Hva skal BV gjøre...

[AnonymBruker]

Vi har i mange år nå sett innslag på nyhetene der BV har blitt anklaget fordi de har "tatt" barn fra foreldrene. Foreldre har da stått fram i media og fortalt hvor forferdelig BV er og hvor urettferdig de har blitt behandlet. 

Nå opplever vi en hel generasjon unge mennesker som søker erstatning av BV for en tapt barndom, og anklager BV for at de ikke ble fjernet fra hjemmet. 

Jeg har all sympati for de barna som ikke har hatten god oppvekst, som har blitt utsatt for vold og overgrep. Men er vi nå vitne til at BV har hatt rett i sine vurderinger og at foreldrene i disse sakene ikke har evnet å sett at de ikke var egnede omsorgspersoner? 

Anonymkode: 2b8a1...107

[Chablis]

Gå inn på gruppen "Barnevernet vil vi ha fullstendig fjernet" på Facebook så vil du se at det er svært mange foreldre som roper og skriker om urettferdighet, men som helt tydelig ikke bør ha omsorg for en potteplante engang. 

[AnonymBruker]

Det folk ikke vet er hvordan systemet fungerer. BV får ikke gjort en DRITT uten en domstol. En dommer må gi "tillatelse" for å fjerne barn, mange ganger svikter dette og barna må bli boende med f.eks voldelige foreldre...

Anonymkode: 36115...694

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Tipptoppi skrev:

Gå inn på gruppen "Barnevernet vil vi ha fullstendig fjernet" på Facebook så vil du se at det er svært mange foreldre som roper og skriker om urettferdighet, men som helt tydelig ikke bør ha omsorg for en potteplante engang. 

Ja, jeg har vært på den facebook gruppen noen ganger og lest. Har sett det som du skriver, at de ikke burde ha omsorg for en potteplante engang. Men lurer på om vi nå ser resultatet av at BV skulle ha fjernet flere barn fra hjemmet? 

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det folk ikke vet er hvordan systemet fungerer. BV får ikke gjort en DRITT uten en domstol. En dommer må gi "tillatelse" for å fjerne barn, mange ganger svikter dette og barna må bli boende med f.eks voldelige foreldre...

Anonymkode: 36115...694

Jeg skjønner at det ikke bare er for BV å fjerne barn fra hjemmet. Men media år i alle år publisert tilfeller der barn "urettmessig" har blitt fjernet fra hjemmet. 

Det virker som at disse foreldrene har ropt høyt i media om hvor urettferdig BV har behandlet de, at BV så å si bare har komet og fjernet tilfeldige barn, men at de ikke ser at det ligger noe bak BV bekymring for barna, og at Hvilke bare kan gå å hente barn uten grunn. 

Anonymkode: 2b8a1...107

[AnonymBruker]

Det er jo ikke sånn at BV enten har rett eller feil. Det er veldig mange saker med veldig store forskjeller. Jeg vil tro at de aller fleste som går ut med at BV har vært ute etter dem pga småting, mangler selvinnstikt eller har en helt annen vurdering av hva god nok omsorg er enn det resten av oss har. Men det betyr ikke at det ikke finnes (noen få) tilfeller der foreldrene som klager på BV faktisk har rett. Det er mennesker som jobber i BV, og det finnes ikke mennesker som aldri gjør feil.

Anonymkode: 7cb26...e01

[T-Rex]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Vi har i mange år nå sett innslag på nyhetene der BV har blitt anklaget fordi de har "tatt" barn fra foreldrene. Foreldre har da stått fram i media og fortalt hvor forferdelig BV er og hvor urettferdig de har blitt behandlet. 

Nå opplever vi en hel generasjon unge mennesker som søker erstatning av BV for en tapt barndom, og anklager BV for at de ikke ble fjernet fra hjemmet. 

Jeg har all sympati for de barna som ikke har hatten god oppvekst, som har blitt utsatt for vold og overgrep. Men er vi nå vitne til at BV har hatt rett i sine vurderinger og at foreldrene i disse sakene ikke har evnet å sett at de ikke var egnede omsorgspersoner? 

Anonymkode: 2b8a1...107

Jeg tror vi trygt kan si at dette er et svært vanskelig felt.

[Gjest Jegskulleønskeat]

Jeg kjenner flere barn som skulle vært tatt fra foreldrene, mennesker med store psykiske skader som følge av omsorgssvikt, emosjonell vold osv. Foreldre som ikke har lært barna å regulere følelser, foreldre som er lammet av angst og lærer barna at verden der ute er farlig, som lærer barna at de ikke må ut døra fordi det kan skje noe. Osv.

[AnonymBruker]

3 timer siden, T-Rex skrev:

Jeg tror vi trygt kan si at dette er et svært vanskelig felt.

Det har du helt rett i.

1 time siden, Jegskulleønskeat skrev:

Jeg kjenner flere barn som skulle vært tatt fra foreldrene, mennesker med store psykiske skader som følge av omsorgssvikt, emosjonell vold osv. Foreldre som ikke har lært barna å regulere følelser, foreldre som er lammet av angst og lærer barna at verden der ute er farlig, som lærer barna at de ikke må ut døra fordi det kan skje noe. Osv.

Og hvis disse barna hadde blitt fjernet fra hjemmet sitt så er det vel også den type foreldre som hadde gått ut i media med saken sin. Foreldre som hverken har omsorgsevne eller selvinnsikt. Foreldre som har "studert" ved livets harde skole. 

Anonymkode: 2b8a1...107

[Rainbowdash_90]

Feil skjer i enhver sektor, men i de aller fleste tilfeller hvor barn blir tatt fra hjemmet eller en av to foreldre mister omsorg og foreldreansvar så har barnevernet fattet rett beslutning. Det er heller ikke uvanlig at barn tilbakeføres til hjemmet. For eksempel når barnet har blitt satt i fosterhjem på grunn av rusavhengighet. Dessverre ER det jo mange som skulle blitt flyttet, som aldri ble det. Er nok langt flere slike tilfeller enn tilfeller hvor barnevernet feilaktig har satt barn i fosterhjem.

Har personlig erfaring med barnevernet selv. Jeg ble alvorlig psykisk syk og kom til et punkt hvor jeg følte jeg trengte hjelp av barnevernet. Kort tid etter ble jeg innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling og da sendes det automatisk inn bekymringsmelding.  Hadde en god dialog med de da. Det gikk dessverre stadig verre med meg. Barna var da på heltid hos faren, mens jeg hadde samvær med de hos min mor for å ha støtten i henne når jeg var for dårlig. Etter hvert utviklet jeg et problematisk forhold til rus og gradvis har jeg utviklet rusavhengighet. Tungt rusmisbruk. Men jeg har ikke mistet omsorgen. Jeg har samvær med tilsyn uten at det er fattet vedtak om det, for jeg var i forkant rundt akkurat dette. Nå er jeg i rusbehandling for andre gang og skal i nytt møte med barnevernet. Situasjonen er uforandret i forhold til samvær (har holdt meg unna når jeg har vært i aktiv rus) så jeg mister ikke omsorgen nå heller. Men jeg forventer tettere oppfølging fra barnevernet i forbindelse med egen tilfriskning og kanskje en vakker dag begynne å overta samværet som min mor har. Det er langt fram i tid da, men jeg for min del ønsker barnevernet involvert. Mitt fokus er jo på hva som er best for barna, og barnevernet vil være til hjelp med tanke på relasjon til faren og ikke minst kanskje sette på bremsene hvis ting går rette veien og jeg begynner å ville gå fortere fram. Jeg kan finne på å bli så optimistisk etter for eksempel tre mnd rusfrihet og tenke jeg kan begynne å ha de alene allerede da, mens barnevernet kan hjelpe meg til å innse (og si nei) at jeg må være rusfri lenger enn det. Være psykisk stabil lenger enn det. 

Jeg har vært åpen og samarbeidsvillig hele tiden og skånet barna mine fra å se meg ruset så barnevernet stoler på det jeg sier. Hadde jeg krevd å ha barna fordi jeg har omsorgen enda så hadde jeg nok mistet den. Men jeg ser jo at jeg er ikke skikket til å ha de. Jeg tenker jo fortsatt mer på rusen enn på barna. Det er nok vanskelig å forstå for en som ikke har vært der jeg er, men slik er det og jeg har en lang vei å gå før jeg kan føle meg sikker på at rus er tilbakelagt. 

Deler min historie for å vise hvordan det kan være og ofte er. Veldig mange som er innenfor barnevernet ønsker hjelpen fra dem og har innsikt nok til å se at slik situasjonen er så er ikke de det beste for barna. Det skaper også mye bedre forutsetninger for å en dag få bli det beste for de igjen. 

De som roper høyt i slike "jeg hater barnevernet-grupper" er folk med null selvinnsikt og som overhodet ikke har samarbeidet med barnevernet. De gjør det også mye mer vanskelig å få barna tilbake. 

Min historie er et eksempel på at man mister ikke omsorgen med mindre det er helt nødvendig. Jeg har tillitt til barnevernet og barnevernet har til tross for alt, tillitt til meg. Det er for barnas skyld at jeg forsøker å komme ut av rusen. Hadde jeg ikke hatt barn så hadde jeg ikke orket å kjempe så hardt for det. Håper jeg en dag kan like livet uten rus og heller MED barna. 

[Søgni]

7 timer siden, Tipptoppi skrev:

Gå inn på gruppen "Barnevernet vil vi ha fullstendig fjernet" på Facebook så vil du se at det er svært mange foreldre som roper og skriker om urettferdighet, men som helt tydelig ikke bør ha omsorg for en potteplante engang. 

Jeg syns det er tre helt åpenbare problemer med denne gruppa.

1: At folk som skulle vært beskytta fra seg selv, smører historiene sine ut i en åpen facebookgruppe, på egne, og ikke minst barnas vegne.

2: At den hisser opp stemninga mot barnevernsansatte, fosterforeldre og bidrar til at det er et farlig og belastende yrke. Noe som både skader de som må leve i frykt for å bli hengt ut eller utsatt for diverse, både på egne vegne og familiens vegne, fordi de har den jobben de har, og som bidrar til at ellers dyktige folk søker seg vekk fra denne sektoren. På denne gruppa legitimeres vold, uthenging og det som verre er.

3: At den er et fellesskap som skaper frykt for samarbeid med barnevernet. Jeg kan tenke meg at det å komme i barnevernets søkelys kan oppleves utrolig skummelt, og skape behov for råd og erfaringer. Når det da sitter et par, på overflaten oppegående og taleføre "rådgivere" på slike grupper og sprer propaganda med en tydelig agenda, så skremmes nok mange. De ansvarlige for disse gruppene, en håndfull folk, alt fra noen kvasiintellektuelle selvoppnevnte fagfolk til "ofre for barnevernet" har faktisk råda ungdom under barnevernets omsorg til å rømme til utlandet.

[absinthia]

29 minutter siden, Rainbowdash_90 skrev:

Feil skjer i enhver sektor, men i de aller fleste tilfeller hvor barn blir tatt fra hjemmet eller en av to foreldre mister omsorg og foreldreansvar så har barnevernet fattet rett beslutning. Det er heller ikke uvanlig at barn tilbakeføres til hjemmet. For eksempel når barnet har blitt satt i fosterhjem på grunn av rusavhengighet. Dessverre ER det jo mange som skulle blitt flyttet, som aldri ble det. Er nok langt flere slike tilfeller enn tilfeller hvor barnevernet feilaktig har satt barn i fosterhjem.

Har personlig erfaring med barnevernet selv. Jeg ble alvorlig psykisk syk og kom til et punkt hvor jeg følte jeg trengte hjelp av barnevernet. Kort tid etter ble jeg innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling og da sendes det automatisk inn bekymringsmelding.  Hadde en god dialog med de da. Det gikk dessverre stadig verre med meg. Barna var da på heltid hos faren, mens jeg hadde samvær med de hos min mor for å ha støtten i henne når jeg var for dårlig. Etter hvert utviklet jeg et problematisk forhold til rus og gradvis har jeg utviklet rusavhengighet. Tungt rusmisbruk. Men jeg har ikke mistet omsorgen. Jeg har samvær med tilsyn uten at det er fattet vedtak om det, for jeg var i forkant rundt akkurat dette. Nå er jeg i rusbehandling for andre gang og skal i nytt møte med barnevernet. Situasjonen er uforandret i forhold til samvær (har holdt meg unna når jeg har vært i aktiv rus) så jeg mister ikke omsorgen nå heller. Men jeg forventer tettere oppfølging fra barnevernet i forbindelse med egen tilfriskning og kanskje en vakker dag begynne å overta samværet som min mor har. Det er langt fram i tid da, men jeg for min del ønsker barnevernet involvert. Mitt fokus er jo på hva som er best for barna, og barnevernet vil være til hjelp med tanke på relasjon til faren og ikke minst kanskje sette på bremsene hvis ting går rette veien og jeg begynner å ville gå fortere fram. Jeg kan finne på å bli så optimistisk etter for eksempel tre mnd rusfrihet og tenke jeg kan begynne å ha de alene allerede da, mens barnevernet kan hjelpe meg til å innse (og si nei) at jeg må være rusfri lenger enn det. Være psykisk stabil lenger enn det. 

Jeg har vært åpen og samarbeidsvillig hele tiden og skånet barna mine fra å se meg ruset så barnevernet stoler på det jeg sier. Hadde jeg krevd å ha barna fordi jeg har omsorgen enda så hadde jeg nok mistet den. Men jeg ser jo at jeg er ikke skikket til å ha de. Jeg tenker jo fortsatt mer på rusen enn på barna. Det er nok vanskelig å forstå for en som ikke har vært der jeg er, men slik er det og jeg har en lang vei å gå før jeg kan føle meg sikker på at rus er tilbakelagt. 

Deler min historie for å vise hvordan det kan være og ofte er. Veldig mange som er innenfor barnevernet ønsker hjelpen fra dem og har innsikt nok til å se at slik situasjonen er så er ikke de det beste for barna. Det skaper også mye bedre forutsetninger for å en dag få bli det beste for de igjen. 

De som roper høyt i slike "jeg hater barnevernet-grupper" er folk med null selvinnsikt og som overhodet ikke har samarbeidet med barnevernet. De gjør det også mye mer vanskelig å få barna tilbake. 

Min historie er et eksempel på at man mister ikke omsorgen med mindre det er helt nødvendig. Jeg har tillitt til barnevernet og barnevernet har til tross for alt, tillitt til meg. Det er for barnas skyld at jeg forsøker å komme ut av rusen. Hadde jeg ikke hatt barn så hadde jeg ikke orket å kjempe så hardt for det. Håper jeg en dag kan like livet uten rus og heller MED barna. 

Jeg krysser fingrene for deg! Fint at du er såpass oppegående, til tross for sykdommen/ rusplagene.

[Rainbowdash_90]

4 minutter siden, absinthia skrev:

Jeg krysser fingrene for deg! Fint at du er såpass oppegående, til tross for sykdommen/ rusplagene.

Tusen takk.

[Tibbie]

Husk at Barnevernet har taushetsplikt og aldri kan komme med tilsvar til disse foreldrene i media/offentligheten, derfor virker det som at det er mye negativt. Jeg tipper at Barnevernet i 99 prosent av tilfellene handler riktig, selv om at det høres ut som at de bare gjør det riktig i fem prosent av tilfellene.

Når foreldre sier "de tok ungen min fordi hun får Nugatti på brødskiva hver morgen", så skjønner vi jo at det ligger mer bak enn denne forelderen innrømmer/selv forstår (noen er jo bare stokk dumme).

[Gjest BearMama]

46 minutter siden, Tibbie skrev:

Husk at Barnevernet har taushetsplikt og aldri kan komme med tilsvar til disse foreldrene i media/offentligheten, derfor virker det som at det er mye negativt. Jeg tipper at Barnevernet i 99 prosent av tilfellene handler riktig, selv om at det høres ut som at de bare gjør det riktig i fem prosent av tilfellene.

Når foreldre sier "de tok ungen min fordi hun får Nugatti på brødskiva hver morgen", så skjønner vi jo at det ligger mer bak enn denne forelderen innrømmer/selv forstår (noen er jo bare stokk dumme).

Nuff said👆🏻

[hjärterdam]

Jeg jobber i barneverntjenesten, og jeg skal ikke si at bvtj aldri gjør feil, for det gjør vi, dessverre!

Men! Omsorgsovertakelse er store greier, altså. Det er ikke noe vi koker i hop på tre minutter på kontoret før vi kjører ut og henter ungene uten forvarsel... Sist jeg var i fylkesnemnda for å fremme omsorgsovertakelse jobbet jeg knapt med andre saker i to uker før jeg reiste til nemnda. 

Jeg vet forøvrig ikke om en eneste fylkesnemnd som vil la bvtj ta over omsorg for barna uten at det er forsøkt hjelpetiltak i hjemmet, i de aller aller fleste tilfellene. (Det finnes selvfølgelig akutte tilfeller hvor det ikke er tvil.) 

 

[AnonymBruker]

6 timer siden, Jegskulleønskeat skrev:

Jeg kjenner flere barn som skulle vært tatt fra foreldrene, mennesker med store psykiske skader som følge av omsorgssvikt, emosjonell vold osv. Foreldre som ikke har lært barna å regulere følelser, foreldre som er lammet av angst og lærer barna at verden der ute er farlig, som lærer barna at de ikke må ut døra fordi det kan skje noe. Osv.

Du beskriver oppveksten min kort og godt.

Anonymkode: 788a5...92e

[Gjest Jegskulleønskeat]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du beskriver oppveksten min kort og godt.

Anonymkode: 788a5...92e

😢❤️