Hva skal jeg gjøre?

[Gjest Anonymous]

Jeg bor sammen med kjæresten min, og vi har bestemt oss for å ta en morgenbud-rute for å tjene litt ekstra penger, men først må en av oss ta opplæringen i tre dager, og dette ble kjæresten min (av den grunnen at han lærer fortere).

Men dette er mellom 03.00-06.00, og for å være helt ærlig, jeg er redd for å være alene på natta, og har ingen andre muligheter

Hva skal jeg gjøre? Noen som har noen ideer. Og vær så snill, ikke noe "mobbing", jeg føler meg dum nok som jeg gjør

[Gjest LoisLane]

Ta opplæringen sammen?

Jeg har vært en av Norges mest mørkredde, men har etterhvert øvd meg opp til å være alene i huset, gå ute i mørket etc. Lyd og lys funker for meg, i hvert fall.

[Annie]

Om du er redd er vel ikke dette noen jobb for deg vel?

[Gjest Anonymous]

ups..hva om du hadde kjæreste som jobbet om natten. hva med om du blir syk og være hjemme om natten??

1. kjøp dere hund.

2. legg inn alarm.

3. ha mobil i hånden og ring politi om du hører en lyd

4.snakk med noen hele natten da han er borte.

5. få sovemedisin av legen.

6 dra til kjente.

7 om kjente er lei av deg, dra til mor.

[Gjest Anonymous]

ups..hva om du hadde kjæreste som jobbet om natten. hva med om du blir syk og være hjemme om natten??

1. kjøp dere hund.

2. legg inn alarm.

3. ha mobil i hånden og ring politi om du hører en lyd

4.snakk med noen hele natten da han er borte.

5. få sovemedisin av legen.

6 dra til kjente.

7 om kjente er lei av deg, dra til mor.

Dette var sånne idiotiske innlegg jeg håpet å slippe. Nå har jeg ikke en kjæreste som jobber på natta, det er snakk om tre dager fordi bare en kan ta opplæringen.. (Vi skal gå med denne hersens avisa sammen, og da går det greit).

Men for å svare på et idiotisk innlegg:

1. Har ikke råd til hund.

2. Har ikke råd til alarm (hallo, det er en grunn til at jeg sa vi må tjene ekstra)

3. Jeg ringer aldri politiet fordi jeg er skvetten.

4. Jeg har faktisk ikke penger til å ringe og ringe.

5. Sovemedisin får man ikke pga tre dager og tilsvarende tre timer de dagene bare.

6. Det er ingen kjente i nærheten som jeg har mulighet til å være hos.

7. Mamma er død.

Og du burde kunne forstå at folk har problemer med ting, slik som du sikkert har med andre ting. JEG tok ikke dette innlegget som noe hjelp, om du kanskje mente det vel, men... ja..

Takk til dere andre (Og det er mørket som er skremmende ja, uansett om jeg har på flombelysning overalt. )

-Trådstarter-

[Gjest GreenSky]

Drikk deg full til du sovner.

[Gjest Bellatrix]

Men hvorfor kan dere ikke være sammen på opplæringen?

[Gjest Anonymous]

Men hvorfor kan dere ikke være sammen på opplæringen?

Pga at det er snakk om at man skal sitte på med en annen som kjører i varebil (med plass til to). Også er det jo bare en av oss som er ansatt, og det er kjæresten min.

[Annie]

Kan du ikke få en venninne eller noen på besøk i 3 netter da? Eller reise bort.

[Gjest Anonymous]

Annie: Så klart jeg kunne gjort det, men det er bare snakk om tre timer per natt, og reise bort kan jeg ikke, jeg har skole.

[Gjest GreenSky]

Da synes jeg du skal bruke dette til noe positivt, nemlig å hjelpe deg selv med å konfrontere mørkereddheten din.

[Gjest Anonymous]

Jeg tenkte på det Greensky, men jeg trenger noen tips for å ikke få helt "hetta" her.

[Gjest Bellatrix]

Les en bok, lei en film. Gjør et eller annet så du slipper å sitte og tenke.

[Hu i Svingen]

Dette var sånne idiotiske innlegg jeg håpet å slippe. Nå har jeg ikke en kjæreste som jobber på natta, det er snakk om tre dager fordi bare en kan ta opplæringen.. (Vi skal gå med denne hersens avisa sammen, og da går det greit).

Men for å svare på et idiotisk innlegg:

1. Har ikke råd til hund.

2. Har ikke råd til alarm (hallo, det er en grunn til at jeg sa vi må tjene ekstra)

3. Jeg ringer aldri politiet fordi jeg er skvetten.

4. Jeg har faktisk ikke penger til å ringe og ringe.

5. Sovemedisin får man ikke pga tre dager og tilsvarende tre timer de dagene bare.

6. Det er ingen kjente i nærheten som jeg har mulighet til å være hos.

7. Mamma er død.

Og du burde kunne forstå at folk har problemer med ting, slik som du sikkert har med andre ting. JEG tok ikke dette innlegget som noe hjelp, om du kanskje mente det vel, men... ja..

Takk til dere andre (Og det er mørket som er skremmende ja, uansett om jeg har på flombelysning overalt. )

-Trådstarter-

Synes ikke det var så idiotisk jeg.Vanskelig for andre å vite at du ikke har noen du kan overnatte hos... Og du KAN få sovemedisin for dette, jo - bare du foklarer problemet skikkelig til legen din. Dessuten ringer du vel politiet hvis det skjer noe som faktisk er skremmende?

[Gjest Anonymous]

Ja, jeg ringer politiet om noe skjer. Men jeg ringer ikke bare jeg hører noe rart. Og sitter ikke med tlf klar til å ringe

Og jeg tar ikke sovetabl. for tre dager, jeg har gjort det før, og det var ikke behagelig å ikke ha "kontroll".

[Gjest GreenSky]

Jeg tenkte på det Greensky' date=' men jeg trenger noen tips for å ikke få helt "hetta" her. [/quote']

Dette er en form for angst. Og som Svingen sier, det kan du snakke med legen din om.

[Gjest Anonymous]

Du er inne på noe. Men sovetabletter er utelukket, det er bare sånn jeg er. Men, jeg rekker jo ikke dra til legen før tirsdag, (da jobben begynner) så noe må jeg prøve å finne på i mellomtiden.

[Gjest GreenSky]

Du kan forklare problemet på en helsekotbutikk, det finnes også helsekost som virker beroligende, f.eks Rescue Remidy, eller kanskje sov-i-ro-te.

[Gjest Anonymous]

Hehe..Rescue Remedy har jeg Takk for hjelpen

[Lassie]

Vet akkurat hvordan du har det, jeg var også sånn før. Det er helt forferdelig å leve med å ha det sånn, men man må faktisk bare møte frykten i øynene for å klare å venne seg til det. Må man så må man. Jeg bodde sammen med en gutt i flere år, og hadde da flyttet rett hjemmefra. Så derfor var jeg ikke vant til å bo alene heller. Hver gang exen skulle noe så han ble borte på natta så satt jeg hjemme med angstanfall i timesvis og sov ikke noe i det hele tatt. Sovnet først på morgenkvisten da det var lyst ute.

Da vi flyttet fra hverandre så var jeg livredd, mildt sagt. Lurte fælt på hvordan dette skulle gå, jeg kom jo aldri til å klare meg alene osv. Masse selvdestruktive tanker istedenfor å fokusere på at dette skal jeg klare.

Da den første natta alene kom, så tenkte jeg for meg selv at, jaja, dette må jeg faktisk bare klare fordi jeg har ingen andre som kan "passe" på meg nå. Det er kun meg selv her. Jeg sov med lyset på i stua og musikk på CDspilleren slik at det ikke ble for mørkt eller for stille (da hører jeg og ser masse lyder og skremmer opp meg selv). Dette funket. Riktignok slet jeg litt de par første nettene med å sovne, men jeg klarte det likevel. Jeg var mildt sagt dritstolt av meg selv!! Jeg hadde klart og takle det!

Nå bor jeg sammen med en ny mann, men når han ikke er hjemme om natta så sover jeg med lyset slukket og uten musikk. Uten problemer. Fordi jeg må og fordi jeg har lært meg å takle det.

Det var den eneste måten å få det til for meg iallfall. Ikke slå av alt lys og ikke slå av all lyd. Jaja, så får man vel sove dårlig et par nettet, men man lærer seg iallfall og venner seg til det. Man har bare godt av å bli mer selvstendig slik!!

Lykke til, du vil klare det!! Bare ikke fokuser på det negative, men tenk på deg selv som sterk og selvstendig og prøv som best du kan å ikke skremme opp deg selv.

Du har godt av å lære det uansett om det kun er for 3 netter nå eller om det er for mer. For du vil garantert måtte sove alene igjen en eller annen gang.

Tenker på deg, vet altfor godt hvordan du har det og at dette er vondt.

Synes det er tøft av deg å innrømme det, og jeg blir kjempestolt av deg om du prøver iallfall - selv om jeg ikke kjenner deg!

Send meg gjerne en pm om du trenger litt oppmuntring!

Klem!!