen og pappaen sin veldig akkurat nå når hele hans verden har blitt snudd på hodet.

Rutiner bestemmer man i stor grad selv og man MÅ la pappaen slippe til. Kanskje du kan snakke med ham? Få han til å ta litt ekstra ansvar for babyen og sørge for at mor og eldstemann får kvalitetstid sammen.

Anonymkode: a5fe6...ca4

De gjør alt riktig, men nå har pappaen jobbet mye overtid i en periode. Det er rundt kveldstellet det oppstår problemer. Han savner pappa, ser han så vidt på morgenen, og mamma må sjonglere så godt hun kan. Jeg kan se at det er slitsomt for mor. Det er derfor vi andre i familien stiller opp. Når foreldrene ikke er tilstede, er alt fullkommen harmoni, men det er foreldrene som får gjennomgå når sjalusi oppstår. Når far er der er det bare pappa som teller. De er i en type unntakstilstand. I en periode måtte den eldste ha lang dag i barnehagen, men nå har han korte dager på fem, seks timer og de tenker å fortsette med det. 

Ts

Anonymkode: 44ac4...983

[AnonymBruker]

Er som å lese om meg selv. Har en baby på 3 mnd og en gutt på 2 år. Kan nesten garantere at mammaen strever med dårlig samvittighet fordi hun ikke får gjort alt hun skulle ønske for begge barna sine. Det gjør hvertfall jeg. Gutten vår er i barnehagen selvom pappaen og jeg er hjemme begge to. (Pappaen er nylig ferdig utdannet og søker jobber.) Han er veldig pappagutt og blitt det enda mer etter babyen kom. Allikevel er det tydelig at han savner meg. Han blir fortere sint og lei seg nå enn før. Jeg gjør mitt aller beste for å ta vare på begge to like godt, men det er virkelig vanskelig. Når babyen er sulten/vil bæres og 2åringen vil leike samtidig, så sier det seg selv at en må vente. Selvom jeg prøver å gjøre som personen over skriver, at jeg gir oppmerksomhet til 2åringen og nærhet til babyen. Har ingen gode råd dessverre. Ville bare skrive min opplevelse av det, er sikker på at mammaen gjør så godt hun kan❤

Anonymkode: cf693...3da

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er som å lese om meg selv. Har en baby på 3 mnd og en gutt på 2 år. Kan nesten garantere at mammaen strever med dårlig samvittighet fordi hun ikke får gjort alt hun skulle ønske for begge barna sine. Det gjør hvertfall jeg. Gutten vår er i barnehagen selvom pappaen og jeg er hjemme begge to. (Pappaen er nylig ferdig utdannet og søker jobber.) Han er veldig pappagutt og blitt det enda mer etter babyen kom. Allikevel er det tydelig at han savner meg. Han blir fortere sint og lei seg nå enn før. Jeg gjør mitt aller beste for å ta vare på begge to like godt, men det er virkelig vanskelig. Når babyen er sulten/vil bæres og 2åringen vil leike samtidig, så sier det seg selv at en må vente. Selvom jeg prøver å gjøre som personen over skriver, at jeg gir oppmerksomhet til 2åringen og nærhet til babyen. Har ingen gode råd dessverre. Ville bare skrive min opplevelse av det, er sikker på at mammaen gjør så godt hun kan❤

Anonymkode: cf693...3da

Jeg er også sikker på at søsteren min gjør så godt hun kan og sliter med dårlig samvittighet. Jeg kan også se at hun blir sliten. Har kommet frem til at jeg ikke skal komme med velmente råd. Foreldrene er oppegående, og dette er nok bare en fase de må gjennom. I jula blir det fri fra barnehagen i 11 dager. Da tar pappaen ut to fridager. Han har også mulighet til å avspasere før jul. Jeg jobber skift, og har mulighet til å ta den eldste ut av barnehagen og med på aktiviteter av og til, men som jeg ser det er det foreldrene han har mest behov for nå eller skal jeg komme med et tilbud om det? Er usikker på om fri fra barnehagen en dag i uka kan være positivt?  

Ts

Anonymkode: 44ac4...983