"Ugyldig" sykefeavær

[AnonymBruker]

Dere som tviholder på prinsippet om at kun er ved reell fysisk eller psykisk sykdom man kan bruke sykemelding og egenmelding. At sorg ikke er sykdom osv. Ville dere forventet at en arbeidstager møtte på jobb dagen etter at barnet deres eller ektefellen deres døde? Eller dagen etter at vedkommende ble voldtatt? Har dere forståelse for at folk ikke orker å gå rett på jobb i slike situasjoner? Ville dere som arbeidsgiver gitt trekk i lønn eller advarsel om dere visste grunnen til sykefraværet? 

Anonymkode: 31e85...ca6

[Gasellen]

Ved sykdom eller død av nært familiemedlem har man krav på betalt fravær. Og det er vel de færreste som ikke har forståelse for sykemelding i slike ekstreme tilfeller. Hva hisser du deg opp over her?

Er vel aldri noen som forventer at man skal komme på jobb som normalt dagen etter at man ble enke eller barnløs?

Endret 8. november 2018 av Gasellen

[AnonymBruker]

Sammenligner du seriøst det å selv slå opp med kjæresten (ref. den andre tråden) med dødsfall i nærmeste familie ? Da lurer jeg egentlig litt på hva som har skjedd med deg, og håper du har fått profesjonell hjelp til å bearbeide følelsene rundt det bruddet som får deg til å tenke at dette i det hele tatt er sammenlignbart. 

I tillegg kan jeg informere om at de fleste arbeidsplasser har tariffavtaler som gir arbeidstakere krav på velferdspermisjon med lønn i slike tilfeller. Ved ektefelle eller barns dødsfall vil det også være naturlig å gå til lege og få en lengre sykmelding etter dette. 

 

Anonymkode: 004a5...41d

[solmåneogstjerner]

Å slå opp med kjæresten kan sammenlignes med at mannen eller barnet dør? Eller at man selv blir voldtatt? Javel ja...

Disse tilfellene vil nok gjøre de fleste av oss arbeidsuføre over litt tid, og da kan man selvsagt få sykemelding. Om du virkelig blir arbeidsufør pga du slår opp med kjæresten så gjelder egentlig det samme, men at man er litt lei seg og utafor er ikke det samme som å være arbeidsufør. 

[Missfitness]

Veldig mange som er tøffe i trynet her. Det kan være vanskelig å sette seg inn i en annen person sin situasjon.

[Gasellen]

Samlivsbrudd kan være knalltøft. Jeg ble dumpa som lyn fra klar himmel etter ett treårig forhold for en del år tilbake. Samboer hadde tydeligvis ei på si, stakk til henne en periode og ringte og dumpa meg over tlf... Jeg var hjemme fra jobb ei ukes tid etter det. Men jeg fikk ikke betalt for det. Du KAN gå til lege å be om sykemelding hvis du er veldig utafor psykisk. Årsak til sykemelding har ikke arbeidsgiver noe med. 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Gasellen skrev:

Samlivsbrudd kan være knalltøft. Jeg ble dumpa som lyn fra klar himmel etter ett treårig forhold for en del år tilbake. Samboer hadde tydeligvis ei på si, stakk til henne en periode og ringte og dumpa meg over tlf... Jeg var hjemme fra jobb ei ukes tid etter det. Men jeg fikk ikke betalt for det. Du KAN gå til lege å be om sykemelding hvis du er veldig utafor psykisk. Årsak til sykemelding har ikke arbeidsgiver noe med. 

I dette tilfellet hadde jeg faktisk, som arbeidsgiver, anbefalt deg å ta turen til fastlegen din og be om noen dagers sykmelding. Det er det jeg gjør når en arbeidstaker opplever samlivsbrudd (altså et reelt samlivsbrudd hvor et samboerskap/ekteskap tar slutt) Da behøver man et pusterom både for å sortere følelsene sine samt ordne med det praktiske med tanke på bosted, evt. fordeling av samvær osv. 

 

 

Anonymkode: 004a5...41d

[AnonymBruker]

De tingene du mener gir rett til sykemelding basert på symptomene dette gir.

 

Anonymkode: 23e86...86e

[solmåneogstjerner]

Som jeg nevnte over her, dersom samlivsbrudd gjør deg lammet av sorg, stress og du er helt utafor så vil det kunne gi grunnlag for sykemelding. Jeg vet veldig godt at det fort kan bli slik. Uavhengig av om man tok valget selv eller ikke. 

Poenget er vel hvor påvirket man blir av det. At man er redd for å begynne å gråte, eller er litt sliten, trøtt og lei er ikke nok mener jeg. Og da kan det ofte være en fordel å holde seg opptatt med noe annet og møte andre mennesker, heller enn å sitte hjemme og pleie sorgen hele dagen. Det er mer enn nok av tid til å gjøre det på fritiden uansett. Men er du helt på felgen og klarer ikke å jobbe, ja da kvalifiserer du for sykemelding. 

Men det blir likevel feil å sammenligne det med f eks ens eget barns dødsfall. 

[AnonymBruker]

Når sorg gjør at man ikke kan utføre sin jobb, så er det sykemeldingsgrunn. 

 

Anonymkode: 167b1...1de

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere som tviholder på prinsippet om at kun er ved reell fysisk eller psykisk sykdom man kan bruke sykemelding og egenmelding. At sorg ikke er sykdom osv. Ville dere forventet at en arbeidstager møtte på jobb dagen etter at barnet deres eller ektefellen deres døde? Eller dagen etter at vedkommende ble voldtatt? Har dere forståelse for at folk ikke orker å gå rett på jobb i slike situasjoner? Ville dere som arbeidsgiver gitt trekk i lønn eller advarsel om dere visste grunnen til sykefraværet? 

Anonymkode: 31e85...ca6

Skjønner jo at du forsøker å provosere, men du bør prøve på noe bedre.

Anonymkode: 9bb76...13e

[AnonymBruker]

Jeg tenker du stiller feil spørsmål. Hvorvidt man har grunn til å bli sykmeldt eller ikke er en sak mellom deg og legen din, ikke arbeidsgiver. Det er regler knyttet til bruk av "egenmelding ved SYKDOM" som det egentlig kalles, lederen din er strengt tatt ikke i posisjon til å tillate bruk av egenmelding hvis du ikke er syk, men har som nevnt over her ofte litt mer spillerom når det er snakk om velferdspermisjoner.

Du ab...ca6/TS (som setter saken så på spissen at saken rett og slett faller av), det hadde vært greit om du hadde satt deg inn i forskjellen på sykemelding, egenmelding og velferdspermisjon, bare sånn for å legge opp til en fruktbar debatt.

Anonymkode: 8f2b9...273