Jeg har sånn trang til å gjøre omvendte ting.

[AnonymBruker]

jeg hater å følge tradisjoner. jeg hater at alt er likt over tid. jeg hater denne plikten til å "ta vare på"! Dette er sikkert lett å misforstå, for jeg liker da julen, familien min, og det er ikke noe galt at folk velger den vanlige og trygge levemåten.
Men selv om ting ikke anbefales, fordi det har gått galt så mange ganger så har jeg en trang til å gjøre det. Siden det har "gått galt" for de fleste, tenker jeg at det kanskje gjelder meg også. 
Jeg ser ingen mening med livet i og med at så mange har levd før. Og jeg HATER klisjeer. Folk er slaver av klisjeene. 
Jeg går ikke rundt og ser etter omvendte ting jeg kan gjøre, selvfølgelig. Jeg har ikke noe behov for å provosere. 
Det er bare det at jeg har det med å bryte ting folk er vandt med, og det kan være dårlig likt/skape skepsis 😕 

Anonymkode: 5b8a1...493

[absinthia]

Du er bare en av dem som er med på å drive verden fremover. Gratulerer! 

 Noen må snuble i forveien, for å gå opp en sti.

..er litt sånn selv. Ikke når det gjelder alt, men jeg trenger nye impulser og må av og til kjempe med meg selv for ikke å gjøre noe nytt, bare for forandringens del, når « det sikre valget» er det smarteste. 

Dersom jeg gjør det som de fleste gjør, får jeg ofte en følelse av at jeg gjør noe « galt» .

Det er mulig det har en sammenheng med at jeg har måttet tåle en del, for å få lov til å være den jeg er, da jeg gikk på grunnskolen. Dvs, når jeg fikk påpekninger og ble mobbet fordi jeg skilte meg ut, sto jeg på retten for å få være slik, ved å ikke innordne meg. 

Noen få blir faktisk enda provoserte over at jeg velger andre ting enn de vil ha valgt, eller kan ting de ikke kan. 

Endret 7. november 2018 av absinthia

[AnonymBruker]

20 minutter siden, absinthia skrev:

 

Du er bare en av dem som er med på å drive verden fremover. Gratulerer! 

 Noen må snuble i forveien, for å gå opp en sti.

..er litt sånn selv. Ikke når det gjelder alt, men jeg trenger nye impulser og må av og til kjempe med meg selv for ikke å gjøre noe nytt, bare for forandringens del, når « det sikre valget» er det smarteste. 

Dersom jeg gjør det som de fleste gjør, får jeg ofte en følelse av at jeg gjør noe « galt» .

Det er mulig det har en sammenheng med at jeg har måttet tåle en del, for å få lov til å være den jeg er, da jeg gikk på grunnskolen. Dvs, når jeg fikk påpekninger og ble mobbet fordi jeg skilte meg ut, sto jeg på retten for å få være slik, ved å ikke innordne meg. 

Noen få blir faktisk enda provoserte over at jeg velger andre ting enn de vil ha valgt, eller kan ting de ikke kan. 

Takk. Jeg tenker jo at de som faktisk gjør forandringer, er de som fører verden frem. Ikke de som bare følger flokken. Nå er det jo ikke slik at alle skal prøve noe nytt. Men jeg har følt på dette omtrent hele livet. Til og med leger kan ta feil. En gang leste jeg om en gutt som fikk beskjed om at han aldri ville komme seg ut av rullestolen, men det gjorde han ut av det blå. 

Det vil alltid være "gjennomsnitt" , noe annet er umulig. Så jeg kan ikke si at de menneskene er dumme, kjedelige, saueflokk og alt dette. Det er isåfall en arrogant holdning. Men jeg tror vi blir født med "oppgaver" for livet. 
Det verste jeg vet er når folk sier at "dette har jeg aldri sett gå bra" , lar ryktet styre, lar forskning styre og hvem som bestemmer hva som er rett og galt ??? Jeg får litt hodesurr, eller hva jeg skal kalle det, når jeg sitter rundt et bord med familien/slekten (f.eks) og de sier ting jeg føler blir for generaliserende. 
Jeg trodde under min ungdom at Norge var et ille land å vokse opp i, fordi de voksne rundt meg snakket så negativt om skatt, nav og diverse ting :S men jeg ser jo at vi har et fantastisk system i forhold til mange andre steder. 

Jeg har også opplevd mobbing, men det sitter liksom ikke lenger. Jeg vet hvorfor jeg ble mobbet. Men det var ikke alvorlig iforhold til hva mange andre opplever. 

Anonymkode: 5b8a1...493