Har ikke lyst på ham lenger...

[Gjest Anonymous]

Vi har vært sammen i 2 år bare... Jeg liker ham mindre og mindre. Hans "jeg vet best"-holdning går meg på nervene. Jeg har feks begynt å slanke meg, og spiser en del bær og kesam og slike ting. Han kan ikke skjønne hvorfor jeg trenger slik spesialmat, og sier at hvis jeg bare hadde hørt på ham, så hadde jeg gått ned i vekt for lenge siden. Osv osv... Jeg føler meg som en ustyrlig tenåring som må overvåkes. Hadde det ikke vært for ham så ville jeg ikke klart å oppdra datteren min skikkelig, jeg hadde brukt altfor mye penger, å jeg ville ha hatt sex med alle mannfolk i to sko... Jeg trekker meg naturlig nok unna ham, og han blir sur. Og jo mer sur han blir, jo mer trekker jeg meg unna ham...

HVORDAN vet man at det ikke er mer å hente i et forhold...?

[Gjest MrsL]

Når dette oppstår er det ikke mere å hente....

Hvorfor være sammen med en kritiker......

[Gjest wilde]

Innerst inne er jeg sikker på at du forstår at det ikke er noe å hente i dette forholdet. Hans måte å kontrollere deg på er manipulativ og krenkende.

Et forhold skal gi energi og overskudd, ikke fjerne det. jeg tror du bør stille deg selv en del viktige spørsmål:

- Det er realistisk å anta at han ikke vil forandre seg med det første. Orker du å ha det slik i fremtiden? Hva gir det deg? Er årsaken til at du ikke bryter ut frykten for det ukjente?

Ønsker deg all lykke fremover. jeg tror du finner ut av det til slutt

[Gjest Anonymous]

Finn deg en som er verdt din kjærligjet!

[Blueberry]

Kom dere av gårde på et samlivskurs med en eneste gang!

[Gjest Anonymous]

Kom dere av gårde på et samlivskurs med en eneste gang!

Nei, bare kom deg avgårde.

Virker til å være en destruktiv kar.

[Gjest Anonymous]

Enig med Iselin.

Virker som flertallet her inne har bare en løsning på de fleste samlivsproblemer: forlat han og finn en ny så snart problemene dukker opp.

Du må prøve å prate med han om dette. Vis til konkrete episoder hvor du føler deg kontrollert og underlegen. Fortell han hvordan dette føles og hvilken konsekvenser dette har for ditt forhold til han.

Forhåpentligvis finnes det en forklaring for hvorfor han er så kritisk og alltid vet best. Ofte bunner en slik kritikk i dårlig selvbilde. Hvorfor handler han som han gjør??

Sammen må dere prøve å bryte ut av denne nedadgående spiralen. Kan dere bli enige om en avtale? Han skal ikke kritisere deg på en uke og du skal..... et eller annet som han ser på et problem ved deg.....

[Blueberry]

Enig med Iselin.

Virker som flertallet her inne har bare en løsning på de fleste samlivsproblemer: forlat han og finn en ny så snart problemene dukker opp.

Du må prøve å prate med han om dette. Vis til konkrete episoder hvor du føler deg kontrollert og underlegen. Fortell han hvordan dette føles og hvilken konsekvenser dette har for ditt forhold til han.

Forhåpentligvis finnes det en forklaring for hvorfor han er så kritisk og alltid vet best. Ofte bunner en slik kritikk i dårlig selvbilde. Hvorfor handler han som han gjør??

Sammen må dere prøve å bryte ut av denne nedadgående spiralen. Kan dere bli enige om en avtale? Han skal ikke kritisere deg på en uke og du skal..... et eller annet som han ser på et problem ved deg.....

Veeeldig enig :enig_animasjon:

Man må jobbe for å få et forhold til å fungere. Alle par, både lykkelige og mindre lykkelige, har godt av å gå på et samlivskurs. Det er alltid noe "feil" med begge partene, ikke bare den ene.

Og slik som jeg forstod det så var det barn involvert. Desto større grunn til å faktisk prøve å ordne opp. Jeg ser i alle fall håp for dere. Det du skriver om er ikke såååå fælt...det finnes bedre grunner for å forlate noen.

Beklager at jeg er krass, men det er alt for mange ekteskap og forhold som tar slutt i dag, mye pga slike "bruk-og-kast"-holdninger som jeg vil kalle det.

[Mona]

Veeeldig enig :enig_animasjon:

Man må jobbe for å få et forhold til å fungere. Alle par, både lykkelige og mindre lykkelige, har godt av å gå på et samlivskurs. Det er alltid noe "feil" med begge partene, ikke bare den ene.

Og slik som jeg forstod det så var det barn involvert. Desto større grunn til å faktisk prøve å ordne opp. Jeg ser i alle fall håp for dere. Det du skriver om er ikke såååå fælt...det finnes bedre grunner for å forlate noen.

Beklager at jeg er krass, men det er alt for mange ekteskap og forhold som tar slutt i dag, mye pga slike "bruk-og-kast"-holdninger som jeg vil kalle det.

Enig her. Og fører det fortsatt ikke til noe, så må en selvsagt få lov til å takke for seg. En skal ikke forbli ulykkelig i et forhold for barnas skyld, det merker barna. Men en må gjøre et helhjertet forsøk..

[Gjest Anonymous]

Ikke la barn høre at den ene forelder kritisere den andre.