Har ditt barn slått noen på skolen eller i barnehagen?

[AnonymBruker]

..sånn at det andre barnet fikk blåmerke, kul eller annen lignende skade? 

Hva skjedde og hvordan håndterte dere det? 

Anonymkode: ed4d3...a03

[AnonymBruker]

Ingen som har barn som noensinne har slått noen, altså? 

 

Anonymkode: ed4d3...a03

[AnonymBruker]

Min barn slo noen. Skolealder. Fikk ros hjemme. Endelig turte barnet å ta igjen på en mobber. 

Anonymkode: 6c72e...d51

[AnonymBruker]

Ikke mine barn, men jeg gjorde som barn...

Var fryktelig hissig av meg, og følte ofte at i krangler ble jeg urettferdig behandlet (7-10-11-12 år), så slo i affekt. Var fryktelig påståelig...uff. Tror ikke de fikk merker, var for svak for det, var veldig liten og tynn.

Mine foreldre gav umiddelbare reaksjoner, oftest at jeg da ikke fikk leke med den/de jeg hadde slått. Og måtte be om unnskyldning direkte. Sluttet med det da jeg ble litt større, typ 11-12 år. Men fortsatte med hissig humør, slamret gjerne dører så ting ramlet ned fra veggen, bodde i gammelt hus. Da i krangler med mine foreldre.  

Anonymkode: b524a...c7c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Ikke mine barn, men jeg gjorde som barn...

Var fryktelig hissig av meg, og følte ofte at i krangler ble jeg urettferdig behandlet (7-10-11-12 år), så slo i affekt. Var fryktelig påståelig...uff. Tror ikke de fikk merker, var for svak for det, var veldig liten og tynn.

Mine foreldre gav umiddelbare reaksjoner, oftest at jeg da ikke fikk leke med den/de jeg hadde slått. Og måtte be om unnskyldning direkte. Sluttet med det da jeg ble litt større, typ 11-12 år. Men fortsatte med hissig humør, slamret gjerne dører så ting ramlet ned fra veggen, bodde i gammelt hus. Da i krangler med mine foreldre.  

Anonymkode: b524a...c7c

Takk for svar! Jeg har tre gutter, de to eldste har ikke slått noen etter 3-4 årsalderen. Den yngste er et annet kaliber og kan fortsatt finne på å slå. Her om dagen slo han blåøye på en gutt som ødela noe han hadde lagd, under lek. 

Gutten min er en stor gutt - ikke tykk altså, men ser mer ut som 8 år enn 6 år. 

Hjemme slår han sjeldent noen, om han gjør det, er det meg han slår.  Det er mer som han slår etter meg, fordi han er sint og ikke som om han vil slå meg. Dette har skjedd mest i barnehagen og nå på skolen/ SFO.

Ellers roper han stort sett, når han blir frustrert. Det går fort over og han er aldri sint lenge. 

 Det triste er at noen av andre blir litt redde for ham, selv om de også gjerne vil leke med ham, fordi han fungerer fint lenge i gangen og er omtenksom og snill også. Han slår aldri bestekompisen, fra barnehagen, men han går på en annen skole.

Vi er frustrerte her i huset over situasjonen. Tenker at impulskontrollen, tydeligvis må trenes bedre opp og få modne. 

Vil gjerne høre fra andre med erfaring. 

Anonymkode: ed4d3...a03

[AnonymBruker]

 Midterste sønn var forresten veldig hissig som yngre, men han slo aldri noen, selv om han så ut som om han holdt på å eksplodere og reagerte fort på mange ting. 

Anonymkode: ed4d3...a03

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Takk for svar! Jeg har tre gutter, de to eldste har ikke slått noen etter 3-4 årsalderen. Den yngste er et annet kaliber og kan fortsatt finne på å slå. Her om dagen slo han blåøye på en gutt som ødela noe han hadde lagd, under lek. 

Gutten min er en stor gutt - ikke tykk altså, men ser mer ut som 8 år enn 6 år. 

Hjemme slår han sjeldent noen, om han gjør det, er det meg han slår.  Det er mer som han slår etter meg, fordi han er sint og ikke som om han vil slå meg. Dette har skjedd mest i barnehagen og nå på skolen/ SFO.

Ellers roper han stort sett, når han blir frustrert. Det går fort over og han er aldri sint lenge. 

 Det triste er at noen av andre blir litt redde for ham, selv om de også gjerne vil leke med ham, fordi han fungerer fint lenge i gangen og er omtenksom og snill også. Han slår aldri bestekompisen, fra barnehagen, men han går på en annen skole.

Vi er frustrerte her i huset over situasjonen. Tenker at impulskontrollen, tydeligvis må trenes bedre opp og få modne. 

Vil gjerne høre fra andre med erfaring. 

Anonymkode: ed4d3...a03

Nå er ikke jeg i samme situasjon, og forstår at dette er lettere sagt enn gjort. Jeg har dog jobbet med barnevernsbarn som har problemer med følelsesregulering og affektregulering. Det høres jo ut som at han har problemer med impulskontrollen. Får han dårlig samvittighet etter å ha slått? Kan han fortelle hva som skjer i han følelsesmessig når han blir sint? For å si det sånn virker det som at han mangler konstruktive måter å uttrykke sinne og frustrasjon på. Han trenger noen andre verktøy enn å slå og skremme  har ingen gode ideer for øyeblikket, men å sette ord på følelsene er rett vei, forklare hva som skjer hos andre når man slår/ skriker (folk blir redde m.m.) kan hjelpe han med tiden selv om han ikke forstår det for øyeblikket, også kanskje lære han å gå vekk og f.eks kaste sten på et tre til «boblene» i kroppen har roet seg... Noen kan ha hjelp av å trekke seg litt unna situasjonen (få frisk luft.) 

Anonymkode: 1c58c...549

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Nå er ikke jeg i samme situasjon, og forstår at dette er lettere sagt enn gjort. Jeg har dog jobbet med barnevernsbarn som har problemer med følelsesregulering og affektregulering. Det høres jo ut som at han har problemer med impulskontrollen. Får han dårlig samvittighet etter å ha slått? Kan han fortelle hva som skjer i han følelsesmessig når han blir sint? For å si det sånn virker det som at han mangler konstruktive måter å uttrykke sinne og frustrasjon på. Han trenger noen andre verktøy enn å slå og skremme  har ingen gode ideer for øyeblikket, men å sette ord på følelsene er rett vei, forklare hva som skjer hos andre når man slår/ skriker (folk blir redde m.m.) kan hjelpe han med tiden selv om han ikke forstår det for øyeblikket, også kanskje lære han å gå vekk og f.eks kaste sten på et tre til «boblene» i kroppen har roet seg... Noen kan ha hjelp av å trekke seg litt unna situasjonen (få frisk luft.) 

Anonymkode: 1c58c...549

Han blir lei seg, når sinnet har lagt seg. 

Vi forsøker å lære ham å trekke seg unna situasjonen og avreagere på annen måte, men det er ikke så lett, når vi ikke er tilstede der det skjer. 

De ansatte på skolen er flinke, men de kan jo ikke reagere på et mikrodels sekund, som det ville vært behov for i denne situasjonen. 

Vi har snakket mye om at han må kontakte voksne, når noe negativt skjer, i steden for å slå. Vi snakker også om at det alltid vil bli han som blir sett på som « den slemme» selv om episoden kanskje begynte med at noen gjorde noe dumt mot ham. 

Anonymkode: ed4d3...a03

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Han blir lei seg, når sinnet har lagt seg. 

Vi forsøker å lære ham å trekke seg unna situasjonen og avreagere på annen måte, men det er ikke så lett, når vi ikke er tilstede der det skjer. 

De ansatte på skolen er flinke, men de kan jo ikke reagere på et mikrodels sekund, som det ville vært behov for i denne situasjonen. 

Vi har snakket mye om at han må kontakte voksne, når noe negativt skjer, i steden for å slå. Vi snakker også om at det alltid vil bli han som blir sett på som « den slemme» selv om episoden kanskje begynte med at noen gjorde noe dumt mot ham. 

Anonymkode: ed4d3...a03

Uff, det høres ikke enkelt ut. Er jo ikke feil å bli sint og være følsom, bare slåingen går jo ikke... Håper det løser seg. Lykke til😊

Anonymkode: 1c58c...549

[AnonymBruker]

Sønnen min hadde en periode da han var 1-2 år at han bet andre barn i barnehagen (og bare der). Det var en vanskelig tid, for de ansatte i barnehagen tok det jo opp med oss og sa vi måtte snakke med ham. Det forsøkte vi jo selvfølgelig, men det er begrenset i hvilken grad du kan snakke med en 1-2-åring. Heldigvis ga det seg etter et par måneder. Antakelig hadde de med frustrasjon å gjøre; han hadde ikke eget språk ennå.

Anonymkode: 690c1...b9c

[AnonymBruker]

Har dere blitt kjent med hva som trigger han/ får han til å ville slå? Er det for å forsvare seg selv? Urettferdighet? Eller annet? Jeg har vært slik før, at jeg slet med sinne og trass - men så ble det lettere å avverge situasjonen når jeg ble kjent med hva som trigget meg.

Anonymkode: ae41a...c56

[AnonymBruker]

Ingen av mine har slått,-ikke som jeg vet iallefall. Men. Den ene gutten hadde ett voldsomt sinne, han så ut som Onkel Skrue når han hoppet opp og ned. Når han var fire ble han testet hos ppt og de konkluderte med at han hadde en spesifikk språkvanske. Når det ble tatt tak i ble han som en ny gutt. Jeg fortalte han at han vi forsto at han hadde det vanskelig og at damen som besøkte han i barnehagen skulle hjelpe han med alt det vanskelige. Temperamentet forsvant på dagen. Han er nå tenåring og er veldig stabil i humøret. 

Anonymkode: e15c2...461

[AnonymBruker]

Vesla går i 2. sammen med en som uttrykker seg fysisk. De har gått sammen siden bhg. For meg later det til at han, i likhet med vesla (men hun brøler, slår i veggen eller ødelegger ting), mister tilgangen på språket når han blir frustrert/sint. Følelsene koker over, og de greier ikke i øyeblikket sette ord på hva som ikke er greit. Senest mandag oppsto en misforståelse mellom dem - vesla ville gå under armen hans, han følte seg invadert og dyttet henne. Skole/sfo har fokus på at de må bruke ord. Vesla må spørre før hun går inn i intimsonen og han må bruke ord for å si fra når noe er ugreit. Og selvsagt havner de to stadig i klinsj, siden begge to er impulsive og sliter med impulskontroll og ofte er i samme lek. 

Anonymkode: 4638f...3eb

[AnonymBruker]

Det har vel igrunnen alle barna gjort i barnehagen. 

Barnehagen er opptatt av å forholde seg normalt til slossing, og lære dem hvordan man kan få utløp for følelser på andre måter enn å slå/bite/klore osv. 

Men om jeg er i situasjonen selv blir det jo samtale i etterkant og nulltoleranse der og da. Samtidig er det jo ofte et manglende ledd om man aldri skal snakke om vanskelige følelser og alternativer. 

Anonymkode: 82187...c3f