Hvordan unngå å snakke med tidligere nær venn på telefon på bursdagen min?

[AnonymBruker]

Jeg har en tidligere nær venn som studerer og påstår at han aldri har tid til å prate på telefon. Vi bor ikke i samme land. Det er ikke det at han ikke liker å prate på telefon. Vi pleide å snakke lenge i telefonen hver dag. Jeg har full forståelse for at han har andre prioriteringer nå som studier og sosialt liv med medstudenter. Men det jeg ikke synes noe om er at da jeg sa dette om sosialt liv med medstudenter ble han sint og benektet at han hadde tid utenom studier i det hele tatt. Likevel andre ganger sier han jo at han tar en øl med venner, spiller poker, går på kino, drar på bilturer, samt studentfester. Noe som jo er helt normalt og forståelig. Han er en av de mest direkte jeg kjenner og finnes ikke konfliktsky så hvorfor han ble så sint og påsto at jeg tok feil vet jeg ikke. Hvorfor lyve om en så normal og forståelig ting? Han sier vi er nære venner fortsatt, men det er jo tydelig at vi ikke er det. Hvorfor ikke bare være ærlig?

Uansett jeg har akseptert at vennskapet vårt er blitt mindre viktig for ham. Det nærmer seg bursdagen min og jeg vet han kommer til å ringe meg da, men helt ærlig så har jeg ingen interesse av å snakke da bare på grunn av det jeg skrev over. Men usikker på hva jeg skal gjøre for å unngå det. Han vet jeg er hjemme og studerer og at jeg aldri gjør noe spesielt på bursdagen min, så vanskelig å påstå at jeg er opptatt hele dagen.

Men hvordan kan jeg si dette da uten at det høres passive aggressive ut? Ønsker ikke å forklare heller siden han da kan bli sint.

Anonymkode: 45a9e...08c

[gurine]

Du lar bare vær og svare?! Altså, det er ikke vanskelig. Om du ikke føler for å prate så prater du ikke. Om du tror han blir bekymret så bare send en sms at du ikke er i form etc.  

[AnonymBruker]

3 minutter siden, gurine skrev:

 

Du lar bare vær og svare?! Altså, det er ikke vanskelig. Om du ikke føler for å prate så prater du ikke. Om du tror han blir bekymret så bare send en sms at du ikke er i form etc.  

Tingen er at han vet jeg tidligere snakket uansett form. Han var en av mine nærmeste venner, nesten en bestevenn. Han vet nesten alt om meg kan du si. Så vet ikke om han kommer til å tro på den unnskyldningen. Håper bare ikke at han kommer til å tro at jeg surmuler for å få mer kontakt generelt.

Anonymkode: 45a9e...08c

[AnonymBruker]

Og hvis jeg svarer "beklager, føler ikke for å prate akkurat nå/idag", så håper jeg ikke han tror at jeg "hevner" meg ved å spille samme mynt tilbake.

Anonymkode: 45a9e...08c

[AnonymBruker]

La være å svare. På tide å få seg nye venner. Du skylder han ikke noe. 

Anonymkode: 1a258...b46

[Carrot]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Og hvis jeg svarer "beklager, føler ikke for å prate akkurat nå/idag", så håper jeg ikke han tror at jeg "hevner" meg ved å spille samme mynt tilbake.

Anonymkode: 45a9e...08c

men hvorfor ikke bare være ærlig å si at du reagerte på det du oppfattet som usannheter fra hans side, at deres vennskap har endret karakter og at du ikke vil han skal kontakte deg mer - for ærlig talt, det at du ikke vil snakke er jo en form for "hevn"

[Ella Ellefantella]

Jeg hadde droppet å ta telefonen og skrevet en meldig og forklart ærlig en annen dag.

Kan det være at han er forelsket i deg, dvs at du misforstår alt? Bare en løs tanke, altså. Kanskje han vil få deg ut av systemet og at det ikke går hvis dere skal være like tette som før, men han vil ikke si det i frykt for å miste deg, derfor vil han bare komme seg over deg i fred? Eller er det utenkelig?

 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Carrot skrev:

 

men hvorfor ikke bare være ærlig å si at du reagerte på det du oppfattet som usannheter fra hans side, at deres vennskap har endret karakter og at du ikke vil han skal kontakte deg mer - for ærlig talt, det at du ikke vil snakke er jo en form for "hevn"

Jo, jeg har prøvd å snakke om alt dette både usannheter, at vennskapet har endret seg osv., men han blir irritert. Han svarte at andre nære venner ikke tar opp diskusjoner som det og stilte spørsmålstegn til hvorfor jeg gjorde det. Han mente at det bare var par som tok opp slike tema. Tidligere hadde vi en veldig fin, åpen diskusjon om alt og vi forsto hverandre veldig godt. Men når jeg nå spør for å forstå hvor de nye grensene hans går så kan han si slike ting som at det jeg sa da gjelder ikke lengre, jeg har skiftet mening. Eks. på dette var at han tidligere sa at hvis han fikk seg dame da han flyttet så ville han forstå hvis jeg trengte en pause men at siden vennskapet vårt er så dyptgående og stabilt så ville jeg komme tilbake. Mens nå heter det at han slettes ikke ville forstå hvis jeg trenger pause. Han mener jeg bare må akseptere hvordan det er nå og ikke fortelle han hva jeg føler. For det klarer han mener han.

 

Anonymkode: 45a9e...08c

[Trolltunge]

Jeg har også hatt, eller har, venner som sto meg veldig nært, men som flyttet til annen by da de studerte, og dermed naturlig nok ble mer engasjert i venner der, og det som skjedde der, men jeg har valgt å beholde dem som venner likevel. På nye premisser på en måte, for vi snakkes og treffes sjeldent (de bosatte seg der etter studier også). Men du verden så koselig vi fremdeles har det de gangene vi treffes! Det er som om tid vi har vært fra hverandre viskes bort, og den nære fortroligheten er der ennå. Vi prater og ler i timesvis. 

Virkelig gode vennskap tåler både fravær og tidens tann! 

Det virker som du er litt sår på at han valgte deg bort, men det er bare livet! Livet fører venner fra hverandre i avstand, og gjør at man blir opptatt med annet, men det betyr ikke at det fine vennskapet som var må dø. Det tar bare en annen form, og var det nært og godt kan det forbli nært og godt, selv om man snakker sammen sjelden. Det som var unikt i vennskapet vil være der, om man tar vare på det, selv om situasjonen er en annen. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Ella Ellefantella skrev:

 

Jeg hadde droppet å ta telefonen og skrevet en meldig og forklart ærlig en annen dag.

Kan det være at han er forelsket i deg, dvs at du misforstår alt? Bare en løs tanke, altså. Kanskje han vil få deg ut av systemet og at det ikke går hvis dere skal være like tette som før, men han vil ikke si det i frykt for å miste deg, derfor vil han bare komme seg over deg i fred? Eller er det utenkelig?

 

Vi var småforelsket i hverandre de første 2 månedene. Men det var ikke praktisk mulig fordi han hadde kommet inn på et utrolig bra universitet og jeg har mine ting. Vi er rett og slett ikke kompatible på livsvalg. Vi bestemte oss for å bare være veldig gode venner. For meg var det tøffere enn for han. Men jeg har akseptert dette nå og det har jeg fortalt ham om. Han er forelsket i ei annen jente som er blitt ei nær venninne av ham helt fra starten av studiene i juni. Jeg ønsker ham lykke til enten det blir henne eller ei annen.

Ja, får droppe og skrive melding. Synes du jeg skal ta opp ærlig forklaring selv en annen dag eller vente for å se om han spør selv. Tror nok det siste er best.

Anonymkode: 45a9e...08c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Trolltunge skrev:

 

Jeg har også hatt, eller har, venner som sto meg veldig nært, men som flyttet til annen by da de studerte, og dermed naturlig nok ble mer engasjert i venner der, og det som skjedde der, men jeg har valgt å beholde dem som venner likevel. På nye premisser på en måte, for vi snakkes og treffes sjeldent (de bosatte seg der etter studier også). Men du verden så koselig vi fremdeles har det de gangene vi treffes! Det er som om tid vi har vært fra hverandre viskes bort, og den nære fortroligheten er der ennå. Vi prater og ler i timesvis. 

Virkelig gode vennskap tåler både fravær og tidens tann! 

Det virker som du er litt sår på at han valgte deg bort, men det er bare livet! Livet fører venner fra hverandre i avstand, og gjør at man blir opptatt med annet, men det betyr ikke at det fine vennskapet som var må dø. Det tar bare en annen form, og var det nært og godt kan det forbli nært og godt, selv om man snakker sammen sjelden. Det som var unikt i vennskapet vil være der, om man tar vare på det, selv om situasjonen er en annen. 

Ja, enig i dette. Har samme erfaring med andre vennskap. Har generelt flest såkalte low maintenance vennskap, og trives godt med det. Mulig dette er ekstra sårt fordi det tidligere var følelser inni bildet for oss begge og vi var nesten uatskillelige og så plutselig bare pang så var vi ikke det lengre nærmest fra en dag til en annen. Det skjedde ikke gradvis kan du si.

Anonymkode: 45a9e...08c

[Ella Ellefantella]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Vi var småforelsket i hverandre de første 2 månedene. Men det var ikke praktisk mulig fordi han hadde kommet inn på et utrolig bra universitet og jeg har mine ting. Vi er rett og slett ikke kompatible på livsvalg. Vi bestemte oss for å bare være veldig gode venner. For meg var det tøffere enn for han. Men jeg har akseptert dette nå og det har jeg fortalt ham om. Han er forelsket i ei annen jente som er blitt ei nær venninne av ham helt fra starten av studiene i juni. Jeg ønsker ham lykke til enten det blir henne eller ei annen.

Ja, får droppe og skrive melding. Synes du jeg skal ta opp ærlig forklaring selv en annen dag eller vente for å se om han spør selv. Tror nok det siste er best.

Anonymkode: 45a9e...08c

Aha, så det ER mer innviklet enn et vanlig platonisk vennskap, ja!

Da tenker jeg han holder deg litt på avstand for å klare å involvere seg med en ny. Et vennskap som har vært mer enn vennskap fra minst en av partene ER litt mer enn et vanlig vennskap. Ihvertfall i de fleste tilfellene. Så her må det nok en løsrivelse til.

Jeg ville nok gikk han litt slack. Jeg vil ikke si at du ikke skal ta det personlig, for det er nok absolutt det, men likevel motsatt av noe som burde være fornærmende. Så lenge dere ikke vil prøve å være sammen, så må dere gi hverandre rom til å treffe andre uten å ha det tette båndet. Løsrivelse, rett og slett.

Trist, men nødvendig, akkurat som barn som kommer i tenårene (mammahjerte-sukk!)

 

[Trolltunge]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja, enig i dette. Har samme erfaring med andre vennskap. Har generelt flest såkalte low maintenance vennskap, og trives godt med det. Mulig dette er ekstra sårt fordi det tidligere var følelser inni bildet for oss begge og vi var nesten uatskillelige og så plutselig bare pang så var vi ikke det lengre nærmest fra en dag til en annen. Det skjedde ikke gradvis kan du si.

Anonymkode: 45a9e...08c

Ok, da du kalte ham en venn trodde jeg at det var vennskap som var båndet mellom dere. Dersom dere hadde andre følelser for hverandre er det en annen situasjon. Da var han ikke kun en venn for deg, men antagelig en du spant litt fremtidsdrømmer rundt, og kanskje har en form for kjærlighetssorg over. Da burde du kalle det det det var, ikke et vennskap, og du bør antagelig legge det bak deg og gå videre. 

Det er selvfølgelig mulig at han og du kan gjenopprettet kontakten om/når han er tilbake, men du bør ikke stå fast i det håpet, så om han ringer på din fødselsdag får du selv vurdere om du orker å prate med ham eller ikke. Orker du ikke kan du sende ham en melding om at du så at han hadde ringt, men var opptatt, så dere får snakkes ved en senere anledning. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Ella Ellefantella skrev:

 

Aha, så det ER mer innviklet enn et vanlig platonisk vennskap, ja!

Da tenker jeg han holder deg litt på avstand for å klare å involvere seg med en ny. Et vennskap som har vært mer enn vennskap fra minst en av partene ER litt mer enn et vanlig vennskap. Ihvertfall i de fleste tilfellene. Så her må det nok en løsrivelse til.

Jeg ville nok gikk han litt slack. Jeg vil ikke si at du ikke skal ta det personlig, for det er nok absolutt det, men likevel motsatt av noe som burde være fornærmende. Så lenge dere ikke vil prøve å være sammen, så må dere gi hverandre rom til å treffe andre uten å ha det tette båndet. Løsrivelse, rett og slett.

Trist, men nødvendig, akkurat som barn som kommer i tenårene (mammahjerte-sukk!)

 

Ja, jeg har sagt at jeg gjerne vil ha pause. Men han mener jeg bare må takle det uten pause slik han takler at hun nye nære venninnen hans ikke er gjensidig forelsket i ham. Jeg synes det er vanskelig å ta pause når jeg vet han er sint og lei seg for det. Vondt å ta farvel når det siste han sa var at han var lei seg og ikke forsto. Han mener at hvis jeg tar pause så kommer jeg aldri tilbake. Uansett så har jeg kommet meg videre. Ihvertfall så pass at jeg er glad på hans vegne og ser frem over med tanke på mitt eget liv og alt jeg vil gjøre.

Anonymkode: 45a9e...08c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Vi var småforelsket i hverandre de første 2 månedene. Men det var ikke praktisk mulig fordi han hadde kommet inn på et utrolig bra universitet og jeg har mine ting. Vi er rett og slett ikke kompatible på livsvalg. Vi bestemte oss for å bare være veldig gode venner. For meg var det tøffere enn for han. Men jeg har akseptert dette nå og det har jeg fortalt ham om. Han er forelsket i ei annen jente som er blitt ei nær venninne av ham helt fra starten av studiene i juni. Jeg ønsker ham lykke til enten det blir henne eller ei annen.

Ja, får droppe og skrive melding. Synes du jeg skal ta opp ærlig forklaring selv en annen dag eller vente for å se om han spør selv. Tror nok det siste er best.

Anonymkode: 45a9e...08c

Mest sannsynlig gav han deg masse oppmerksomhet tidligere fordi han var småforelsket/ ikke hadde noen andre i kikkerten når det ikke ble noe mellom dere. Men bare ikke fordi han bryr seg så inderlig mye om deg. Nå er han forelsket i noen andre, der ALL oppmerksomheten du pleide få: går til henne der du bare blir irriterende og needy og krever ting han ikke ser noen grunner til å gi til deg lenger. Jeg mener ikke at du reellt er irriterende og needy. Du forventer bare det samme som han har gitt deg hele veien og reagerer naturlig nok negativt når han skyver deg lenger unna. Det er en logisk nok reaksjon det. Men det du kan skrive deg bak øret er at menn bryr seg filla om "venninner". De bryr seg bare så lenge de har noe å hente i damer, sånn grovt generalisert med som regel korrekt. Klart han har tid til å snakke med deg hver eneste dag: hvis han vil, men han prioriterer hun andre. Bare overse han og kos deg sammen med folk som faktisk bryr seg om deg på bursdagen. Mest sannsynlig får han ikke hun andre dama heller, fordi å bli bestis med damer: sjelden er en bra metode for å få seg dame.

Anonymkode: 1d8b0...d15

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Trolltunge skrev:

 

Ok, da du kalte ham en venn trodde jeg at det var vennskap som var båndet mellom dere. Dersom dere hadde andre følelser for hverandre er det en annen situasjon. Da var han ikke kun en venn for deg, men antagelig en du spant litt fremtidsdrømmer rundt, og kanskje har en form for kjærlighetssorg over. Da burde du kalle det det det var, ikke et vennskap, og du bør antagelig legge det bak deg og gå videre. 

Det er selvfølgelig mulig at han og du kan gjenopprettet kontakten om/når han er tilbake, men du bør ikke stå fast i det håpet, så om han ringer på din fødselsdag får du selv vurdere om du orker å prate med ham eller ikke. Orker du ikke kan du sende ham en melding om at du så at han hadde ringt, men var opptatt, så dere får snakkes ved en senere anledning. 

Det begynte slik men det er nesten et år siden nå. Så teller jo ikke egentlig lengre. For han er det bare et platonisk vennskap. Han sa at uansett om vi hadde bodd i samme by så hadde ikke følelsene kommet tilbake. Men stusset over det for jeg presset ham litt på et ærlig svar og bare noen uker tidligere sa han at han fortsatt likte både meg og hun nye men at han presser følelsene unna fordi han vet det ikke kan bli. Jeg har ikke spurt mer etter det og det er noen måneder siden nå og svaret hjalp meg videre.

Ja, jeg får vente noen timer og deretter sende ham en melding for å si det du foreslo.

Men helt ærlig overdriver jeg her eller? Burde jeg bare ta meg sammen og sette pris på det low maintenance vennskapet han ønsker og byr på?

Anonymkode: 45a9e...08c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Mest sannsynlig gav han deg masse oppmerksomhet tidligere fordi han var småforelsket/ ikke hadde noen andre i kikkerten når det ikke ble noe mellom dere. Men bare ikke fordi han bryr seg så inderlig mye om deg. Nå er han forelsket i noen andre, der ALL oppmerksomheten du pleide få: går til henne der du bare blir irriterende og needy og krever ting han ikke ser noen grunner til å gi til deg lenger. Jeg mener ikke at du reellt er irriterende og needy. Du forventer bare det samme som han har gitt deg hele veien og reagerer naturlig nok negativt når han skyver deg lenger unna. Det er en logisk nok reaksjon det. Men det du kan skrive deg bak øret er at menn bryr seg filla om "venninner". De bryr seg bare så lenge de har noe å hente i damer, sånn grovt generalisert med som regel korrekt. Klart han har tid til å snakke med deg hver eneste dag: hvis han vil, men han prioriterer hun andre. Bare overse han og kos deg sammen med folk som faktisk bryr seg om deg på bursdagen. Mest sannsynlig får han ikke hun andre dama heller, fordi å bli bestis med damer: sjelden er en bra metode for å få seg dame.

Anonymkode: 1d8b0...d15

Akkurat der tror jeg folk er forskjellige. Han har veldig mange venninner der det ikke er følelser inni bildet. Også nære venninner. Jeg har også det. Faktisk har jeg flere mannlige venner enn venninner og der er det heller ikke følelser. Vi to har veldig like personligheter og takler dette fint.

Ellers er jeg enig i og har akseptert at jeg ikke er prioritert lengre slik som før. Men hvorfor blir han lei seg og irritert over at jeg ønsker en pause da? Han sier han er redd for at jeg ikke kommer tilbake hvis jeg tar pause (noe han muligens har rett i men det får tiden vise). Han sier han ikke vil miste vennskapet vårt fordi det betyr så mye for han og at han er veldig glad i meg som venninne. Det er vondt å såre en som sto meg så nært på den måten.

Anonymkode: 45a9e...08c

[Gjest supernova_87]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Akkurat der tror jeg folk er forskjellige. Han har veldig mange venninner der det ikke er følelser inni bildet. Også nære venninner. Jeg har også det. Faktisk har jeg flere mannlige venner enn venninner og der er det heller ikke følelser. Vi to har veldig like personligheter og takler dette fint.

Ellers er jeg enig i og har akseptert at jeg ikke er prioritert lengre slik som før. Men hvorfor blir han lei seg og irritert over at jeg ønsker en pause da? Han sier han er redd for at jeg ikke kommer tilbake hvis jeg tar pause (noe han muligens har rett i men det får tiden vise). Han sier han ikke vil miste vennskapet vårt fordi det betyr så mye for han og at han er veldig glad i meg som venninne. Det er vondt å såre en som sto meg så nært på den måten.

Anonymkode: 45a9e...08c

Det virker som du leter etter bevis på at han kanskje fortsatt liker deg. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Rainstorm skrev:

 

Det virker som du leter etter bevis på at han kanskje fortsatt liker deg. 

Nei, absolutt ikke. Jeg lurer virkelig bare på hvordan jeg skal få tatt pause uten hard feelings fra hans side. Har nemlig prøvd noen ganger og det gjør så vondt å høre ham så stresset og oppgitt. Det er sårt å bare ta farvel under de omstendighetene.

Jeg er helt enig med ham. Jeg kunne aldri tenke meg å flytte til hans hjemland og han vil ikke flytte til kalde, kjedelige Norge, så slik er det. Og jeg er klar til å date andre.

Anonymkode: 45a9e...08c

[Gjest supernova_87]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Nei, absolutt ikke. Jeg lurer virkelig bare på hvordan jeg skal få tatt pause uten hard feelings fra hans side. Har nemlig prøvd noen ganger og det gjør så vondt å høre ham så stresset og oppgitt. Det er sårt å bare ta farvel under de omstendighetene.

Jeg er helt enig med ham. Jeg kunne aldri tenke meg å flytte til hans hjemland og han vil ikke flytte til kalde, kjedelige Norge, så slik er det. Og jeg er klar til å date andre.

Anonymkode: 45a9e...08c

Jeg ser at du ikke vil være ærlig med ham og si det som det er, men hva med en hvit løgn som "takk for at du ringer, men jeg har besøk nå! 😁"? 

Det er fullt mulig å være enig med noen om at det beste er å ikke gå for noe mer, samtidig som følelsene kanskje henger i. Hvis det ikke var noen følelser som hang i ville det vel ikke være et problem at han nå har nedprioritert deg men likevel ta i mot en telefon på bursdagen din? 

Jeg var i en lignende situasjon da jeg var 19 år, og jeg prøvde å overbevise meg selv og alle andre om at jeg taklet HELT fint at han fikk en (ny) kjæreste, vennskapet vårt var verdt så mye. Han var så gøy å være sammen med. Jeg var også i en ræva livssituasjon, og hvem var vel jeg til å velge bort en venn for å beskytte meg selv. Men jeg trakk jo bare smerten ut. Litt etter litt faset vi ut av liver til hverandre. Det er helt OK det også, men det er ikke sånn at det IKKE gjør vondt selv om det skjer gradvis.  

Tenk på deg selv, hva vil DU? Klart det er vondt å såre andre, men du skal ikke såre deg selv i prosessen heller. Hvis du vil ha en pause fra vennskapet og kontakten og er villig til å risikere å miste ham for godt, gå for det.