Å korrigere hunder fysisk (ikke brutalt). Ok?

[AnonymBruker]

Ønsker ikke stygge kommentarer. Jeg ønsker kun råd og erfaringer angående temaet. 

Har trent LENGE med hunden nå. Spesielt på passering av andre hunder. Jeg har også vært på kurs og hatt privattimer hos en flink hundeinstruktør. Hun brukte positiv forsterkning. Dette fungerer når vi trener uten forstyrrelser (hunder). Vi har trent på dette i 2 år. Vi trener hver dag, men passer på å ikke trene for lenge og legge inn litt pauser så ikke hunden blir lei. 

Men passering er enda veldig utfordrende. Hunden bjeffer mye og kan glefse mot imøtekommende hunder. Ikke alle, men noen. Hunden har også vært hos atferdsspesialist og utredet, og det er ingen fysiske tegn som tyder på "feil" hos hunden. Hunden er ellers sosial med enkelte andre hunder til venner og familie, dette fungerer ok. Men den går ikke overens med alle andre hunder. 

Har møtt på andre på tur og kommet ellers i snakk med et par som mener at korrigering kan hjelpe. Ikke brutalt, men at man på en måte viser hvem som er sjefen. Har da hørt at man kan "legge" hunden i bakken ved å ta et tak i nakkeskinnet og FØRE hunden mot bakken. IKKE dytte eller være hard, men holde litt i nakkeskinnet og føre hodet nedover. Og jeg ser jo at hundeeiere som har brukt slike lignende metoder har snille hunder som er både lettlærte, ikke virker usikker og virker ikke å ha blitt "ødelagt" av å bli korrigert. 

Jeg lurer derfor på om dette er noe som jeg kan forsøke? Jeg vil fortsette med positiv forsterkning da dette fungerer fint til å lære triks og kontakt. Men jeg lurer på om korrigering kan være verdt en forsøk ved passering, men kun om hunden bjeffer "aggressivt", ikke om den er stille og kun gir et par bjeff. F.eks først bruke positiv forsterkning, men om det ikke hjelper og hunden glefser osv, at jeg da tar i bruk korrigering?

Anonymkode: fe4fb...26a

[Tabris]

Jeg vil ikke tilråde det i det hele tatt. Dette fordi en hund som utagerer gjør det som regel av èn av to grunner: Enten er den usikker og utagerer fordi den er i bånd og dermed vil jage bort den andre av frykt, eller fordi den ønsker og hilse og blir frustrert fordi den ikke får hilse, og den frustrasjonen fører til utagering.

Uansett hva årsaken er, redsel eller frustrasjon, så vil det å påføre ubehag i situasjonen bare fokusere på symptomet - selve utageringen. Det kan være du vil få bort utageringen, men du vil ikke få bort følelsen som ligger under. Dvs at hunden er like redd/frustrert, men nå tør den i tillegg ikke vise det.

Hvis hunden har begynt å utagere, spesielt om den bjeffer kraftig og glefser, så er den sannsynligvis så høyt i stress at det er vanskelig å få til noen form for læring, uansett hvilken metode man bruker. Skal man få til passering så må man derfor ha mye større avstand. Trekk ut og få GOD avstand til den møtende hunden med en gang du ser den. (Trener du kindereggmetoden/motbetinging ved passering?)

Det er også viktig å være klar over at når man trener passering, så jobber man ikke med positiv forsterkning. Operantene (positiv forsterkning, negativ straff osv) er kun gyldig når det man driver med er viljestyrt. Som triks og lydighetsøvelser. Ber man hunden om å sitte så vil den velge om den vil sitte eller ikke, basert på operantene. Men en hund velger ikke om den vil utagere eller ikke. Det er ikke viljestyrt, det er følelsestyrt. Derfor blir det feil å straffe den for å være "slem", den kan ikke gjøre noe annet fordi de underliggende følelsene er så sterke. Da er det mye bedre å faktisk jobbe med årsaken til utageringen (følelsene) enn å fokusere på å straffe bort symptomet.

[AnonymBruker]

Det @Tabris sa! Utagerer hunden, trenger h*n mer avstand, h*n takler ikke situasjonen. Tenk deg at du er midt oppi noe du er skikkelig redd for. Tenk deg så at hver gang du reagerer ved å gråte eller hyle eller blir slått. Tror du det vil hjelpe deg til å bli mindre redd?

Jeg ville også jobbet generelt med å øke mestringsfølelsen hos hunden, det vil også forplante seg til passeringssituasjoner. 

Anonymkode: 7532d...0e0

[Portvinpiken]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Ønsker ikke stygge kommentarer. Jeg ønsker kun råd og erfaringer angående temaet. 

Har trent LENGE med hunden nå. Spesielt på passering av andre hunder. Jeg har også vært på kurs og hatt privattimer hos en flink hundeinstruktør. Hun brukte positiv forsterkning. Dette fungerer når vi trener uten forstyrrelser (hunder). Vi har trent på dette i 2 år. Vi trener hver dag, men passer på å ikke trene for lenge og legge inn litt pauser så ikke hunden blir lei. 

Men passering er enda veldig utfordrende. Hunden bjeffer mye og kan glefse mot imøtekommende hunder. Ikke alle, men noen. Hunden har også vært hos atferdsspesialist og utredet, og det er ingen fysiske tegn som tyder på "feil" hos hunden. Hunden er ellers sosial med enkelte andre hunder til venner og familie, dette fungerer ok. Men den går ikke overens med alle andre hunder. 

Har møtt på andre på tur og kommet ellers i snakk med et par som mener at korrigering kan hjelpe. Ikke brutalt, men at man på en måte viser hvem som er sjefen. Har da hørt at man kan "legge" hunden i bakken ved å ta et tak i nakkeskinnet og FØRE hunden mot bakken. IKKE dytte eller være hard, men holde litt i nakkeskinnet og føre hodet nedover. Og jeg ser jo at hundeeiere som har brukt slike lignende metoder har snille hunder som er både lettlærte, ikke virker usikker og virker ikke å ha blitt "ødelagt" av å bli korrigert. 

Jeg lurer derfor på om dette er noe som jeg kan forsøke? Jeg vil fortsette med positiv forsterkning da dette fungerer fint til å lære triks og kontakt. Men jeg lurer på om korrigering kan være verdt en forsøk ved passering, men kun om hunden bjeffer "aggressivt", ikke om den er stille og kun gir et par bjeff. F.eks først bruke positiv forsterkning, men om det ikke hjelper og hunden glefser osv, at jeg da tar i bruk korrigering?

Anonymkode: fe4fb...26a

Dette er dessverre en metode som fremdeles blir brukt i dag, men som er beviselig utdatert. Det er mange årsaker til at man IKKE bør legge/føre hunden mot bakken og bruke fysisk korrigering. Det at hundene blir "snille og lettlærte" kan vel så være at de er lært hjelpeløse.

Tro meg, jeg jobber fulltid med hundetrening og dette er en metode som virkelig ikke gjør noe positivt for hunden. Tvert om. 

Fysisk straff fungerer! Det fungerer fordi alle prøver å unngå fysisk straff. Derfor ser det også ut som man "fikser problemet".

Vær grei mot hunden din og ikke gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å fysisk korrigere den.

Jeg vil også legge til at om dere har trent så lenge som i 2 år og ikke kommet i mål, så ville jeg revurdert metodene og hvor konsekvent du er i bruken av de. Det tar normalt ikke 2 år å jobbe med slike problemer. Og er hunden fryktaggressiv er det ofte også andre tiltak og trening som man også må gjøre. 

[AnonymBruker]

Kastrering en mulighet? Evt kjemisk kastrering først?

Anonymkode: 5b3d3...831

[AnonymBruker]

Ikke korriger hunden din. I utgangspunktet så er jeg ikke imot korrigering hvis det brukes riktig, men hvis du ikke er 100% sikker på hvorfor hunden din utagerer og kan korrigere i rette øyeblikk å med riktig intensitet/måte ut ifra situasjonen så kan det gjøre vondt verre. Først må du bli flink å lese hunden din og helst få oppmerksomheten over på deg før hunden har bestemt seg for at den skal bjeffe osv. Å legge ned i bakken tror jeg mange hunder blir skremt av fordi vi som mennesker gjerne gjør det i frustrasjon/sinne å da er det mer "straff" enn noe annet, å det lærer dem ingenting av.

Du sier ingenting om hva slags hund du har? Er den motivert av mat, leker? Hvis du har en hund som elsker tennisball over alt på jord så for guds skyld ikke bruk godbiter hvis det finnes noe bedre som hunden har mer lyst på. Gjerne bruk begge deler, men du vil kunne oppdage at hunden ser på deg hver gang det kommer en hund etter hvert, og hvis du da tar frem en draleke eller boks med leverpostei å belønner hunden din mens du rygger å skaper avstand fra den andre hunden så har du skapt en positiv opplevelse som hunden vil huske og gjenkjenne hvis du gjør det flere ganger.

Noe som du kan prøve er å trene inn en kommando for "se på meg", bare i trygge omgivelser å belønn hunden som om det er julaften mange ganger når den adlyder. Etter hvert så kan det funke på tur, når dere ser en hund og helst før din hund får tenkt seg om så si "se på meg" eller lignende med glad stemme å hvis hunden da ser på deg så har du et godt verktøy som dere kan bruke.

Prøv en positiv metode først for din egen del, lettere å påvirke en hund hvis du er glad og dere gjør noe gøy sammen enn om du må være streng å trekke pusten dypt hver gang.

Anonymkode: d9d59...0ad

[AnonymBruker]

På 8.11.2018 den 11.36, AnonymBruker skrev:

Kastrering en mulighet? Evt kjemisk kastrering først?

Anonymkode: 5b3d3...831

Jeg har en hund som utagerer og dette ble frarådet av alle jeg har møtt av hundetrener for sjangsen er stor for at det blir verre om jeg fjerner det han har av hormoner, at han blir så usikker at det kan ende opp med utfall mot eier og andre mennesker. Men vi har trent intenst, vi har vært på atferdskonsultasjon, og det blir bedre. Fått tilbakefall når han har blitt angrepet av hunder uten bånd i skogen, men vi har karret oss opp igjen, og det er bedring. Men det krever jo MYE jobbing.

Anonymkode: 6a7be...c7b

[Tabris]

50 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har en hund som utagerer og dette ble frarådet av alle jeg har møtt av hundetrener for sjangsen er stor for at det blir verre om jeg fjerner det han har av hormoner, at han blir så usikker at det kan ende opp med utfall mot eier og andre mennesker. 

Anonymkode: 6a7be...c7b

Dette er det mange som påstår, men såvidt jeg vet finnes det ingen forskning som støtter denne påstanden.

Jeg mistenker at utsagnet kommer av at a) etter kastrering vil man "teste om det funker" og setter hunden i en situasjon den ikke takler eller b) ubehandlet frykt vil som regel alltid bli verre. Dvs at hvis man ikke på trener på det, eller ikke trener på det på en god måte, så vil frykten bli verre uavhengig av om man kastrerer eller ikke. Men det er lett å tro at hunden blir verre pga kastrering når den høyst sannsynlig ville blitt verre uansett.

Noen sier at man ved å fjerne hormonene fjerner hundens mot. Hvorvidt det er sant er jeg usikker på. Men om det er tilfelle ,så vil mot uansett bare maskere frykt. Uten mot ser man hvor redd hunden egentlig er.

Jeg har en redd og utagerende hund som jeg kastrerte (først to runder med chip/kjemisk før kirurgisk kastrering). Han var like usikker med chip, men det reduserte stressnivået hans så kraftig at det ble lettere å faktisk trene på utfordringene. 

[AnonymBruker]

På 7.11.2018 den 21.58, Tabris skrev:

Jeg vil ikke tilråde det i det hele tatt. Dette fordi en hund som utagerer gjør det som regel av èn av to grunner: Enten er den usikker og utagerer fordi den er i bånd og dermed vil jage bort den andre av frykt, eller fordi den ønsker og hilse og blir frustrert fordi den ikke får hilse, og den frustrasjonen fører til utagering.

Uansett hva årsaken er, redsel eller frustrasjon, så vil det å påføre ubehag i situasjonen bare fokusere på symptomet - selve utageringen. Det kan være du vil få bort utageringen, men du vil ikke få bort følelsen som ligger under. Dvs at hunden er like redd/frustrert, men nå tør den i tillegg ikke vise det.

Hvis hunden har begynt å utagere, spesielt om den bjeffer kraftig og glefser, så er den sannsynligvis så høyt i stress at det er vanskelig å få til noen form for læring, uansett hvilken metode man bruker. Skal man få til passering så må man derfor ha mye større avstand. Trekk ut og få GOD avstand til den møtende hunden med en gang du ser den. (Trener du kindereggmetoden/motbetinging ved passering?)

Det er også viktig å være klar over at når man trener passering, så jobber man ikke med positiv forsterkning. Operantene (positiv forsterkning, negativ straff osv) er kun gyldig når det man driver med er viljestyrt. Som triks og lydighetsøvelser. Ber man hunden om å sitte så vil den velge om den vil sitte eller ikke, basert på operantene. Men en hund velger ikke om den vil utagere eller ikke. Det er ikke viljestyrt, det er følelsestyrt. Derfor blir det feil å straffe den for å være "slem", den kan ikke gjøre noe annet fordi de underliggende følelsene er så sterke. Da er det mye bedre å faktisk jobbe med årsaken til utageringen (følelsene) enn å fokusere på å straffe bort symptomet.

Veldig interessant hele innlegget! Men kan du forklare det jeg har uthevet?

Hilsen hundeeier i liknende situasjon som TS, som er ute etter gode måter å trene forbipasserende!

Anonymkode: da6a6...97a

[Gjest MadameDeRosa]

Har ikke lest alle svarene her, men har noen venner som har to hunder. De klapser til hundene, roper og kjefter på de. Og jeg har aldri sett mer nervøse hunder i mitt liv. De er aldri rolige, alltid på vakt, selv når jeg koser med de og de ligger med hodet i fanget og jeg snakker koselig til den, så ligger den alltid med et halvt øye åpent og reagerer på enhver bevegelse eller lyd rundt seg. De bjeffer veldig mye, og er generelt veldig nervøse. De klarer liksom aldri å slappe helt av. Jeg har ikke så mye greie på hunder, men det virker det sånn på meg som veldig nervøse hunder. Har ikke sett andre hunder som er sånn. Så jeg tror at hundene påvirkes veldig negativt av fysisk straff. 

[Tabris]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Veldig interessant hele innlegget! Men kan du forklare det jeg har uthevet?

Hilsen hundeeier i liknende situasjon som TS, som er ute etter gode måter å trene forbipasserende!

Anonymkode: da6a6...97a

Kindereggøvelsen er en måte å trene motbetinging på, dvs assosiasjonsendring. I stedet for at passerende forstyrrelser er skummelt/kult, så blir de assosisert med godbit hos eier.

Legger ved en lenke til kapittelet om dette fra den nyeste versjonen av boka "Hverdagslydighet fra valp til voksen" av Arne Aarrestad og Siri Linnerud RIber.

http://www.siddishundeskole.com/wp-content/uploads/2018/04/Kindereggøvelsen.pdf

[AnonymBruker]

Vi har alltid hatt problemer i møtesituasjon med vår hund. Har nok prøvd det meste som er å prøve og vi har enkelt og greit løst det med å flytte halsbåndet helt fram og løfte opp når hunden begynner å "ta av". Slipper med en gang den roer seg. Det er effektivt!

Anonymkode: 18f37...cf8

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Tabris skrev:

Dette er det mange som påstår, men såvidt jeg vet finnes det ingen forskning som støtter denne påstanden.

Jeg mistenker at utsagnet kommer av at a) etter kastrering vil man "teste om det funker" og setter hunden i en situasjon den ikke takler eller b) ubehandlet frykt vil som regel alltid bli verre. Dvs at hvis man ikke på trener på det, eller ikke trener på det på en god måte, så vil frykten bli verre uavhengig av om man kastrerer eller ikke. Men det er lett å tro at hunden blir verre pga kastrering når den høyst sannsynlig ville blitt verre uansett.

Noen sier at man ved å fjerne hormonene fjerner hundens mot. Hvorvidt det er sant er jeg usikker på. Men om det er tilfelle ,så vil mot uansett bare maskere frykt. Uten mot ser man hvor redd hunden egentlig er.

Jeg har en redd og utagerende hund som jeg kastrerte (først to runder med chip/kjemisk før kirurgisk kastrering). Han var like usikker med chip, men det reduserte stressnivået hans så kraftig at det ble lettere å faktisk trene på utfordringene. 

Vi prøvde kjemisk og han fikk en mye verre reaksjon når den var i kroppen selv om han ellers var den samle gamle rolige hunden, men i møtesituasjoner var nå halen mellom beina, busta opp og det var en blanding av hyling og bjeffing. Så kejmisk for å teste ut først er nok smart. Etter kjemisken gikk over var han tilbake på sitt gamle vante.

Vi testet også nettopp fordi han er krypt og en kastrering ville dermed vært ett større inngrep.

Anonymkode: 6a7be...c7b

[Portvinpiken]

På 9.11.2018 den 16.22, AnonymBruker skrev:

Vi har alltid hatt problemer i møtesituasjon med vår hund. Har nok prøvd det meste som er å prøve og vi har enkelt og greit løst det med å flytte halsbåndet helt fram og løfte opp når hunden begynner å "ta av". Slipper med en gang den roer seg. Det er effektivt!

Anonymkode: 18f37...cf8

Selvfølgelig er det effektivt! Når du flytter det frem over strupen så gjør det jo vondt, og det vil alltid fungere siden alt som kan føle prøver å unngå å føle smerte.

[AnonymBruker]

Folk må forstå at ikke alle hunderaser kan trenes på samme måte, altså utelukkende det ene eller andre. En skarp brukshund kan ikke trenes på samme måte som en labrador. Noen raser er dominante og vil ta over hvis ikke eieren er selv er dominant. Det er også en stor forskjell om en labrador eller en Rotweiler på 60kg oppfører seg aggressivt. 

Anonymkode: 5685e...133

[Gjest O.G.]

Jeg gjør det ikke.

[Portvinpiken]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Folk må forstå at ikke alle hunderaser kan trenes på samme måte, altså utelukkende det ene eller andre. En skarp brukshund kan ikke trenes på samme måte som en labrador. Noen raser er dominante og vil ta over hvis ikke eieren er selv er dominant. Det er også en stor forskjell om en labrador eller en Rotweiler på 60kg oppfører seg aggressivt. 

Anonymkode: 5685e...133

Nei, du må forstå at den kunnskapen du besitter ikke er oppdatert og riktig. En hund er en hund og de fungerer på samme måte. Inkludert innlæring.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Portvinpiken said:

Nei, du må forstå at den kunnskapen du besitter ikke er oppdatert og riktig. En hund er en hund og de fungerer på samme måte. Inkludert innlæring.

Fordi du sier det? Hvis du tror en skarp hund og en hund som er avlet for selskap kan trenes likt så vet du ikke så mye som du tror. 

Anonymkode: 5685e...133

[Portvinpiken]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Fordi du sier det? Hvis du tror en skarp hund og en hund som er avlet for selskap kan trenes likt så vet du ikke så mye som du tror. 

Anonymkode: 5685e...133

Ikke fordi jeg sier det, men fordi det er det vi i 2018 nå VET om hund, atferd og trening.

Jeg jobber fulltid med hund og at en må bruke ulike treningsmetoder er ikke noe jeg tror men VET . Mulig det er provoserende for deg å høre, men det veldig mye litteratur, kurs og utdanning tilgjengelig hvis man vil lære. Det er jo et veldig interessant tema 

[AnonymBruker]

Just now, Portvinpiken said:

Ikke fordi jeg sier det, men fordi det er det vi i 2018 nå VET om hund, atferd og trening.

Jeg jobber fulltid med hund og at en må bruke ulike treningsmetoder er ikke noe jeg tror men VET . Mulig det er provoserende for deg å høre, men det veldig mye litteratur, kurs og utdanning tilgjengelig hvis man vil lære. Det er jo et veldig interessant tema 

Jeg vil korrigere en ting jeg skrev ovenfor... jeg skrev trene når jeg mente korrigeringer. Og det gjelder korrigeringer vedrørende aggressivitet. Har du en hund med enorm bitestyrke og som samtid har aggressivitet i seg (noe som er helt normalt) så får man ikke så mange sjanser hvis det går galt. En hund som er aggressiv og går til angrep kan du ikke korrigere med positive fristelser, spesielt ikke hvis den har gener som forsterker aggressiviteten. En sinna labrador og en sinna Rotweiler er to helt forskjellige vesener.

Anonymkode: 5685e...133