Bekymringer etter man får barn

[AnonymBruker]

Jeg visste ikke hva bekymringer var før jeg fikk barn. Jeg er stadig redd for at noe skal skje med barnet, det være seg ulykker, skader, utestengelse, mobbing o.l. Jeg er også redd for at noe skal skje mannen eller meg. Jeg pendler på en forholdsvis ulykkesutsatt strekning og er tidvis redd for å havne i en stygg ulykke. Det er mye dårlig kjøring. 

Disse bekymringene er ikke slik at de begrenser hverken barnet eller meg, men jeg ble likevel overveldet over bekymringene. Det er prisen man betaler for kjærligheten til barna.

Regner med dette er relativt vanlig?

Anonymkode: 6fd71...c7c

[AnonymBruker]

Veldig vanlig.  Har store tenåringer nå og er like bekymret nå enn jeg var når de var yngre.  Spurte min egen mor om når hun begynte å ikke bekymre seg over oss så sa hun - heh? Jeg har aldri sluttet!  Uff! 

Anonymkode: fa55b...cdc

[AnonymBruker]

Jeg tenkte på det ista..har en datter på snart to år, og jeg har vært bekymret hele veien. Hun er kun hjemme med meg,  men likevel.. tenkte det blir bedre når hun begynner på skolen, tror ikke det. 

Anonymkode: d00d9...8c1

[Inzila]

Det er litt morsomt å høre gravide snakke om at det blir så mye bedre når barnet blir født, da trenger man ikke være så bekymret for om det går bra med barnet. Og så vet jeg at de bekymringene går aldri over. Tenk alt som kan skje med både barn, andre du er glad i eller deg selv. Men sånn er jo livet da. Og skulle bekymringene for alt som kan skje i livet ta overhånd er det nok best å kontakte en eller annen instans for hjelp. 

Så ja, ts, dette er helt normalt, i en eller annen grad. Du får oppdra barnet godt, gjøre det selvstendig og ruste det for livet, så vil du forhåpentligvis slippe å ligge våken hele natten når barnet er stort nok til å dra ut i livet selv 😊 

[AnonymBruker]

Som forelder er man bekymret til aman dør 😁... 

Anonymkode: 590f1...a8b

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg visste ikke hva bekymringer var før jeg fikk barn. Jeg er stadig redd for at noe skal skje med barnet, det være seg ulykker, skader, utestengelse, mobbing o.l. Jeg er også redd for at noe skal skje mannen eller meg. Jeg pendler på en forholdsvis ulykkesutsatt strekning og er tidvis redd for å havne i en stygg ulykke. Det er mye dårlig kjøring. 

Disse bekymringene er ikke slik at de begrenser hverken barnet eller meg, men jeg ble likevel overveldet over bekymringene. Det er prisen man betaler for kjærligheten til barna.

Regner med dette er relativt vanlig?

Anonymkode: 6fd71...c7c

Velkommen i klubben 😊

Anonymkode: 1083b...a5f

[AnonymBruker]

Jeg er å kjempe bekymret. Alltid elsket å reise og hadde store planer...Og de haR reist mye til å være så små...Men nå klarer jeg ikke mer. Er så redd for at flyet styrter, terroraksjoner eller at de skal bli kidnappet. Vet det er irrasjonellt men klarer ikke kontrollere det...Jeg har flydd bokstavelig talt 300 ganger og backpacket alene igjennom sør-Amerika og Store deler av Asia bla, aldri opplevd noe skummelt, å nå tør jeg ikke ta med ungene på charter....

Anonymkode: e20fe...ebc

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er å kjempe bekymret. Alltid elsket å reise og hadde store planer...Og de haR reist mye til å være så små...Men nå klarer jeg ikke mer. Er så redd for at flyet styrter, terroraksjoner eller at de skal bli kidnappet. Vet det er irrasjonellt men klarer ikke kontrollere det...Jeg har flydd bokstavelig talt 300 ganger og backpacket alene igjennom sør-Amerika og Store deler av Asia bla, aldri opplevd noe skummelt, å nå tør jeg ikke ta med ungene på charter....

Anonymkode: e20fe...ebc

Kjenner meg igjen.. har reist til land i Midtøsten alene uten å sjekke sikkerhet og andre praktiske ting, dratt på mindre trygge steder med skylapper. Tør ikke reise til byen med dattera mi. Her i Norge.

Anonymkode: d00d9...8c1