flowerpower Skrevet 26. mars 2005 #1 Skrevet 26. mars 2005 Jeg har kommet i en egentlig deilig situasjon: Har fått kontakt med en herlig fyr på 32 som jeg kan snakke med om alt mellom himmel og jord og det over der også! Jeg bryr meg ikke om hva andre sier (blir 50 om 1 mnd så det er jeg over for lengst), men dilemmaet er: Jeg stortrives som enslig, har selvsagt falt for han, men vet at det ikke nytter for han ønsker seg selvsagt barn noe han ihvertfall ikke får av meg. Jeg ønsker at vi skal kunne fortsett med de kjempespennende samtalene vi har,- vi kan sitte i 8 timer over 1 kopp kaffe og prate om reinkarnasjon, åndelighet +++, men nå har han begynt å skjønne hvordan det er fatt med meg. Dette høres ut som om det er skrevet av en 16 åring,men dere kjenner jo sikkert følelsen? Når du har falt, men bare vet at det ikke fører til noe. Jada, jeg skal snakke med han om det,- det er "dessverre" noe en lærer på veien ay ting må snakke som. Men, det hadde vært fint å høre noen kommentarer allikevel :-?
Gjest Madam Felle Skrevet 26. mars 2005 #2 Skrevet 26. mars 2005 Det er jo ikke sikkert han ønsker seg barn, om du forklarer han hvorfor du ikke vil ha osv. Kanskje dere bør snakke litt mer om slike ting, for å finne ut hvor dere begge står. Ville gjort det, før jeg avsluttet det som faktisk kan bli noe kjempe fint noe. Uansett ønsker jeg deg lykke til
Usikker Skrevet 26. mars 2005 #3 Skrevet 26. mars 2005 Da anbefaler jeg deg å se på Migrapolis som går i reprise på NRK2 i morgen - og på NRK1 på søndag. Der er en av hovedreportasjene om "aldersforskjell den gale veien". En av de som blir intervjuet er 19 år eldre enn sin mann. Lykke til
Gjest Anonymous Skrevet 26. mars 2005 #4 Skrevet 26. mars 2005 Foreslår at dere nyter dagene og nettene sammen utover våren. Tiden vil vise hva som skjer. Dere trives tydeligvis som dere har det nå. Hvorfor spekulerer i problemene i framtiden.
Gjest megvel Skrevet 26. mars 2005 #5 Skrevet 26. mars 2005 -Sukk........skulle ønske at jeg var i samme "deilige" situasjon som deg.........er litt over femti,sprek som fy, men det er bare 60-70 årige menn som liker meg.....hehe....... For å være litt seriøs så bare nyt det mens du kan- lev i nuet og kos deg!
Gjest Anonymous Skrevet 26. mars 2005 #6 Skrevet 26. mars 2005 Du slipper vel å forklare han at du ikke vil ha barn., det toget er vel gått.
Gjest Anonymous Skrevet 26. mars 2005 #7 Skrevet 26. mars 2005 Jeg er 30 og har nylig vært nærme å bli forelska i ei dame som jeg er nokså sikker er i 50-åra. Ho er et utrolig vakkert menneske.
Tusenfryd Skrevet 27. mars 2005 #8 Skrevet 27. mars 2005 Gratulerer med å ha funnet en fin fyr. Var akkurat et program om dette nå forleden. http://www.nrk.no/programmer/tv/migrapolis...is/4586563.html Det går visst i reprise i påskedagene en gang. Burde kanskje se dette og få inspirasjon? Vi har noen venner hvor han er i tredveårene, hun har visst passert 50. De har det helt strålende og barn har da aldri vært et tema. Kjærligheten overvinner så mangt.
Gjest Anonymous Skrevet 27. mars 2005 #9 Skrevet 27. mars 2005 Det er vel andre som har "problemer" med aldersforsellen enn de selv. Å herregud hun er jo så mye eldre enn han osv.... Alder har ingenting å si. Kjenner folk der hun er 15 år eldre. Aldri noe tema til andre lengre. Med alderen blir forskellen mindre og mindre.
flowerpower Skrevet 27. mars 2005 Forfatter #10 Skrevet 27. mars 2005 Takk for mange gode ord . Er det ikke deilig at livet fortsetter selvom en er over 30,da? Har aldri følt meg så gammel som fødselsattesten sier, og får fortsatt høre at jeg ikke ser ut som om jeg blir 50 (snaaart). Hva andre synes om oss to, det bryr jeg meg ikke om. Men, det er merkelig at når mannen er mye eldre sier ingen noe,mens dersom det er omvendt så er det alltid noen som rynker på nesa. De er vel misunnelige,tenker jeg Klem til dere alle- uansett alder
flowerpower Skrevet 27. mars 2005 Forfatter #11 Skrevet 27. mars 2005 Glemte å takke for tipsene om Migrapolis, men jeg har ikke tv lenger Har vært inne på nettsidene til nrk, så litt innblikk fikk jeg jo,da....
Hu i Svingen Skrevet 27. mars 2005 #12 Skrevet 27. mars 2005 He he, bra vi er flere, da! Du kan se reprisen på nett-TV gratis, men da må du registrere deg... Likte spesielt hun med den 19 år yngre mannen, hun var artig! :-) Slutten på programmet hadde dessverre falt ut :-?
Han Skrevet 27. mars 2005 #13 Skrevet 27. mars 2005 Jeg er mye eldre enn mange av kjærestene mine, det går helt bra :trøste:
Nellie Cortado Skrevet 27. mars 2005 #14 Skrevet 27. mars 2005 I min familie er det mange forskjellige alders-sammensetninger og det fungerer fint. Mamma er bl.a. 10 år eldre enn min stefar, mormor er 12 år eldre enn morfar. Kjærlighet må ikke begrenses av alder. Så lenge dere begge er inneforstått med hva dere vil ha ut av livet. Det er jo viktig at man er enig om hva fremtiden skal bestå av. Lykke til, det ordner seg nok! :-D
Gjest gjesta Skrevet 29. mars 2005 #16 Skrevet 29. mars 2005 Bare nyt det. Ta i mot det som kommer og la ting bli som det blir. Hvor lenge det varer betyr ikke alltid så mye. Noen menneske man treffer blir en viktig del for en viss tid. Skal man ikke ta i mot slike opplevelser bare fordi man innerst inne vet at det ikke varer livet ut? Har noen bekjente hvor han er 10-15 år yngre. De har levd mange år sammen og jeg blir ikke overrasket om det blir for resten av livet.
Gjest TomKrus Skrevet 29. mars 2005 #17 Skrevet 29. mars 2005 Det er jo ikke sikkert han ønsker seg barn' date=' om du forklarer han hvorfor du ikke vil ha osv.[/quote'] Jeg synes ikke det er et godt råd å satse på at den andre ikke lenger ønsker barn, når han hører dine grunner til det. De aller, aller fleste av oss ønsker oss det, og er dette veldig viktig for ham, og det er uaktuelt for trådstarter (forståelig med tanke på alder), så bør dere kanskje revurdere forholdet. Iallfall ikke satse på at det vil vare i det lengste. Vi finner alltids en annen kjæreste, men velger vi bort barn, kan vi aldri få ett.
flowerpower Skrevet 29. mars 2005 Forfatter #18 Skrevet 29. mars 2005 Skjønner at jeg har glemt å fortelle en litt vesentlig ting :oops: Vi kommer nok alltid til å ha spesiell kontakt, selvom det "bare" blir som veldig gode venner. Vi har nemlig kjent hverandre i flere liv tidligere, så for meg er det viktigste at vi har den kjempekontakten vi har. Vi fikk snakket ut endel i slutten av påsken, så han vet hvordan jeg har det nå. Vi får se hva som skjer,men det gode vennskapet har ihvertfall overlevd Vi er begge interessert i så mye spennende saker, bl.a. om hvordan alt en gjør og alle en treffer hjelper en videre i selvutviklingsprosessen,- så vi lærer mye hele tiden. Er kjempetakknemlig for at jeg traff han. Gruer til den dagen han kommer leiende på ei vakker,ung dame, men den dagen har det sikkert skjedd så mye med meg at jeg bare kan glede meg på hans vegne Håper riktig mange får lov til å oppleve det som jeg opplever nå :klem2: Ok, det er ganske frustrende til tider,men fy så deilig også!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå