Venners svik

[AnonymBruker]

For flere år siden (6-7) var mannen min på fest med kameratene sine.  En ren guttekveld.

Da han kom hjem i 3-tiden på natten var han veldig merkelig.
Han virket ikke spesielt full, ville ikke snakke om hvordan han hadde hatt det, han la seg bare til å sove, og sa ingenting mer om kvelden enn at den hadde vært "fin".
Jeg møtte noen av de andre kameratene som hadde vært på festen, og spurte dem også om de hadde hatt en hyggelig kveld, og de også sa at festen hadde vært "fin", og så snakket om noe annet.
Etter festen sluttet mannen min helt å dra på fest uten meg, han sluttet å omgåes kameratene uten meg, og han har blitt totalt avholds sammen med andre enn meg.
Hvis han må på sosiale sammenkomster i forbindelse med jobb har han sørget for å kjøre. 

Jeg tenkte at det hadde skjedd noe, kanskje en krangel eller noe slikt, men at det sikkert ville gå over, og ut over det har jeg ikke tenkt noe mer på det, før i går.

For noen dager siden ble det slutt mellom den ene kameraten og samboeren, og i går oppsøkte hun meg.
Hun mente det var feil at jeg var den eneste som ikke visste hva som skjedde, og ville lette samvittigheten sin.

Jeg fikk vite hva som skjedde, og nå føler jeg meg sviktet av de som har utgitt seg for å være vennene mine i mange år.
Følelsen av å vite at de i alle disse årene har gått bak ryggen vår, snakket om meg, syntes synd i meg, tatt avgjørelser på mine vegne, det er ikke en god følelse. 
Jeg fikk vite hvordan de virkelig har sett på meg (naiv, dum og dumsnill), og jeg føler at jeg har vært et "veldedighetsprosjekt" i gjengen, ikke en likeverdig venn.

Enten burde de sagt noe der og da, eller holdt kjeft resten av livet, for dette er ikke godt, og jeg vet ikke om jeg kan se noen av dem i øynene igjen.

Nå vet jeg ikke helt om jeg skal konfrontere de andre, eller la det gå.  Det ene øyeblikket har jeg lyst til det ene, men så ombestemmer jeg meg.
På den ene siden vil jeg at de skal vite hvorfor jeg ikke vil ha noe mer med dem å gjøre, men den hevngjerrige siden av meg mener at de fortjener ikke såpass. 

 

(Jeg vet mange vil lure på hva mannen min har gjort.  Jeg vil ikke gå i detaljer, men han har ikke gjort noe annet galt enn å velge feil person å snakke fortrolig med (han delte en frustrasjon om meg til en kamerat).  Denne fortroligheten ble brukt i mot ham på  festen, og kameratene konfronterte ham med det han hadde sagt.  Kameratene har senere fortalt om hendelsen til sine partnere, mine venninner, og blitt enige om å ikke fortelle meg det som har skjedd, for å "beskytte" meg.

 

Anonymkode: b268b...25a

[AnonymBruker]

opplevde det samme på en måte, ble den eneste som ikke viste noe i en vennegjeng og samboerskap, det ble med viten hold skjult og løyet om til meg. (for å beskytte meg) noe som og er løyn. men dette var utroskap fra hans side med ei i vennegjengen. det tok meg lang tid, men etter en stund angret jeg på og fortsette vennskap med dem. så i dag er han ex, og de tidligere bekjente. ikke mine venner mer. jeg kan ikke stole på dem. og man føler seg både sveket og latterliggjort. det er ikke greit. 

Anonymkode: 7ffca...d81

[AnonymBruker]

Altså... skjønner ikke hvorfor du gidder å skrive SÅ MANGE detaljer rundt temaet, men ikke fortelle hva som skjedde egentlig. Fare for å bli gjenkjent? Herregud, du har skrevet så mye at du vil bli det uansett. Søker du tips/råd, bør du for all del legge ut mer info... 

Anonymkode: 2e695...c43

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

opplevde det samme på en måte, ble den eneste som ikke viste noe i en vennegjeng og samboerskap, det ble med viten hold skjult og løyet om til meg. (for å beskytte meg) noe som og er løyn. men dette var utroskap fra hans side med ei i vennegjengen. det tok meg lang tid, men etter en stund angret jeg på og fortsette vennskap med dem. så i dag er han ex, og de tidligere bekjente. ikke mine venner mer. jeg kan ikke stole på dem. og man føler seg både sveket og latterliggjort. det er ikke greit. 

Anonymkode: 7ffca...d81

Så trist at du måtte oppleve det.  Det de gjorde var ikke å beskytte deg, men å beskytte ham.
Det du opplevde, med svik fra begge sider, er mye verre enn det jeg opplever nå.

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Altså... skjønner ikke hvorfor du gidder å skrive SÅ MANGE detaljer rundt temaet, men ikke fortelle hva som skjedde egentlig. Fare for å bli gjenkjent? Herregud, du har skrevet så mye at du vil bli det uansett. Søker du tips/råd, bør du for all del legge ut mer info... 

Anonymkode: 2e695...c43

Jeg skrev jo hva som skjedde.
Mannen var frustrert. og betrodde seg til en venn, ble konfrontert med betroelsen på festen, og det ble bråk.

Hva det handlet om har ingen betydning for tråden, men vil du vite detaljene så skal du da for all del få dem...

Jeg er kronisk syk med gode og dårlige perioder, og akkurat da hadde jeg en dårlig periode med mange sykehusbesøk, var mye sengeliggende osv.
Mannen var sliten av at alt falt på ham, at han var alene om alt, han var frustrert over hele situasjonen, og betrodde seg til kameraten.
Kameraten mente han var illjolal mot meg, og at mannen min burde være mer støttende og forståelsesfull.  Jeg forstår at mannen min var frustrert og sliten, og behøvde å "ventilere", men det hadde ikke kameraten forståelse for.
Han tok opp dette på festen, og konfrontasjonen ble en "alle-mot-en" situasjon, der mannen min følte seg misforstått og trengt opp i et hjørne. Det endte med en krangel og begynnende slåsskamp mellom de to.

Sånn, da vet du detaljene.  Hvordan forandret det situasjonen jeg skrev i første innlegg?

Anonymkode: b268b...25a

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ingen ting. For noen dramaqueens dere er. Så denne venninnen skulle lette samvittigheten sin fordi hun visste om en krangel ang din mann og hans eventuelle manglende lojalitet ovenfor deg for 6-7 år siden? Én fest? Ikke noe utroskap? Dette har hun gått og tenkt på, og hele vennegjengen tror du? Mannen endret helt væremåte etterpå? Du tenkte det hadde skjedd en krangel eller noe slikt, det hadde det jo? Hva har de holdt skjult egentlig? På hvilken måte har de gått bak ryggen på deg? Hvilke avgjørelser har de tatt på dine vegne? Hva skal du konfrontere dem med, hvorfor hevn?

Nei, jeg skjønner ingen ting.

 

Anonymkode: 425a3...fc6

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg hadde droppet hele greia. Prøvd å ikke tenke noe mer på det. Hvis du ikke får det til, ville jeg snakket med mannen om det og fått lettet litt på det du går rundt og kjenner på. 

Vennene dine er faktisk vennene dine som stod ved din side når mannen din hadde et svakt øyeblikk. De trenger ikke se på deg som et veldedighetsprosjekt. 

Hun venninna som fortalte dette til deg forstår jeg ikke. Hvorfor skulle du vite dette? Hva godt førte det til? Du føler jo bare at alle har snakket om deg. Og det er faktisk ganske sårt å føle. 

Hva ønsker du å gjøre selv? Hva føler du?

 

Anonymkode: 9d0ac...02c

[absinthia]

Jeg ser det mer som om de støttet deg, ikke som om de sviktet deg. 

Selv om du føler at de gikk bak ryggen din, så snakket de faktisk fornuft med mannen din. Det er ikke alt en trenger å ha kontroll på eller være informert om. 

[Parasoll]

Du ønsker at de skulle ringe deg ig fortelle at mannen din snakker dritt om deg?

[AnonymBruker]

Altså... De støttet deg, og ba mannen skjerpe seg, derfor har han kuttet de ut, og sluttet å drikke?! Hva er galt med mannen din? 

Når det gjelder vennene, så tenker jeg at det ble gjort i beste mening. Du trengte ikke å vite at mannen din følte dette når du var syk og trengte han mest. Eneste er at de burde kanskje sagt ifra på en annen måte siden dette tydeligvis eskalerte veldig. Mulig det er mer til historien, men det er hvertfall sånn jeg tolker det som har blitt skrevet frem til nå. 

Anonymkode: 0d42e...ae5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg skjønner ingen ting. For noen dramaqueens dere er. Så denne venninnen skulle lette samvittigheten sin fordi hun visste om en krangel ang din mann og hans eventuelle manglende lojalitet ovenfor deg for 6-7 år siden? Én fest? Ikke noe utroskap? Dette har hun gått og tenkt på, og hele vennegjengen tror du? Mannen endret helt væremåte etterpå? Du tenkte det hadde skjedd en krangel eller noe slikt, det hadde det jo? Hva har de holdt skjult egentlig? På hvilken måte har de gått bak ryggen på deg? Hvilke avgjørelser har de tatt på dine vegne? Hva skal du konfrontere dem med, hvorfor hevn?

Nei, jeg skjønner ingen ting.

 

Anonymkode: 425a3...fc6

Jeg trodde det kom temmelig klart frem hva jeg mente sviket lå i.

Sitat

Følelsen av å vite at de i alle disse årene har gått bak ryggen vår, snakket om meg, syntes synd i meg, tatt avgjørelser på mine vegne, det er ikke en god følelse. 
Jeg fikk vite hvordan de virkelig har sett på meg (naiv, dum og dumsnill), og jeg føler at jeg har vært et "veldedighetsprosjekt" i gjengen, ikke en likeverdig venn.

Det var det hun sa, at de hadde snakket mye om det (les:meg) etterpå, og at de syntes synd i meg som hadde en så lite forståelsessfull mann som dro på fest og drakk seg full mens jeg lå syk hjemme, at jeg fortjente bedre uten han, og at de hadde tatt seg av meg så godt de kunne etterpå. (At jeg var et  "veldedighetsprosjekt", ikke at de var sammen med meg fordi de ville)

Og at mannen min endret væremåte - det er jo ikke så rart.
Han opplevde et annet svik, og for å være helt ærlig, det største sviket kom fra meg. 
Jeg var den som oppmuntret ham til å snakke med venner om at han hadde det tøft akkurat nå på grunn av situasjonen med meg.  Jeg var den som oppmuntret ham til å gå på festen for å få koblet av litt, og ha det morsomt sammen med vennene noen timer.

Og når han gjør det, opplever han at hans fortrolige samtale med en venn ble brukt i mot ham, at han fikk hele vennegjengen i mot seg bare fordi han var ærlig om en frustrerende og slitsom periode.
Jeg kan ikke engang forestille meg hvor sviktet han må føle seg.

4 minutter siden, absinthia skrev:

 

Jeg ser det mer som om de støttet deg, ikke som om de sviktet deg. 

Selv om du føler at de gikk bak ryggen din, så snakket de faktisk fornuft med mannen din. Det er ikke alt en trenger å ha kontroll på eller være informert om. 

Jeg ser ikke slik på det, i alle fall ikke akkurat nå.  Kanskje ser jeg på det på en annen måte om en stund.

Snakket fornuft med mannen min?  Han var sliten, lei, frustrert, og behøvde å lufte tankene sine.  Jeg oppmuntret ham til å snakke med en venn, og at han valgte feil venn å betro seg til var etter min mening den eneste tabben han gjorde.

Jeg behøvde ikke vite hva som hadde skjedd, det skrev jeg også i startinnlegget, men når de bestemte seg for å "beskytte meg" i etterkant, kunne de fortsatt med det, i stedet for å få meg til å føle meg så liten som jeg føler meg nå ved å fortelle meg at jeg har vært et stort samtaleemne blant dem i mange år, og at de så på meg som dum og naiv som godtok å "bli behandlet på en slik måte".
 

Dette var venninner.  Vi har snakket sammen om godt og vondt i alle år, de visste at jeg ikke behøvde beskyttes.  De visste at mannen min og jeg har det godt sammen.

Anonymkode: b268b...25a

[Duff]

Det høres fortsatt ut som ekte venner. 

[Gjest O.G.]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

For flere år siden (6-7) var mannen min på fest med kameratene sine.  En ren guttekveld.

Da han kom hjem i 3-tiden på natten var han veldig merkelig.
Han virket ikke spesielt full, ville ikke snakke om hvordan han hadde hatt det, han la seg bare til å sove, og sa ingenting mer om kvelden enn at den hadde vært "fin".
Jeg møtte noen av de andre kameratene som hadde vært på festen, og spurte dem også om de hadde hatt en hyggelig kveld, og de også sa at festen hadde vært "fin", og så snakket om noe annet.
Etter festen sluttet mannen min helt å dra på fest uten meg, han sluttet å omgåes kameratene uten meg, og han har blitt totalt avholds sammen med andre enn meg.
Hvis han må på sosiale sammenkomster i forbindelse med jobb har han sørget for å kjøre. 

Jeg tenkte at det hadde skjedd noe, kanskje en krangel eller noe slikt, men at det sikkert ville gå over, og ut over det har jeg ikke tenkt noe mer på det, før i går.

For noen dager siden ble det slutt mellom den ene kameraten og samboeren, og i går oppsøkte hun meg.
Hun mente det var feil at jeg var den eneste som ikke visste hva som skjedde, og ville lette samvittigheten sin.

Jeg fikk vite hva som skjedde, og nå føler jeg meg sviktet av de som har utgitt seg for å være vennene mine i mange år.
Følelsen av å vite at de i alle disse årene har gått bak ryggen vår, snakket om meg, syntes synd i meg, tatt avgjørelser på mine vegne, det er ikke en god følelse. 
Jeg fikk vite hvordan de virkelig har sett på meg (naiv, dum og dumsnill), og jeg føler at jeg har vært et "veldedighetsprosjekt" i gjengen, ikke en likeverdig venn.

Enten burde de sagt noe der og da, eller holdt kjeft resten av livet, for dette er ikke godt, og jeg vet ikke om jeg kan se noen av dem i øynene igjen.

Nå vet jeg ikke helt om jeg skal konfrontere de andre, eller la det gå.  Det ene øyeblikket har jeg lyst til det ene, men så ombestemmer jeg meg.
På den ene siden vil jeg at de skal vite hvorfor jeg ikke vil ha noe mer med dem å gjøre, men den hevngjerrige siden av meg mener at de fortjener ikke såpass. 

 

(Jeg vet mange vil lure på hva mannen min har gjort.  Jeg vil ikke gå i detaljer, men han har ikke gjort noe annet galt enn å velge feil person å snakke fortrolig med (han delte en frustrasjon om meg til en kamerat).  Denne fortroligheten ble brukt i mot ham på  festen, og kameratene konfronterte ham med det han hadde sagt.  Kameratene har senere fortalt om hendelsen til sine partnere, mine venninner, og blitt enige om å ikke fortelle meg det som har skjedd, for å "beskytte" meg.

 

Anonymkode: b268b...25a

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Så trist at du måtte oppleve det.  Det de gjorde var ikke å beskytte deg, men å beskytte ham.
Det du opplevde, med svik fra begge sider, er mye verre enn det jeg opplever nå.

Jeg skrev jo hva som skjedde.
Mannen var frustrert. og betrodde seg til en venn, ble konfrontert med betroelsen på festen, og det ble bråk.

Hva det handlet om har ingen betydning for tråden, men vil du vite detaljene så skal du da for all del få dem...

Jeg er kronisk syk med gode og dårlige perioder, og akkurat da hadde jeg en dårlig periode med mange sykehusbesøk, var mye sengeliggende osv.
Mannen var sliten av at alt falt på ham, at han var alene om alt, han var frustrert over hele situasjonen, og betrodde seg til kameraten.
Kameraten mente han var illjolal mot meg, og at mannen min burde være mer støttende og forståelsesfull.  Jeg forstår at mannen min var frustrert og sliten, og behøvde å "ventilere", men det hadde ikke kameraten forståelse for.
Han tok opp dette på festen, og konfrontasjonen ble en "alle-mot-en" situasjon, der mannen min følte seg misforstått og trengt opp i et hjørne. Det endte med en krangel og begynnende slåsskamp mellom de to.

Sånn, da vet du detaljene.  Hvordan forandret det situasjonen jeg skrev i første innlegg?

Anonymkode: b268b...25a

Jeg ser ikke problemet her. Du er dramadronning for ingenting. 

[AnonymBruker]

Jeg er faktisk overrasket over hvor mange som synes det er greit å være et samtaleemne /over flere år i vennegjengen.

Men ut over det:

Jeg synes ikke det er greit at andre skal avgjøre hvilke behov jeg har (jeg har ikke behov for at mannen min skal sitte hjemme og holde meg i hånda når jeg er syk, selv om de mener det er "det rette" å gjøre)

Jeg synes ikke det er greit at private betroelser blir dratt opp i plenum, spesielt ikke når alkohol er involvert,  for en konfrontasjon.

Jeg synes ikke det er greit at pårørende ikke skal få lov til å være ærlige om at det er tøft å leve med kronisk sykdom.

Anonymkode: b268b...25a

[Duff]

Hva hadde vert riktig da? Si stakkars deg den dama er ikke mye å samle på ? Unngå å ha noe med deg å gjøre fordi han har sagt du er syk? Nei hun får klare seg selv???

[AnonymBruker]

Alle har lov til å være sliten og lei av ulike ting i et parforhold gjennom livet.Og hvis man ikke kan fortelle det til vennene sine, hva har man venner til da? Den eneste jeg hadde vært sur på her, er kompisen som måtte fortelle resten av festen det han i fortrolighet hadde fått fortalt av en venn som kanskje trengte litt oppmuntring i en tung periode.Han kan aldri mer få vite noe som helst, da han har total mangel på sosiale antenner.

Anonymkode: 03ac5...486

[Duff]

Her er det en gjenfortelling via en gjenfortelling osv. Det er jo ikke sikkert at det var kompisen som tok opp temaet på festen. Hvem som helst kan ha kommet inn på temaet og så tar det ene det andre. Jeg synes det er lov å lette hjertet men for alt vi vet kan det ha blitt gjort på en måte som var mere ufin enn omsorgsfull og det kan være årsaken til at det ble bråk. 

[AnonymBruker]

Det jeg reagerer på er at dette ble tatt opp på en fest. Det hadde nok ikke blitt en krangel om kameraten hadde sagt hva han mente en til én. Kameraten må få lov å mene at din mann burde skjerpe seg, og hvis de hadde snakket om det bare de to, så hadde kanskje kameraten forstått mer av din manns side også.

Jeg vet også hvordan det føles å bli stakkarsliggjort, og at alle synes synd på deg. Det er ikke gøy når man selv føler seg sterk, men de mener det bare godt. At de har snakket om deg i ettertid handler om bekymring. De bryr seg.

Jeg synes ikke det verste sviket her er mot deg. Du har lov å si hva du mener om dette, og sette dem på plass mtp deres inntrykk av deg. Jeg ville takket for støtten, men gjort dem oppmerksom på at det ikke var du som trengte støtte, men din mann. Så kan de tenke over om deres prinsipper er viktigere enn deres venners faktiske behov. 

Anonymkode: e56d6...350

[exictence]

Jeg forstår heller ikke helt. Vi er forskjellige, så hvis du føler deg trist av dette, er det i orden. Men andre må få lov å si at de ikke forstår.

Du har en mann som virker støttende og hensynsfull. Han luftet at han var sliten for 5 - 6 år siden, noe du oppfordret ham til å gjøre. De andre vennene støttet deg.

Det ble krangling. Dette har de ikke fortalt deg. Er det virkelig ille, skulle de gjort det, mener du?

De har snakket om deg senere. Ja, det er jo sårt. Men du har jo en fantastisk mann som vil være med deg, og det var i beste mening at de holdt ting skjult for deg, fordi de vil ditt beste.

Det skurrer med denne venninnen som ville lufte ut sin samvittighet med å si ting til deg. Der hadde jeg satt spørsmål og begynt å lure. Er det sånn at hun har hatt dårlig samvittighet fordi de har snakket negativt om deg? I så tilfelle burde hun ikke lufte tankene om sin dårlige samvittighet ved å gi uttrykk for negativitet hos deg. Det burde hun ha dårlig samvittighet for å gjøre, ikke det tullet hennes.

Tror jeg bare hadde smilt litt trist, kanskje. Vært kanskje litt oppgitt over denne venninnen. Men glad for min gode mann.

[AnonymBruker]

Opplevde noe lignende for 10 år siden:

Jeg hadde tre gode venner (innad i en større gjeng):

venn 1 sa en gang noe veldig stygt om meg bak min rygg

venn 2 frøs ut vedkommende fra gjengen vår, sluttet å invitere han, sa at han ikke var ønsket på felles arrangementer og gav vage unnskyldninger om hvorfor noe som til slutt førte til at jeg og hun hadde en stor krangel fordi jeg ikke forstod hvorfor venn 1 var uønsket. 

Venn 3 fortalte meg seks år etterpå at det handla om en stygg kommentar om meg og at venn 2. Hun husket ikke (eller ville ikke si) hva kommentaren dreide seg om. Hele vennegjengen, bortsett fra meg, visste dette.

Dette var i utgangspunktet ikke en stor sak, men den fikk veldig store konsekvenser. Venn 1 mistet jeg kontakten med og han er død i dag, venn 2 mistet jeg også kontakten med. 

For meg så handler oppriktig vennskap om å være ærlig. Hvis du hører noe om en venn som du absolutt ikke ønsker å si videre til den det gjelder så kan man ikke ta stilling til saken i det hele tatt. At venn 2 begynte å reagere gjennom å fryse ut venn 1 og informere vennegjengen om dette uten at jeg skjønte hva som foregikk fikk ganske store konsekvenser for alle vennskap. Jeg er ikke i tvil på at det var godt ment, men jeg kjenner fortsatt en viss bitterhet.

Anonymkode: 781b5...46e

[Meadow]

Dette var jo en skikkelig kjip hendelse for mannen din, han lettet sitt hjerte til noen han ikke kunne stole på, og fikk hele gjengen i mot seg. Så egentlig er det jo han det er synd på her, det må ha vært en forferdelig kveld. Synd at han ikke fortalte deg om det, men han ville sikkert skåne deg.

Samtidig har jo vennene dine forsøkt å beskytte deg og være der for deg, og har kanskje også villet skåne deg for det som mannen din sa. 

Ingen har vel gjort deg noe vondt her, dumt kanskje, men ikke slemt. 

Dessuten er det lenge siden. Gå videre.