Barnet ditt er ikke mer unikt enn alle andre....

[AnonymBruker]

Nå må foreldre sjerpe seg altså. Å tro at tro at barnet ditt er så ultratalentfult at det må skinne i alle settinger og synes mest og best av alle.... SLUTT. Og ikke skjønne at det er flere sider ved en sak, og DITT barn tar faktisk dårlige valg det og. FOR DET GJØR ALLE BARN FRA TID TIL ANNEN. 

Fokuset på «meg og MITT barn» blir jo bare værre og værre. Hele fellesskapet forsvinner jo i individualismen 🤦🏽‍♀️ 

Jeg sier opp stillingen min i samfunnet. 😣

Anonymkode: 71e3d...c41

[AnonymBruker]

Til neste utbrudd: Sjekk stavinger, skriveleifer etc

Anonymkode: 85f3a...4fa

[AnonymBruker]

Hilsen barnløs

Anonymkode: c71d2...887

[AnonymBruker]

Her må jeg støtte Leifen asså- SLUTT!!! En del av livet er avvisninger, nedturer og oppturer. Vi har sterke og mindre sterke sider- alle mann! 

Anonymkode: ec41b...5eb

[AnonymBruker]

I mine øyne er mitt barn spesielt. På samme måte som Ts sine foreldre synes at h*n er spesiell, selv med slike utbrudd som vises her. Vi andre synes nok ikke Ts er like spesiell... 

Anonymkode: f7610...6a2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Til neste utbrudd: Sjekk stavinger, skriveleifer etc

Anonymkode: 85f3a...4fa

Ikke relevant. Du skjønte fint hva som stod. 

 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Hilsen barnløs

Anonymkode: c71d2...887

Jeg har tre. Og jeg stiller ALLTID spørsmålet «hva gjorde du?» Om de har vært i en konflikt. Ikke «Herregud,stakkaes ungen min. Ingen får gjøre slikt med deg»

Anonymkode: 71e3d...c41

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig. Blir så provosert av foreldre som utelukkende tror at deres barn aldri er frekke, aldri gjør noe galt, aldri har en dårlig dag, alltid skinner og er perfekte. Altså, å prøve og feile i samhandling med andre mennesker er en del av å være barn. ALLE gjør det. ALLE barn har vært stygg med et annet barn, med svært varierende alvorlighetsgrad selvsagt. Man er bare naiv og godtroende hvis man tror noe annet. Det er disse barna som får psykiske problemer og ''møter veggen'' som ungdommer når de innser at verden ikke kretser rundt dem. 

Og til AB #..887: jeg har tre barn. Jeg vet at det er naturlig for barn å prøve og feile i sosiale settinger, og jeg vet at det er min jobb som forelder å veilede barna mine i normal folkeskikk. Jeg vet at mellomste antageligvis aldri blir verdensmester i fotball. Jeg vet også at yngste antageligvis aldri blir popstjerne. Sånn er livet. 

Anonymkode: c0f99...388

[Chablis]

Jeg kommer aldri til å slutte å være mine barns største fan. Om du ikke liker det så synd for deg. 

Jeg vet jo selvfølgelig at de ikke er perfekte og kan irritere på seg gråstein, men jeg er ikke mindre fan av den grunn. 

Endret 6. november 2018 av Tipptoppi

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Til neste utbrudd: Sjekk stavinger, skriveleifer etc

Anonymkode: 85f3a...4fa

HUFF, dere er nå det verste da! som kommer og påpeker skrivefeil og alt det der. 

Til ts: nå blir ikke jeg så plaget av at foreldre synes at SITT barn er spesielt.  men det er verre med unge mødre som tror de har gjort noe veldig spesielt ved å sette barn til verden 😛 som om det de har gjort er enestående. 
Ellers har jeg erfart litt andre veien. At som barn, lærer du deg å tro at du er veldig spesiell. Du tror liksom du er et unntak fra alt negativt, du blir kjendis, og "det skjer ikke meg" ang ulykker og slik. Men så når man den alderen der man ser at sine foreldre ikke er spesielle, og at man selv ikke er umenneskelig. 
Så, at barn er så spesielle, det vitner jeg ikke så mye. At foreldre heller tror de er spesielle, vitnet jeg. Mamma har i hvertfall hatt et enormt behov for å føle seg spesiell, alltid snakket med "riktige" mennesker som kunne gi henne riktige svar osv. 😛 

Anonymkode: 384a9...c52

[Chumi]

Jeg opplever i skolen ofte det samme, men motsatt vei!

«Mitt barn har store utfordringer» «det er ekstra slitsomt å være mor til mitt barn» «når han slår, så er det bare fordi....» «dere må forstå at dere må tilpasse til henne, hun har det ikke så greit» eller «jeg er overbevist om at han har ADHD, det er bare fagfolkene som ikke skjønner noe». 

Alle andre opplever barnet som uoppdragent. Barnet fungerer gjerne bedre på skolen enn hjemme. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Tipptoppi skrev:

 

Jeg kommer aldri til å slutte å være mine barns største fan. Om du ikke liker det så synd for deg. 

Jeg vet jo selvfølgelig at de ikke er perfekte og kan irritere på seg gråstein, men jeg er ikke mindre fan av den grunn. 

Jeg er selvsagt også mine barns største fan! Jeg heier på dem, roser dem og skryter over dem når de synger på kulturskolens avslutningskonsert eller vinner finalen i fotballcup. For meg er mine barn utelukkende fantastiske små individer ❤️ 

Men, jeg er realistisk nok til å vite at de kan være irriterende, at de kan plage andre, at de kan være frustrerende for andre. Det er min jobb å oppdra dem slik at de får best mulig utgangspunkt for et godt liv i samfunnet vi lever i. Det betyr at jeg må være streng, at jeg må realitetsorientere og at jeg må si i fra når noe ikke er greit. Enkelte foreldre går direkte i forsvar og skylder på omgivelsene for alt dumt deres barn gjør - og DET er overhodet ikke sunt for barnet. 

Anonymkode: c0f99...388

[SoWhat?]

Tror aldri jeg har møtt noen foreldre som sier at barna deres er feilfri. At de syns de er de mest enestående vesener på jord er vel naturlig 🙂 men at de aldri gjør noe galt? Det har jeg til gode å høre altså.

 

[Chablis]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er selvsagt også mine barns største fan! Jeg heier på dem, roser dem og skryter over dem når de synger på kulturskolens avslutningskonsert eller vinner finalen i fotballcup. For meg er mine barn utelukkende fantastiske små individer ❤️ 

Men, jeg er realistisk nok til å vite at de kan være irriterende, at de kan plage andre, at de kan være frustrerende for andre. Det er min jobb å oppdra dem slik at de får best mulig utgangspunkt for et godt liv i samfunnet vi lever i. Det betyr at jeg må være streng, at jeg må realitetsorientere og at jeg må si i fra når noe ikke er greit. Enkelte foreldre går direkte i forsvar og skylder på omgivelsene for alt dumt deres barn gjør - og DET er overhodet ikke sunt for barnet. 

Anonymkode: c0f99...388

Jeg ser du siterer meg men skjønner ikke hvorfor, det du skriver og det jeg skriver er ganske likt. Du bare utbroderer mer enn meg. Hva i mitt innlegg var du uenig i? 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ikke relevant. Du skjønte fint hva som stod. 

 

Jeg har tre. Og jeg stiller ALLTID spørsmålet «hva gjorde du?» Om de har vært i en konflikt. Ikke «Herregud,stakkaes ungen min. Ingen får gjøre slikt med deg»

Anonymkode: 71e3d...c41

Vet du hva? Jeg hadde faktisk foreldre akkurat som deg, som alltid spurte meg hva jeg hadde gjort dersom jeg kom til de når jeg var i konflikt med noen. Og resultatet? Jeg gikk aldri til de når det var noen som hadde behandlet meg dårlig, da jeg alltid følte meg beskyldt for å ha gjort noe for å fortjene det. 

Så gratulerer til deg. 

Anonymkode: 3d93a...a9a

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Vet du hva? Jeg hadde faktisk foreldre akkurat som deg, som alltid spurte meg hva jeg hadde gjort dersom jeg kom til de når jeg var i konflikt med noen. Og resultatet? Jeg gikk aldri til de når det var noen som hadde behandlet meg dårlig, da jeg alltid følte meg beskyldt for å ha gjort noe for å fortjene det. 

Så gratulerer til deg. 

Anonymkode: 3d93a...a9a

Jepp, mistro fra foreldre skaper bare avstand og utrygghet. Men det må da finnes en gylden middelvei. For eksempel «hva skjedde?» i stedet for «hva gjorde du» eller «stakkars snuskelusken min».

Jeg har barn, og har helt motsatt oppfatning av TS av det jeg oppfatter fra andre foreldre i omgangskretsen. Det er noe klaging på barna (egentlig litt for mye i min smak), innrømmelser av hva som er vanskelig og enkelte blikk som tydelig viser at de ser når barna gjør noe feil. Med playdates kan en samtale ofte gå slik:

«Det var så koselig å ha Kari på besøk, det ble litt krangling, men Ida kan jo være litt dramaqueen og de lekte mest fint. Håper Kari synes det er greit å være her»

«Ikke tenk på det! Vi vet godt at Kari kan ha sine øyeblikk hun også, haha. De ordner som regel opp fint. Det er så fint for Kari å få komme på besøk, hun koser seg veldig.»

Jeg har barnehagebarn da, kanskje det er annerledes når de begynner på skolen? Jeg lurer på hvor mange foreldre av de i omgangskretsen deres (dere som klager på denne kroniske blindspot-en) oppfører seg slik? Er det ca 1/10, 8/10? Sånn konkret, hvor mye av dette har dere opplevd selv, ikke bare hørt at «sånn er det nå til dags»?

Anonymkode: 7c0ea...b6d

[AnonymBruker]

meg igjen. Er det virkelig ikke flere her som er litt irritert på foreldre/de voksne i familien sin fordi de fikk deg til å tro at du var spesiell? Hvorfor ikke være avslappet til barn, i stedet for å påpeke hvor spesiell man er hele tiden? Når det var ting jeg var flink i, var veldig flink i høydehopp for eksempel.... ble snakket til som om jeg skulle bli kjendis av det. Ikke bare av det heller. 
Hadde visst så mange talenter!! Så når du visse aldere, du reiser ut i verden og møter flere mennesker... så ser du at det kanskeje bare var foreldrene dine som bodde på et lite sted, der det ikke er så mange konkurrenter? Du ser at det er mange som er flinkere. Du får liksom denne "skuffelsen" at du ikke er noe bedre, og ikke har noe spesielt...men hvoran kan jeg egentlig ta skylden? det er de voksne som fikk meg til å tro at det er når du blir kjendis du blir vellykket.. Og slike ting er nok veldig vanlig. I dag skal folk bli bloggere...

Anonymkode: 384a9...c52

[AnonymBruker]

32 minutter siden, SoWhat? skrev:

 

Tror aldri jeg har møtt noen foreldre som sier at barna deres er feilfri. At de syns de er de mest enestående vesener på jord er vel naturlig 🙂 men at de aldri gjør noe galt? Det har jeg til gode å høre altså.

 

Samme her. 

Jeg syns virkelig at barna mine er de skjønneste, mest fantastiske skapningene jeg noen gang kunne forestilt meg. Utrolig mye av det de foretar seg fortjener et "nååååh" i mitt hode. 

Jeg vet også hva jeg får høre fra barnehagen, de forteller for eksempel at barna mine sjelden eller aldri er de som starter bråk (men de finner seg ikke i tull, og tar gjerne igjen), og at de syns barna mine er flinke til å ta kontakt med andre barn, gjerne barna som har satt seg på "vennebenken", og inkludere dem i leken. Det varmer mitt hjerte å høre. 

Selvfølgelig vet jeg at de ikke er perfekte, de er glade i å tulle og i å tøye grenser. De kan også ha veldig selektiv hørsel. Og - det er virkelig ikke om å gjøre at barna mine skal være de store stjernene i enhver anledning. Utrolig mye her i livet handler jo om å kunne være en lagspiller, ikke om å stå først i rekken. 

Men jeg har heller aldri hørt noen omtale ungene sine som perfekte, eller at noen har påstått at ungene deres ikke gjør noe galt. 

 

Anonymkode: 650dd...119

[AnonymBruker]

Hm jeg bodde på et lite sted og fikk alltid høre hvor smart og flink jeg var i idrett osv. Fikk god selvtillit av det da, så følte meg kanskje litt bedre enn de andre fordi alle sa det? Men da jeg ble litt eldre så skjønte jeg jo at jeg bare var en vanlig dame. Var jo smartere enn de på trinnet og best av jentene i idretten jeg bedrev. Men så var det ikke mange konkurrenter akkurat. I dag så bryr jeg meg ikke noe om det. Er ikke irritert fordi folk sa det, for akkurat da så var det jo sant. Fikk ikke høre noe at jeg var perfekt da og jeg fikk alltid skylda for ting osv. 

Anonymkode: d588a...076

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

meg igjen. Er det virkelig ikke flere her som er litt irritert på foreldre/de voksne i familien sin fordi de fikk deg til å tro at du var spesiell? Hvorfor ikke være avslappet til barn, i stedet for å påpeke hvor spesiell man er hele tiden? Når det var ting jeg var flink i, var veldig flink i høydehopp for eksempel.... ble snakket til som om jeg skulle bli kjendis av det. Ikke bare av det heller. 
Hadde visst så mange talenter!! Så når du visse aldere, du reiser ut i verden og møter flere mennesker... så ser du at det kanskeje bare var foreldrene dine som bodde på et lite sted, der det ikke er så mange konkurrenter? Du ser at det er mange som er flinkere. Du får liksom denne "skuffelsen" at du ikke er noe bedre, og ikke har noe spesielt...men hvoran kan jeg egentlig ta skylden? det er de voksne som fikk meg til å tro at det er når du blir kjendis du blir vellykket.. Og slike ting er nok veldig vanlig. I dag skal folk bli bloggere...

Anonymkode: 384a9...c52

Så heldig du er, som har foreldre som prøvde å bygge deg opp! 

Mine foreldre gjorde det stikk motsatte, og lot meg vokse opp i et hjem hvor jeg ytterst sjelden hørte noe annet enn hvor håpløs og udugelig jeg var. Jeg kunne visst aldri gjøre noe riktig, ingen ting var godt nok. Jeg husker ikke å ha blitt fortalt at de var glade i meg, men fikk høre mer enn nok ganger hvordan jeg var til hinder for alle tingene de ønsket å gjøre her i livet, og hvordan de skulle ønske at de aldri hadde fått barn. 

Da forteller jeg heller barna mine litt for ofte at det de gjør er flott altså. 

Anonymkode: 650dd...119

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Nå må foreldre sjerpe seg altså. Å tro at tro at barnet ditt er så ultratalentfult at det må skinne i alle settinger og synes mest og best av alle.... SLUTT. Og ikke skjønne at det er flere sider ved en sak, og DITT barn tar faktisk dårlige valg det og. FOR DET GJØR ALLE BARN FRA TID TIL ANNEN. 

Fokuset på «meg og MITT barn» blir jo bare værre og værre. Hele fellesskapet forsvinner jo i individualismen 🤦🏽‍♀️ 

Jeg sier opp stillingen min i samfunnet. 😣

Anonymkode: 71e3d...c41

Du har aldri vært ansatt, så det er ingenting å si opp.

Anonymkode: 39fc3...0a8