Abort, svangerskap og frivillig barnløshet - ting jeg ikke kan skrive andre steder.

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke på abort som noe problem. Beklager, altså - jeg gjør bare ikke det. Jeg ser ikke på en klump med celler i livmoren min som et selvstendig liv, mer enn et blomsterblad er det for resten av planten. Det er selvsagt stress å fjerne klumpen, men ikke mer stress enn det er å ha heftige menssmerter, eller utføre et hvilketsomhelst kirurgisk inngrep.
Og ja, jeg har tatt abort. Kirurgisk. Ingen problemer der, ingen etiske kvaler. 
Dengang var jeg ung, nå er jeg eldre. 

Og her kommer det vi virkelig, virkelig ikke kan snakke om -
prevensjonsmetoden min. Jeg hopper av i svingen, selv om jeg aldri vi ha barn. Fryktelig uansvarlig, vil de fleste si. Vet jeg ikke hvor høy risikoen er for å bli befruktet? Jo, jeg vet - men jeg har også gjort dette i snart seks år uten å bli gravid. Da jeg ble gravid som 20-åring, var det på grunn av at fyren nettopp ikke hoppet av i svingen. 

Kjæresten min liker ikke kondomer. Kan ikke klandre ham, det gjør ikke jeg, heller. Jeg blir dessuten kjempesyk av alle hormoner (ja, har prøvd alt fra ring til minipille, turte ikke prøve stav eller spiral fordi jeg ikke kan fjerne dem selv på dagen dersom jeg blir syk) - og ja, syk. Oppkast, kvalme, vondt i hele kroppen, migrener, for ikke å snakke om den ustanselige blødningen. Hver dag i et halvt år holdt jeg ut en gang, på p-ring - blødde daglig, og ofte var det snakk om svart, tjukk gugge. Ordentlig ekkelt. Ble ikke mye pulings da, for å si det pent. Vurderte kobberspiral en stund, men på grunn av menssmertene mine frarådet lege dette, hun fortalte at disse kunne bli vesentlig verre. Jeg blir allerede sykmeldt opptil to dager i måneden grunnet menstruasjon, og jeg har verken endometriose eller PCOS.

Men nå er jeg lei av å late som om jeg for enhver pris vil unngå abort. Nei, det jeg vil unngå er barn - og en kropp som ikke fungerer fordi jeg fôrer den med hormoner den overhodet ikke vil ha. Jeg vet jeg tåler abort, jeg tåler ikke hormoner. I debatter der jeg står fram med fullt navn, må jeg for enhver pris juge og fortelle at jeg er ansvarlig med prevensjon, siden jeg ikke vil ha barn. 
Det er jeg altså ikke. Har ikke blitt gravid med nåværende metode enda, og jeg gjør dette på min måte, dét har jeg jaggumeg rett til. Jeg er så forbanna lei av at kvinner skal skammes til å føle seg ræva fordi de tar en abort. Hvorfor skal man IKKE bruke det som prevensjon? Det eneste gode argumentet for dette må nødvendigvis være trykket på helsevesenet - dét kunne jeg forstå. Og ikke misforstå meg, om kjæresten min skulle komme i meg (noe han ennå ikke har gjort), ville jeg selvsagt tatt ei angrepille. Jeg ville ikke latt det stå til. Likevel, abort er ikke så farlig for meg. Hvorfor skulle det være det? Det er trygt, enkelt og effektivt. Ikke hyggelig, ikke noe å glede seg til, men heller ikke et problem.

Jeg er klar over at det finnes en haug folk som sliter med valget, og som ikke kan forstå meg. Til disse vil jeg si at jeg skjønner at ikke alle tenker som meg, og at det selvsagt er lov til å føle annerledes enn meg. Jeg ber bare om respekt for mitt ståsted, og ståstedet til alle som tenker som meg. 

Anonymkode: d326b...a5e

[AnonymBruker]

Stor klem til deg som tør å stå fra om dette! 

Et tips er å sterilisere seg, jeg gjorde det for jeg hadde det nesten på samme måte som deg. Har ikke angret et sekund!

Anonymkode: b7f13...712

[AnonymBruker]

Steriliser deg. Er du klar over hva en abort koster helsevesenet?

Ellers er jeg for abort. Jeg er for kvinners rettigheter til å velge selv. Jeg er derimot motstandere av folk som misbruker velferdsgodene som en gratis abort er. Hadde du satset på abort som prevensjon om den samtidig kostet deg 5000kr?

Anonymkode: 50731...a8d

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noe i mot at du gjør det sånn, men vil bare påpeke at hoppe av i svingen kalles ikke prevensjon. Det er det stikk motsatte; det er å ikke bruke prevensjon uansett om mannen får orgasme i vagina eller ikke. 

Forøvrig helt greit at abort ikke er et problem for deg, du tar egne valg og vi har selvbestemt abort og ingen burde klandre deg for det; kanskje så lenge man ikke gjør det så ofte at det blir en økonomisk belastning for helsevesenet. Men jeg tenker om man ikke vil ha barn, kan ikke en av partene sterilisere seg?

Anonymkode: ae0ab...409

[moroklompen]

Ja hvorfor steriliserer du deg ikke? At kjæresten din ikke liker å bruke kondom er forståelig, dog trist å droppe dette for å heller ta sjansen på å ikke bli gravid. Men om du er så overbevist om at det ikke er noe galt å bruke abort som potensiell prevensjon, hvorfor står du ikke bare for det? Alle kontroversielle temaer som abort, religion, legning osv vil alltid ha noen som mener noe helt annet enn deg og som heller ikke respekterer det, sånn er det bare. 

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stor klem til deg som tør å stå fra om dette! 

Et tips er å sterilisere seg, jeg gjorde det for jeg hadde det nesten på samme måte som deg. Har ikke angret et sekund!

Anonymkode: b7f13...712

Jeg ønsker å sterilisere meg, men jeg har ikke møtt noen leger som ikke motsetter seg kraftig. Jeg er jo ennå ung, og da kan jeg ikke stoles på. Er riktignok over 25, som er grensa, men de vrir seg på stolene. Til nå har dette vært irriterende og demotiverende, og ei venninne i lignende situasjon sa at de sluttet å vri seg da hun bikket 33. Selv min egen mor, som jobber på sykehus, forteller meg at jeg ikke kommer til å prioriteres i behandlingskøen verken på offentlig eller privat sykehus. Mulig hun bare sier dette fordi hun innerst inne ønsker seg barnebarn, men hun er ikke helt typen til å lyve om sånt? 

Hmmm. Denne må jeg tenke på.

Anonymkode: d326b...a5e

[AnonymBruker]

43 minutter siden, moroklompen skrev:

Ja hvorfor steriliserer du deg ikke? At kjæresten din ikke liker å bruke kondom er forståelig, dog trist å droppe dette for å heller ta sjansen på å ikke bli gravid. Men om du er så overbevist om at det ikke er noe galt å bruke abort som potensiell prevensjon, hvorfor står du ikke bare for det? Alle kontroversielle temaer som abort, religion, legning osv vil alltid ha noen som mener noe helt annet enn deg og som heller ikke respekterer det, sånn er det bare. 

Hver gang jeg tar opp sterilisering med ham, blir han fjern i blikket og vil liksom ikke snakke om det, og jo mer jeg pusher, jo mer forsvinner han inn i "jeg vet ikke hva jeg vil", selv om han ellers sier han ikke vil ha barn. Kanskje han innerst inne lurer på om han hadde blitt en god far, eller noe? Jeg har tilogmed tilbudt meg å betale for en slik sterilisering, siden han er litt eldre enn meg og helsevesenet ikke ville spurt ham om han virkelig ville.   

Ellers er svaret at jeg er feig. Tør ikke stå fram slik. Det er bare sånn det er, klarer å stå fram anonymt og har det i kjeften så det holder, men med navnet mitt under blir jeg pysete.   

Anonymkode: d326b...a5e

[Skriblerinna]

Til helsevesenet slutter å møte voksne kvinner med ønske om sterilisering som om de var barn som bare enda ikke har funnet ut at det eneste riktige for dem er å bli mor, så syns jeg kostnaden ved eventuelle aborter kan forsvares. Det er så sykt at man som kvinne ikke får bestemme dette selv, mens menn får lett sterilisere seg uten at noen rynker på nesa. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker å sterilisere meg, men jeg har ikke møtt noen leger som ikke motsetter seg kraftig. Jeg er jo ennå ung, og da kan jeg ikke stoles på. Er riktignok over 25, som er grensa, men de vrir seg på stolene. Til nå har dette vært irriterende og demotiverende, og ei venninne i lignende situasjon sa at de sluttet å vri seg da hun bikket 33. Selv min egen mor, som jobber på sykehus, forteller meg at jeg ikke kommer til å prioriteres i behandlingskøen verken på offentlig eller privat sykehus. Mulig hun bare sier dette fordi hun innerst inne ønsker seg barnebarn, men hun er ikke helt typen til å lyve om sånt? 

Hmmm. Denne må jeg tenke på.

Anonymkode: d326b...a5e

Oi, wow. Sjekket prisene på privat sykehus - såpass har jeg faktisk ikke råd til. Da må jeg offentlig. Det er via fastlege, antar jeg - eller kan man ringe gynekolog for konsultasjon? Fastlegen min er mann, og veldig flink (bortsett fra til denne typen ting), jeg vil nødig skifte bare fordi han ikke skjønner greia. Kanskje en gynekolog skjønner mer?

Anonymkode: d326b...a5e

[moroklompen]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hver gang jeg tar opp sterilisering med ham, blir han fjern i blikket og vil liksom ikke snakke om det, og jo mer jeg pusher, jo mer forsvinner han inn i "jeg vet ikke hva jeg vil", selv om han ellers sier han ikke vil ha barn. Kanskje han innerst inne lurer på om han hadde blitt en god far, eller noe? Jeg har tilogmed tilbudt meg å betale for en slik sterilisering, siden han er litt eldre enn meg og helsevesenet ikke ville spurt ham om han virkelig ville.   

Ellers er svaret at jeg er feig. Tør ikke stå fram slik. Det er bare sånn det er, klarer å stå fram anonymt og har det i kjeften så det holder, men med navnet mitt under blir jeg pysete.   

Anonymkode: d326b...a5e

Hvor gammel er han? Er jo ikke så rart han føler seg usikker, det er jo en stor avgjørelse å ta, spesielt om han ikke har barn fra før. Kan jo godt hende at han slett ikke er så sikker på om han ikke vil ha barn men at han kjenner til ditt standpunkt og kanskje føler press ifht det.                           Det er forståelig at du ikke tør å stå for det da du naturlig nok vil provosere mange ved at de vil syntes at du tar «lett» på å ta abort. Mange sliter også voldsomt med å bli gravid og dine standpunkter vil da fremstå som svært provoserende. På samme måte som du ønsker at andre skal respektere ditt synspunkt så bør du også respektere deres. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Skriblerinna skrev:

Til helsevesenet slutter å møte voksne kvinner med ønske om sterilisering som om de var barn som bare enda ikke har funnet ut at det eneste riktige for dem er å bli mor, så syns jeg kostnaden ved eventuelle aborter kan forsvares. Det er så sykt at man som kvinne ikke får bestemme dette selv, mens menn får lett sterilisere seg uten at noen rynker på nesa. 

Takk! Ja, ikke sant. Jeg er jo 29 år, og kjenner ikke klokka tikke i det hele tatt. Ser storesøster med tre barn, bikkje, gubbe og alt sånt (og hun begynte lenge før hun var 29) og jeg blir bare redd. 

Anonymkode: d326b...a5e

[moroklompen]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Oi, wow. Sjekket prisene på privat sykehus - såpass har jeg faktisk ikke råd til. Da må jeg offentlig. Det er via fastlege, antar jeg - eller kan man ringe gynekolog for konsultasjon? Fastlegen min er mann, og veldig flink (bortsett fra til denne typen ting), jeg vil nødig skifte bare fordi han ikke skjønner greia. Kanskje en gynekolog skjønner mer?

Anonymkode: d326b...a5e

Du kan nok få henvisning fra en gynekolog men jeg ville satset på fastlegen, han trenger jo ikke å forstå standpunktet ditt, poenget er at du ønsker sterilisering. Såvidt jeg vet er det ett mye større inngrep på kvinner enn på menn så det forklarer vel motvilligheten.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, moroklompen skrev:

Hvor gammel er han? Er jo ikke så rart han føler seg usikker, det er jo en stor avgjørelse å ta, spesielt om han ikke har barn fra før. Kan jo godt hende at han slett ikke er så sikker på om han ikke vil ha barn men at han kjenner til ditt standpunkt og kanskje føler press ifht det.                           Det er forståelig at du ikke tør å stå for det da du naturlig nok vil provosere mange ved at de vil syntes at du tar «lett» på å ta abort. Mange sliter også voldsomt med å bli gravid og dine standpunkter vil da fremstå som svært provoserende. På samme måte som du ønsker at andre skal respektere ditt synspunkt så bør du også respektere deres. 

En av mange grunner til at vi ble sammen, var at ingen av oss ville ha barn. Dette var noe han fortalte før jeg sa noe som helst, da vi fremdeles bare var venner og ikke ante noe om hvor vi skulle ende opp.   
Han er ti år eldre enn meg. Det er rart, usikkerheten hans manifesterer seg liksom rundt akkurat selve inngrepet, han er hellig overbevist helt til det kommer til å faktisk bestille en time og la seg sterilisere. Er det en virilitetsgreie? Er han redd kniver? Ønsker han å ha muligheten for farskap, bare sånn i tilfelle han ombestemmer seg? Hvem veit. Jeg er helt ærlig litt irritert på ham for det, siden det for menn er mindre invaderende å la seg sterilisere, men jeg kan ikke tvinge ham. Og siden jeg ennå ikke er blitt gravid med ham, ser jeg ikke veldig grunn til å mase. 

Dersom jeg skulle bli gravid, og han fremdeles nekter å gjøre inngrepet, da ville jeg lurt på om han var helt dust, i stedet for bare litt dust.

Anonymkode: d326b...a5e

[Ananas.]

Jeg tror mange deler synet ditt angående abort, og for meg er der ikke i hva «klumpen» er eller ikke er som definerer at abort er et problem, men det at det er en stor, unødvendig kostnad for samfunnet og at det er en medisinsk risiko for kvinnen. Ikke stor, men den er der. For mange som har et mindre avklart forhold til å ville eller ikke ville ha barn enn det du har, vil det også kunne være en stor følelsesmessig belastning, det man også rett og slett risikerer å skulle leve med å ha tatt «feil» valg. 

Når det er så vanskelig for deg å bruke hormonprevensjon, er jeg også ganske sikker på at de fleste vil forstå at dere likevel ikke bruker kondom i lengden, og som andre gjør over her: Anbefale sterilisering, kanskje først og fremst for din egen skyld fordi du da slipper å utsette deg for risikoen en abort faktisk innebærer. (Vil bare legge til at sterilisering nok er mer risikabelt i seg selv, men med deres «prevensjon» vil muligheten alltid være der for at det blir opptil flere aborter, bare så det ikke ser ut som jeg mener at sterilisering er å foretrekke riskomessig sammenlignet med EN abort).

Endret 8. november 2018 av Ananas.

[moroklompen]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk! Ja, ikke sant. Jeg er jo 29 år, og kjenner ikke klokka tikke i det hele tatt. Ser storesøster med tre barn, bikkje, gubbe og alt sånt (og hun begynte lenge før hun var 29) og jeg blir bare redd. 

Anonymkode: d326b...a5e

Ei venninne av meg hadde helt samme standpunkt som deg på din alder men snudde helt om i midten av 30 årene og fikk to barn på rappen. Om du føler deg redd med tanke på å få barn og ikke bare at det ikke er noe for deg, så ville jeg rådet deg til å vente noen år før du sette i gang en prosess med å ønske sterilisering om du var min venninne. 

[Skriblerinna]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Takk! Ja, ikke sant. Jeg er jo 29 år, og kjenner ikke klokka tikke i det hele tatt. Ser storesøster med tre barn, bikkje, gubbe og alt sånt (og hun begynte lenge før hun var 29) og jeg blir bare redd. 

Anonymkode: d326b...a5e

Ja, dette vet du selv! Det ligger nok en slags nedlatende holdning til kvinner i bunnen her, der vi ses på som ubesluttsomme og umodne, uansett hvor sikre og voksne vi er.

Du møter fordømmelse uansett hva du gjør på denne fronten. Valgene du har er å forgifte kroppen med prevensjon den ikke tåler eller gjøre som du gjør, hvis du har tenkt å ha et fullverdig liv som inkluderer sex. Jeg ville lett gjort som deg (og gjør det forsåvidt, bare at jeg nå ikke har sex med noen en periode). 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, moroklompen skrev:

Du kan nok få henvisning fra en gynekolog men jeg ville satset på fastlegen, han trenger jo ikke å forstå standpunktet ditt, poenget er at du ønsker sterilisering. Såvidt jeg vet er det ett mye større inngrep på kvinner enn på menn så det forklarer vel motvilligheten.

Dessverre har jeg fått høre at det er fordi de tror jeg kan ombestemme meg, og tror ikke på meg når jeg sier at jeg aldri har ønsket meg barn. Jeg er jo bare en dum kvinne, jeg må jo innerst inne ønske meg baby.

Anonymkode: d326b...a5e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, moroklompen skrev:

Ei venninne av meg hadde helt samme standpunkt som deg på din alder men snudde helt om i midten av 30 årene og fikk to barn på rappen. Om du føler deg redd med tanke på å få barn og ikke bare at det ikke er noe for deg, så ville jeg rådet deg til å vente noen år før du sette i gang en prosess med å ønske sterilisering om du var min venninne. 

...Du og legen min. Ja, om jeg skal følge ditt råd, så må jeg enten ha veldig lite tilfredsstillende sex eller risikere graviditet i noen år til, da. Jeg vet virkelig ikke hva som er best, jeg. Vet bare at jeg ikke er redd abort.

Anonymkode: d326b...a5e

[moroklompen]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dessverre har jeg fått høre at det er fordi de tror jeg kan ombestemme meg, og tror ikke på meg når jeg sier at jeg aldri har ønsket meg barn. Jeg er jo bare en dum kvinne, jeg må jo innerst inne ønske meg baby.

Anonymkode: d326b...a5e

Jeg skjønner frustrasjonen din veldig godt da jeg kan tenke meg at det nærmest føles som en umyndiggjørelse. Dessverre tror jeg det er en kombinasjon at  folk nesten tenker noe enten er «galt» med deg eller at du kommer til å ombestemme deg på ett tidspunkt. Den er vanskelig den der for jeg har sett flere som var like bastante som deg som forandret mening i 30 årene og andre som aldri forandret mening. Er nok derfor helsevesenet er tilbakeholdne også, i tilfelle du skulle tilhøre første gruppe.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Skriblerinna skrev:

Ja, dette vet du selv! Det ligger nok en slags nedlatende holdning til kvinner i bunnen her, der vi ses på som ubesluttsomme og umodne, uansett hvor sikre og voksne vi er.

Du møter fordømmelse uansett hva du gjør på denne fronten. Valgene du har er å forgifte kroppen med prevensjon den ikke tåler eller gjøre som du gjør, hvis du har tenkt å ha et fullverdig liv som inkluderer sex. Jeg ville lett gjort som deg (og gjør det forsåvidt, bare at jeg nå ikke har sex med noen en periode). 

Fint at vi er flere! 
Har for øvrig lest at det å hoppe av i svingen faktisk er den sikreste metoden... Så sant ikke en eneste sædcelle befinner seg i urinrøret hans forut for ejakulasjon. Hvis man f.eks. hadde sex for litt siden, og han ikke har tisset mellom aktene, da er det fare på ferde. Derfor er det veldig viktg å tisse rett etter sex, så slipper han at gamle sædceller flyter ut med precum'et. 
...Og at det går for ham uten at han helt merker det, selvsagt, men nå er vi ganske drevne på dette. Tror ikke det er størst risiko den veien. 
Han har dessuten gjort dette med partnere før meg, og bare ei ble gravid, én gang, for over tjue år siden. 

Anonymkode: d326b...a5e