Jeg har ødelagt et ekteskap

[Gjest Førstefiolin]

I høst hadde min samboer et forhold til en gift dame. Da jeg oppdaget forholdet, gjorde han det slutt med henne.

Hun tok kontakt med samboeren min i ettertid og sa at hun elsket han svært høyt og at hun ikke kunne leve uten han.

Hun hadde fortalt sin mann om forholdet og han hadde ikke sagt et ord, bare pakket sakene sine og gått.

Det høres jo ikke på noen måte usannsynlig ut?

Jeg tok kontakt med eksmannen hennes for å høre om han hadde lyst til å treffe meg for å prate om det som har skjedd, siden vi er i samme situasjon.

Det viser seg så at denne mannen hennes faktisk ikke vet om dette forholdet i det hele tatt.

Eller, nå vet han det.

Og jeg, jeg sliter med dårlig samvittighet og føler meg helt dårlig siden det var jeg som fortalte han om dette.

Bør jeg ringe til denne damen og si at jeg faktisk trodde at hun hadde fortalt sin mann om dette forholdet?

Livet mitt - som en scene i en såpeopera.

Jeg hadde aldri trodd dette gikk an.

[LilleBille]

Du har ikke ødelagt noe ekteskap - det er faktisk hun som var utro som gjorde det.

Du har da ingen grunn til å ringe henne for å beklage - at hun løy for din samboer etc. er faktisk ikke ditt problem - og du har da ingen grunn til å ha dårlig samvittighet for at du ringte.

Synes dessuten han fortjente å vite om det - og det kan være veldig greit for de to som står på hver sin side av et utro par å snakke sammen - så det at du tok kontakt med ham er faktisk ganske naturlig (og også ganske vanlig)

[aline]

må bare si meg enig med billa her, det er da ikke DU som har ødelagt noe ekteskap her, det har hun klart helt fint på egenhånd, med litt hjelp fra din samboer, da man må være to for å være utro....

at hun i tillegg lyver for dere (da hun vel kan regne med at siden situasjonen er som den er, at du vet om deres forhold, og dermed bør regne med at du også får vite det hun kommer å sier etterpå) er da heller ikke DIN skyld!!

selvsagt er det kjempeekkelt for deg å oppdage at han ikke visste dette, og det er trist at han skal finne det ut sånn kanskje.. (litt usikker) men det er jo uansett ikke din feil.

[Brunhilde]

Først omtaler du mannen hennes som eksmann - så sier du at DU har ødelagt ekteskapet...

Var det et ønske om å "fortvile sammen" - eller et ønske om å skade henne som gjorde at du tok kontakt?

Jeg syns settingen virker noe søkt og tror, helt ærlig talt, at du har vært drevet mer av hevnlyst enn av medfølelse.

Nå har du, hvis jg har forstått rett, fremdeles samboeren din og du har tatt hevn over dama han var utro med.

Nei, du har ikke ødelagt ekteskapet, det har hun gjort selv, jeg håper bare hevnen din smaker så godt som du håpet den ville gjøre!

[Gjest Førstefiolin]

Til Brunhilde.

Mitt ønske var ikke hevn. Hvorfor skulle jeg hevne meg på henne? I vårt forhold var det jo min samboer som gjorde noe galt.

Om jeg hadde visst at hennes mann ikke ante noe, ville jeg aldri ha tatt kontakt med han. Det siste jeg ønsker er å være årsaken til at et ekteskap blir ødelagt.

Det jeg ikke forstår, er hvorfor hun løy om dette til min samboer. Kanskje det var i håp om at hun skulle gå rett fra ekteskapet sitt til et nytt forhold til min samboer?

Jeg omtalte mannen hennes som eksmann fordi det var det jeg trodde han var da jeg tok kontakt.

Da jeg tok kontakt med han, trodde jeg også at han hadde flyttet ut og at det hadde vært greit å få snakket med en som visste om denne suppen.

Jeg har ikke fortalt det til noen jeg kjenner fordi jeg synes det er så nedverdigende og fortvilende at min samboer har hatt et forhold til en annen dame.

Jeg har nok ønsket hevn, men den har vær rettet mot min samboer. Det var han som gjorde meg vondt.

Henne har jeg følt medlidenhet for. Alene med ungene etter en kjapp affere.

[Gjest KFD]

Vel, som man reder ligger man. Du trenger ikke ha vondt av dette.

Jeg synes det er bra at du klarer å skille mellom hvem av de to som faktisk bedrog deg. Men hun har på sin side bedratt mannen sin, og dertil løyet til din mann for å gjøre ham mer medgjørlig, så dette har hun seg selv å takke for.

Her snakker vi bare om rettferdighet.

[Brunhilde]

Her snakker vi bare om rettferdighet.

Rettferdighet for hvem? Barna som opplever samlivsbrudd? Den bedratte ektemannen? Eller som jeg hevdet i mitt første innlegg - for den bedratte samboeren som valgte å fortsette livet med sin utro partner?

[Gjest Anonymous]

Du har ikke ødelagt noe ekteskap - det er faktisk hun som var utro som gjorde det.

Du har da ingen grunn til å ringe henne for å beklage - at hun løy for din samboer etc. er faktisk ikke ditt problem - og du har da ingen grunn til å ha dårlig samvittighet for at du ringte.

Synes dessuten han fortjente å vite om det - og det kan være veldig greit for de to som står på hver sin side av et utro par å snakke sammen - så det at du tok kontakt med ham er faktisk ganske naturlig (og også ganske vanlig)

Din samboer og henne gikk inn med åpne øyne og ødela dette ekteskapet.Ingen har mindre skyld enn den andre.

[Gjest *Sexy*Cat*]

Nei, dette er ikke trådstarters feil. No way!

[Lillesøster]

Ikke ha dårlig samvittighet for dette. Du handlet rett. Disse to har lurt både deg og han som er i samme situasjon. Jeg sier med enig med de andre, du har ikke ødelagt noe. Det er dem som har ødelagt for dere.

[Gjest Anonymous]

Førstefilolin; du har ikke skylden for et ødelagt ekteskap. Overhodet ikke. Synes ikke du skal ha noe dårlig samvittighet.

For det første så er det de to utro som har ansvaret. At du tar kontakt med den andre forsmådde part er ikke så uvalig og rat. Og etter det hun sa, så kunne jo ikke du vite at han ikke visste om dette. Men bra for han at han fant det ut da!

[Gjest KFD]

Rettferdighet for hvem? Barna som opplever samlivsbrudd?

Jeg er skilsmissebarn, og det er faktisk ikke ensbetydende med kriminalitet og narkotika. Det er ofte bedre enn et dysfunksjonelt ekteskap med foreldre som hele tiden krangler.

Den bedratte ektemannen?

Tror ikke dette var informasjon han ville vært foruten, selv om det var ubehagelig.

Eller som jeg hevdet i mitt første innlegg - for den bedratte samboeren som valgte å fortsette livet med sin utro partner?

Hvem snakker du om her? Førstefiolin? Så lenge hun slipper å høre at hun gjorde noe klanderverdig, så tror jeg dette går aldeles utmerket.

[Gjest Anonymous]

Til trådstarter: Stakkars deg. All min medfølelse til deg og dine. Du bør ikke ha dårlig samvittighet. Du handlet i god tro.

Lykke til videre.

[Brunhilde]

Hvem snakker du om her? Førstefiolin? Så lenge hun slipper å høre at hun gjorde noe klanderverdig, så tror jeg dette går aldeles utmerket.

Jeg syns hun gjorde noe klandreverdig. Så enkelt er det, men bevares, rettferdig - hva nå enn rettferdighet er - var det nok. Sånn som i "jeg har det vondt, så skal faen meg også andre lide"...

[Gjest Leola]

Nei, du trenger ikke kontakte henne og å forklare deg. Det er som andre her sier din samboer og hans eks-elskerinne som har ødelagt det forholdet - ikke du.

Men jeg må ærlig talt si at jeg ikke forstår hvorfor du tok kontakt med hennes eksmann. Hvis du har bestemt deg for å tilgi din samboer - og "glemme" saken så ser jeg ikke helt hva du skulle med eksmannen hennes. Hvordan han opplevde dette er hans business og ikke noe du har noe med - etter mine begreper.

Hvis du hadde behov for å snakke med noen om dette så var det vel mer naturlig at du snakket med din manns tidligere elskerinne og ikke mannen hennes ?

[Gjest Førstefiolin]

Jeg syns hun gjorde noe klandreverdig. Så enkelt er det, men bevares, rettferdig - hva nå enn rettferdighet er - var det nok. Sånn som i "jeg har det vondt, så skal faen meg også andre lide"...

Men tanken min var helt omvendt, Brunhilde. Jeg tenkte at kanskje han hadde lyst til å treffe meg for å prate om det som hadde skjedd.

Om jeg hadde ønsket å gjøre dette for å skade forholdet deres, hadde jeg nok tatt kontakt med han da jeg oppdaget forholdet og ikke lenge etterpå.

[Gjest Førstefiolin]

Nei, du trenger ikke kontakte henne og å forklare deg. Det er som andre her sier din samboer og hans eks-elskerinne som har ødelagt det forholdet - ikke du.

Men jeg må ærlig talt si at jeg ikke forstår hvorfor du tok kontakt med hennes eksmann. Hvis du har bestemt deg for å tilgi din samboer - og "glemme" saken så ser jeg ikke helt hva du skulle med eksmannen hennes. Hvordan han opplevde dette er hans business og ikke noe du har noe med - etter mine begreper.

Hvis du hadde behov for å snakke med noen om dette så var det vel mer naturlig at du snakket med din manns tidligere elskerinne og ikke mannen hennes ?

Jeg hadde et ønske om å treffe han fordi han også var den svekne part. For meg føltes det naturlig da jeg gjorde det. Etter utroskap er det en lang prosess for å heles igjen. For meg ble en del av dette å ta kontakt med han, for andre ville det kanskje gjort godt å treffe den andre kvinnen.

Altså; ikke et ønske om at fordi jeg lider så skal andre lide, men et ønske om å komme meg videre.

[LilleBille]

Jeg forstår veldig godt ønsket om å snakke med en som er "like" involvert i saken som trådstarter. Det er en del som man ikke nødvendigvis kan snakke med utenforstående om - om de ikke har vært i samme situasjon. Og er det en som vet hvordan det er - så er det partneren på den andre siden.

Og Brunhilde

.. synes du virkelig at det var så ille at den "bedratte" mannen fikk vite om dette (og vi må da gå ut fra at trådstarter faktisk trodde at han visste det) - synes du ikke han har rett til å vite om at kona er utro. Synes du ikke at han også burde få et valg om han vil fortsette sammen med en partner som bedrar ham.

Stakkars barn .. ja - det er klart det er synd på barna - men det er vel faktisk den utro moren som har satt dem i denne situasjonen.

[Brunhilde]

Neida, jeg syns forsåvidt det var helt greit at mannen fikk vite det, men jeg stiller spørsmål ved om hvorvidt hensiktene til trådstarter var edle og om det var trådstarters oppgave å fortelle det.

Det har jeg da all rett til å gjøre, har jeg ikke? Like mye som jeg har rett til å mene at det trådstarter gjorde var unødvendig? Les forøvrig Leolas innlegg, hun sier det veldig bra syns jeg!

At et samlivsbrudd er vondt for barna er vel uavhengig av hvem som er skyld i bruddet, er det ikke? Mener du virkelig at det er mindre synd på barna fordi det er moren som har vært utro?

Er det ikke lov å være uenig her fordi det gjelder utroskap? Er virkelig utroskap kardinalsynden? Jeg bare spør.

[Gjest Anonymous]

Må si at elskerinnen i denne saken virkelig klarte å sno seg. En stund.

Da elskeren hennes var blitt oppdaget, sa hun at mannen hennes visste alt. Det var selvfølgelig fordi hun ikke hadde planer å forlate sin mann og derfor ikke ønsket at elskeren eller hans kone skulle sladre til hennes mann. Det var jo ingen grunn for dem å kontakte hennes mann; han visste jo allerede! Snakker om å prøve å redde eget skinn.

Hun har nok bare lekt seg med trådstarterens mann hele tiden. Hun har aldri vært interessert i annet enn litt spenning.