Hva er egentlig så ille med baksnakking?

[AnonymBruker]

Satt og tenkte her om dagen og har kommet fram til at mange antagelig ville kalt meg "falsk." Jeg kan sitte og snakke med en venninne den ene dagen, også neste dag sitte med en annen venninne og gjenfortelle det jeg snakka om med hun første mens vi himler med øynene (kun hvis det er noe jeg reagerer på altså.) Jeg kan sitte i timesvis med bestevenninna mi og snakke om alt som irriterer oss med en bestemt person (som godt kan være en felles venn av oss begge.) Også kan jeg diskutere besteveninna mi med samme person som jeg og bestevenninna mi satt og "slang dritt" om dagen før.

Nå er det sikkert mange der ute som allerede dømmer meg og sitter klare til å kommentere hvor glad dere er for at dere ikke har noen venner som meg. Men la meg først si noe. Jeg er ikke den "typiske", populære, bitchy baksnakkeren folk kanskje ser for seg. Jeg er hyggelig mot alle, og ganske stille og sjenert. Jeg bare gjør meg fort opp meninger om folk, og liker å diskutere det med andre for å høre om det bare er jeg som har tenkt over/reagert på diverse ting. Å diskutere sånne ting med andre gjør også at jeg ikke må holde alt inni meg og sprekker og klikker på personen det gjelder.

Jeg tenker at å danne seg opp meninger om folk og ønske å diskutere det er helt naturlig, og blir heller ikke sur om andre baksnakker meg. Er ganske klar over mine negative sider så gjør ikke noe om folk trenger litt utblåsning for det innimellom. Dessuten, det man ikke vet, har man strengt tatt ikke noe vondt av heller, ikke sant?

Så hva er egentlig så ille med baksnakking?

 

 

Anonymkode: ff5a7...2e1

[SpaceSpace]

Hvis person A+B baksnakker person C, så vil person C en eller annen gang finne ut at de to andre personene har rottet seg sammen. Altså når alle tre er samlet. Hvis du baksnakker sammen med noen, blir sikkert du også baksnakket når du ikke er tilstede.

Ville du likt å blitt baksnakket med person C, selv om de ikke viste det dirkete til deg? Tviler på at person C føler seg bra når personen har på følelsen at noe ikke stemmer. Blir på en måte "mindre verdt" i gjengen.

Endret 6. november 2018 av SpaceSpace
Verdt* ikke vært

[AnonymBruker]

Uansett hva du sier så er du en falsk drittkjerring. Jeg hadde ei venninne som lever for baksnakking. Det er en grunn til at ingen vil være med henne. Synes du det er hyggelig når din bestevenn som du stoler på og er glad i prater dritt om deg? Du eier tydeligvis ikke empati. Du sårer folk. Folk blir lei seg.

Anonymkode: bd6dc...b24

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Satt og tenkte her om dagen og har kommet fram til at mange antagelig ville kalt meg "falsk." Jeg kan sitte og snakke med en venninne den ene dagen, også neste dag sitte med en annen venninne og gjenfortelle det jeg snakka om med hun første mens vi himler med øynene (kun hvis det er noe jeg reagerer på altså.) Jeg kan sitte i timesvis med bestevenninna mi og snakke om alt som irriterer oss med en bestemt person (som godt kan være en felles venn av oss begge.) Også kan jeg diskutere besteveninna mi med samme person som jeg og bestevenninna mi satt og "slang dritt" om dagen før.

Nå er det sikkert mange der ute som allerede dømmer meg og sitter klare til å kommentere hvor glad dere er for at dere ikke har noen venner som meg. Men la meg først si noe. Jeg er ikke den "typiske", populære, bitchy baksnakkeren folk kanskje ser for seg. Jeg er hyggelig mot alle, og ganske stille og sjenert. Jeg bare gjør meg fort opp meninger om folk, og liker å diskutere det med andre for å høre om det bare er jeg som har tenkt over/reagert på diverse ting. Å diskutere sånne ting med andre gjør også at jeg ikke må holde alt inni meg og sprekker og klikker på personen det gjelder.

Jeg tenker at å danne seg opp meninger om folk og ønske å diskutere det er helt naturlig, og blir heller ikke sur om andre baksnakker meg. Er ganske klar over mine negative sider så gjør ikke noe om folk trenger litt utblåsning for det innimellom. Dessuten, det man ikke vet, har man strengt tatt ikke noe vondt av heller, ikke sant?

Så hva er egentlig så ille med baksnakking?

 

 

Anonymkode: ff5a7...2e1

Har du unnvikende personlighetsforstyrrelse? En psykolog fortalte meg at de kan dolke folk i ryggen og sladre veldig mye om andre fordi de unngår konflikter ansikt til ansikt. 

Anonymkode: c670c...2a7

[AnonymBruker]

Jeg synes det er stygt gjort å baksnakke venner. Jeg gjør det aldri. Selvfølgelig kan jeg snakke om det har oppstått en situasjon der jeg ble lei meg eller misforstod noe, når jeg trenger å snakke om noe vondt som har skjedd. Men jeg baksnakker ikke venner til andre venner.

Anonymkode: 59273...6c3

[AnonymBruker]

Her er det på sin plass å sitere Eleanor Roosevelt:  Great minds discuss ideas. Average minds discuss events. Small minds discuss people.

Anonymkode: b5665...5a2

[AnonymBruker]

Anntok at det ville komme en del sånn respons ja. Må presisere at vi sitter ikke og sier sånn "hun er så stygg, jeg hater henne", osv. Mer ting som "det irriteree meg at A er så grådig og aldri deler noe selv, synes det er på tide at person B kommer over eksen sin nå jeg er ganske lei av å høre om han, når skal hun skjønne at han ikke er interessert, osv.

Til du over som skrev at jeg sårer folk: det gjør jeg ikke. Sårer ingen for de finner det jo aldri ut. Er ikke noe mine "del" av gruppa fordi jeg og en annen har diskutert negative sider ved den personen, de positive sidene veier jo opp siden jeg fortsatt er venn med den men kan jo irritere meg over sånne småting for det. 

Til deg som skrev om jeg ikke hadde blitt lei meg om bestevennen min baksnakka meg: det hadde jeg heller ikke, om jeg hadde gjort noe som irriterte henne eller hun reagerte på og diskutert dette med en annen venn hadde jeg ikke blitt sur. For det første hadde jeg ikke visst det. Og uansett om jeg hadde funnet det ut hadde jeg tenkt at vi alle har negative sider, inkludert meg, og da må det jo være greit at folk snakker sammen om det.

Er heller ikke sånn at jeg har et konstant behov for å baksnakke folk, men gjør de noe jeg reagerer på eller irriterende personlighetstrekk trenger jeg å diskutere det.

Og har ikke en personlighetsforstyrrelse heller, er ikke konfliktsky men kan jo ikke akkurat si til venninna mi "du er så grådig" heller...

Anonymkode: ff5a7...2e1

[AnonymBruker]

Dessuten tenker jeg at folk eier sine egne historier og bare fordi folk har fortalt deg noe så betyr det ikke at du har noe som helst rett til å videreformidle dette, under noen omstendigheter. Tennker at forståelse for dette er god venninneskikk. Ting sies gjerne i fortrolighet når man er 1 til 1. Folk bygger bånd til hverandre på den måten. Det oppleves veldig nedverdigende å finne ut at det du sier på tomannshånd til en person, i neste sekund er spredd for alle vinder. Generelt viser det til en mangel på respekt for den du baktaler, og den relasjonen dere har. At enkelte er glad i å baktale, ser jeg på som utslag av at de er usikre på seg selv og vil gjøre seg interessante for folk. Folk som baktaler gjør det først og fremst for å selv vinne popularitet, ved å appellere til primitive sider av menneskesinnet, som behovet for å fråtse i andres ulykke og sammenligne seg med andre. 

Anonymkode: b5665...5a2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Anntok at det ville komme en del sånn respons ja. Må presisere at vi sitter ikke og sier sånn "hun er så stygg, jeg hater henne", osv. Mer ting som "det irriteree meg at A er så grådig og aldri deler noe selv, synes det er på tide at person B kommer over eksen sin nå jeg er ganske lei av å høre om han, når skal hun skjønne at han ikke er interessert, osv.

Til du over som skrev at jeg sårer folk: det gjør jeg ikke. Sårer ingen for de finner det jo aldri ut. Er ikke noe mine "del" av gruppa fordi jeg og en annen har diskutert negative sider ved den personen, de positive sidene veier jo opp siden jeg fortsatt er venn med den men kan jo irritere meg over sånne småting for det. 

Til deg som skrev om jeg ikke hadde blitt lei meg om bestevennen min baksnakka meg: det hadde jeg heller ikke, om jeg hadde gjort noe som irriterte henne eller hun reagerte på og diskutert dette med en annen venn hadde jeg ikke blitt sur. For det første hadde jeg ikke visst det. Og uansett om jeg hadde funnet det ut hadde jeg tenkt at vi alle har negative sider, inkludert meg, og da må det jo være greit at folk snakker sammen om det.

Er heller ikke sånn at jeg har et konstant behov for å baksnakke folk, men gjør de noe jeg reagerer på eller irriterende personlighetstrekk trenger jeg å diskutere det.

Og har ikke en personlighetsforstyrrelse heller, er ikke konfliktsky men kan jo ikke akkurat si til venninna mi "du er så grådig" heller...

Anonymkode: ff5a7...2e1

TS forresten 

Anonymkode: ff5a7...2e1

[AnonymBruker]

Uansett alder TS, så gir du uttrykk for å være utrolig umoden, selvopptatt og hensynsløs, som et bortskjemt barn.

Du beskriver deg selv som hyggelig mot alle - det blir i såfall en falsk måte å være hyggelig på, smisking rett og slett, når du senere snakker stygt om folk til andre. Du mener du har rett til å snakke stygt om dem, for at du ikke skal "sprekke".

Slik en annen bruker skriver her over: Mennesker som stadig baksnakker andre, kan regne med å bli konfrontert med det en dag. Andre går lei, og holder seg unna de som snakker stygt om andre.

Jeg vet om flere som holdt på slik som deg i åresvis - ingen vil være venner med dem mer. Folk forsto hvor falske slike mennesker egentlig er. Den som stadig baksnakker andre ødelegger derfor til slutt for seg selv. Som fortjent.

 

Anonymkode: 0e6b3...5cc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Anntok at det ville komme en del sånn respons ja. Må presisere at vi sitter ikke og sier sånn "hun er så stygg, jeg hater henne", osv. Mer ting som "det irriteree meg at A er så grådig og aldri deler noe selv, synes det er på tide at person B kommer over eksen sin nå jeg er ganske lei av å høre om han, når skal hun skjønne at han ikke er interessert, osv.

 

Anonymkode: ff5a7...2e1

Men hvilken rett har du til å bestemme eller bedømme når et annet menneske burde komme over eksen sin? Den du baktaler eier da sin egen erfaringsverden. Du og den du baktaler sammen med, gjør dere selv til dommere over livet til den dere baktaler. Synes slikt vitner om grunnleggende mangel på respekt for andre. Dessuten er det DITT ansvar å rydde opp i det du opplever problematisk ved dine relasjoner til andre, som f.eks å kommunisere direkte til den det gjelder at du synes det er slitsomt at han eller hun aldri deler noe. Ditt ansvar å si ifra direkte til hun som snakker mye om eksten at du synes det blir litt mye, at det virker som hun kanskje ikke VIL komme seg videre? Å baktale noen, hvilke funksjon har det egentlig for relasjonen til de du baktaler? Det vil jo ikke endre på disse relasjonene. Frustrasjonen du bygger opp bruker du jo bare som ammunisjon for enda mer baktaling. 

Anonymkode: b5665...5a2

[AnonymBruker]

Og TS: Ser du ikke det ironiske i at du klager over at andre klager?

Anonymkode: 0e6b3...5cc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Dessuten tenker jeg at folk eier sine egne historier og bare fordi folk har fortalt deg noe så betyr det ikke at du har noe som helst rett til å videreformidle dette, under noen omstendigheter. Tennker at forståelse for dette er god venninneskikk. Ting sies gjerne i fortrolighet når man er 1 til 1. Folk bygger bånd til hverandre på den måten. Det oppleves veldig nedverdigende å finne ut at det du sier på tomannshånd til en person, i neste sekund er spredd for alle vinder. Generelt viser det til en mangel på respekt for den du baktaler, og den relasjonen dere har. At enkelte er glad i å baktale, ser jeg på som utslag av at de er usikre på seg selv og vil gjøre seg interessante for folk. Folk som baktaler gjør det først og fremst for å selv vinne popularitet, ved å appellere til primitive sider av menneskesinnet, som behovet for å fråtse i andres ulykke og sammenligne seg med andre. 

Anonymkode: b5665...5a2

Skjønner det du sier med historier. Når jeg forteller en sånn historie sagt i "fortrolighet" videre oppgir jeg aldri detaljer og det er alltid til en helt uavhengig venn som ikke kjenner person uansett og ikke får vite navn. Så synes ikke det er så ille da, men skjønner hva du mener.

Når jeg diskuterer felles venner med venner er det jo ofte ting som irriterer oss begge eller som den personen har fortalt oss begge som jeg reagerer på da, så da har liksom ikke noe fortalt i fortrlighet blitt sagt videre. Og det er som oftest ikke sånne ting uansett, men som jeg sa da, eks. "så du at X stappa lommene fulle med den gratissjokoladen på ddt eventet?", "ja, det var flaut hun skal alltid være så grådig", altså skjønner dere forskjellen??

Og hvorfor er jeg falsk snill, kan vel like folk selv om de har sider som irriterer meg?

Og når jeg diskuterer dette med folk er de like ivrige etter å diskutere som meg så tror ikke det er noe folk tenker så mye over eller som kommer til å "innhente meg"

Anonymkode: ff5a7...2e1

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Til du over som skrev at jeg sårer folk: det gjør jeg ikke. Sårer ingen for de finner det jo aldri ut. Er ikke noe mine "del" av gruppa fordi jeg og en annen har diskutert negative sider ved den personen, de positive sidene veier jo opp siden jeg fortsatt er venn med den men kan jo irritere meg over sånne småting for det. 

 

Anonymkode: ff5a7...2e1

Før eller seinere får de vite at du baksnakker de! Og er du irritert på noen så tar du det med den personen, og ikke med andre!

Ekte venner baksnakker ikke hverandre!

Anonymkode: d6c36...31f

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Jeg kan sitte i timesvis med bestevenninna mi og snakke om alt som irriterer oss med en bestemt person (som godt kan være en felles venn av oss begge.)

 

 Å diskutere sånne ting med andre gjør også at jeg ikke må holde alt inni meg og sprekker og klikker på personen det gjelder.

 

 

Anonymkode: ff5a7...2e1

Det er dette jeg reagerer mest på i innlegget ditt. Tenk at du kan bruke flere timer på slikt. Jeg kan ikke tenke meg noe mer uinteressant. I tillegg forsvarer du det med at du ellers ville ‘klikket på personen’..? Altså, både jeg selv og alle jeg kjenner har trekk ved vår personlighet som kan være irriterende, men ingen jeg omgås med har trekk jeg vil ‘klikke’ av! Da hadde vi jo ikke vært venner.

Du synes åpenbart baksnakking er gøy siden du bruker så mye tid på det. Jeg synes det er kjedelig, og jeg har ikke siden ungdomsskolen kjent noen som baksnakker noe særlig, heldigvis.

Anonymkode: fc9bd...21c

[magikeren]

Baksnakking kan ha en funksjon der man lærer mer om hvordan ulike mennesker reagerer på andre mennesker i hvordan de baksnakkes. Det kan lære andre mennesker mer om sosial adferd

Men å konstant baksnakke venner til andre venner er noe annet. Det første jeg ville lurt på var hvorfor denne personen føler et behov for å baksnakke så ofte og så mange. Er det fordi den er konfliktsky og ikke tørr si fra når venner trår over grenser? Er det lav selvtillit der man føler seg bedre når man merker at andre ser negative kvaliteter i andre? Er det behov for oppmerksomhet og validering? Hvorfor er baksnakking mer morsomt og givende for denne personen, enn å snakke om andre ting, bruke tiden på å tulle eller gjøre morsomme aktiviteter? Hvorfor aktiveres belønningssenteret i hjernen til vedkommende når det er snakk om baksnakking?

Selv om der er trekk ved andre som irriterer, så forklarer ikke det nødvendigvis et behov for å snakke om disse trekkene med andre mennesker. Man kan lære seg å akseptere at noen er rare eller teite på noen måter og "get over it". Man må ikke snakke om det hele tiden. En bedre måte å addressere problemet på er å lære å tulle med det. Selvironi, "banter", da er alt ute i det åpne og alle vet hvor man har hverandre. Istedetfor at man risikerer at man føler seg forstått og hørt av en kompis som i neste pustetrekk baksnakker en om hvor desperat man er etter annerkjennelse. 

Så når du skriver at du er sjenert og har meninger om andre, så tenker jeg der er en sammenheng. Det er en grunn til at du er sjenert, og det er en grunn til at du lett gjør deg opp en negativ mening om folk. Du skriver ikke negativ, men det er veldig tydelig at det er det du mener. Vi andre har også en mening om andre, bare at vi gjerne ser det positive i andre også, ikke fokuserer så på det negative. Det er en grunn til at du baksnakker, det er en grunn til at du er stille og sjenert, det er en grunn til at du fokuserer på negative egenskaper i andre og risikerer klikke over disse. Alle disse kommer tilbake til at du har personlige issues som du ikke har bearbeidet, som du kanskje ikke tenker er issues en gang

[AnonymBruker]

Her er jeg litt delt. Det kommer an på hva man snakker om. Syns jeg ei venninne behandlet meg urettferdig eller var stygg mot meg, så kan jeg ha behov for å lufte dette med noen. Det syns jeg er greit. Men da poengterer jeg også ovenfor samtalepartneren at jeg ikke mener noe vondt om den personen. Det var bare en situasjon som var vanskelig. 

På den andre siden syns jeg ikke det er greit om man snakker om ting som «hun har stygge klær/ hun er ekkel/ hun har en ekkel kjæreste/ haha hun fikk stryk på oppgava, hun er dum» osv. Det ser jeg ikke poenget med. Jeg har baksnakket folk på den måten før da jeg var barn og ungdom, men nå har jeg slutta med sånt. Jeg vil heller si noe positivt om andre. 

 

Anonymkode: 022cb...126

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Satt og tenkte her om dagen og har kommet fram til at mange antagelig ville kalt meg "falsk." Jeg kan sitte og snakke med en venninne den ene dagen, også neste dag sitte med en annen venninne og gjenfortelle det jeg snakka om med hun første mens vi himler med øynene (kun hvis det er noe jeg reagerer på altså.) Jeg kan sitte i timesvis med bestevenninna mi og snakke om alt som irriterer oss med en bestemt person (som godt kan være en felles venn av oss begge.) Også kan jeg diskutere besteveninna mi med samme person som jeg og bestevenninna mi satt og "slang dritt" om dagen før.

Nå er det sikkert mange der ute som allerede dømmer meg og sitter klare til å kommentere hvor glad dere er for at dere ikke har noen venner som meg. Men la meg først si noe. Jeg er ikke den "typiske", populære, bitchy baksnakkeren folk kanskje ser for seg. Jeg er hyggelig mot alle, og ganske stille og sjenert. Jeg bare gjør meg fort opp meninger om folk, og liker å diskutere det med andre for å høre om det bare er jeg som har tenkt over/reagert på diverse ting. Å diskutere sånne ting med andre gjør også at jeg ikke må holde alt inni meg og sprekker og klikker på personen det gjelder.

Jeg tenker at å danne seg opp meninger om folk og ønske å diskutere det er helt naturlig, og blir heller ikke sur om andre baksnakker meg. Er ganske klar over mine negative sider så gjør ikke noe om folk trenger litt utblåsning for det innimellom. Dessuten, det man ikke vet, har man strengt tatt ikke noe vondt av heller, ikke sant?

Så hva er egentlig så ille med baksnakking?

 

 

Anonymkode: ff5a7...2e1

Det første jeg tenker er hva tjener du på å diskutere negative meninger om en person du kaller venn? Endrer personen seg? 

For det andre, tør du å si noen av meningene dine til de det gjelder? 

Er du hyggelig med alle for å slippe drama? 

 

Anonymkode: c6a49...e7e

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Men hvilken rett har du til å bestemme eller bedømme når et annet menneske burde komme over eksen sin? Den du baktaler eier da sin egen erfaringsverden. Du og den du baktaler sammen med, gjør dere selv til dommere over livet til den dere baktaler. Synes slikt vitner om grunnleggende mangel på respekt for andre. Dessuten er det DITT ansvar å rydde opp i det du opplever problematisk ved dine relasjoner til andre, som f.eks å kommunisere direkte til den det gjelder at du synes det er slitsomt at han eller hun aldri deler noe. Ditt ansvar å si ifra direkte til hun som snakker mye om eksten at du synes det blir litt mye, at det virker som hun kanskje ikke VIL komme seg videre? Å baktale noen, hvilke funksjon har det egentlig for relasjonen til de du baktaler? Det vil jo ikke endre på disse relasjonene. Frustrasjonen du bygger opp bruker du jo bare som ammunisjon for enda mer baktaling. 

Anonymkode: b5665...5a2

Synes du kommer med mange gode argunenter. Men det jeg har uthevet her er jo nettopp grunnen til at jeg tar det opp med andre og ikke personen selv, jeg ønsker ikke å såre den og tåler å få høre litt for mye om eksen dens hvis det gjør det lettere for den. Men da kan det være deilig å bare få diskutert det med en tredjepart at det ikke bare er jeg som reagerer litt.

Når det kommer til personlighetstrekk som å være grådig, selvopptatt, alltid måtte ha rett, osv. føler jeg blir litt vanskelig å ta opp, siden det er en del av personligheten til personen.

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Og TS: Ser du ikke det ironiske i at du klager over at andre klager?

Anonymkode: 0e6b3...5cc

haha touché

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Før eller seinere får de vite at du baksnakker de! Og er du irritert på noen så tar du det med den personen, og ikke med andre!

Ekte venner baksnakker ikke hverandre!

Anonymkode: d6c36...31f

Hvordan da? Som sagt vi driver ikke og sier ting som "hun er en drittkjærring", vi snakker om ting vi begge irriterer oss over med persondn men vi er fortsatt den personen sine venner. Og begge har jo deltatt i "baksnakkingen" så ingen av partene kan oute den andre uansett.

 

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er dette jeg reagerer mest på i innlegget ditt. Tenk at du kan bruke flere timer på slikt. Jeg kan ikke tenke meg noe mer uinteressant. I tillegg forsvarer du det med at du ellers ville ‘klikket på personen’..? Altså, både jeg selv og alle jeg kjenner har trekk ved vår personlighet som kan være irriterende, men ingen jeg omgås med har trekk jeg vil ‘klikke’ av! Da hadde vi jo ikke vært venner.

Du synes åpenbart baksnakking er gøy siden du bruker så mye tid på det. Jeg synes det er kjedelig, og jeg har ikke siden ungdomsskolen kjent noen som baksnakker noe særlig, heldigvis.

Anonymkode: fc9bd...21c

Altså, når vi baksnakker folk i timesvis er det ofte hun jenta i klassen som er litt for kul til å snakke med deg og aldri gjør sin del av arbeidet under gruppeoppgaver osv., eller noen har gjort noe helt ekstremt. Det er ikke ofte liksom

Anonymkode: ff5a7...2e1

[AnonymBruker]

Jeg personlig er ikke så glad i baksnakking. Om ei venninne begynner å baksnakke ei annen venninne, så trekker jeg meg vekk automatisk. Da låser jeg meg og slipper ikke vedkommende inn. Fordi jeg tenker at om denne personen kan snakke dritt om ei venninne til meg, så vil hun så absolutt snakke dritt om meg til andre. Dersom vedkommende røper andres hemmeligheter til meg så kan du banne på at jeg aldri møter vedkommende igjen. For det er å synke lavt og du mister min respekt og jeg stoler ikke på vedkommende for fem flate øre. 

Dersom vedkommende ikke liker den personen hun baksnakker. Så er det greit i mine øyne, så lenge man ikke er falsk. Ikke lek snill og venn foran vedkommende, for så å komme til meg og snakke dritt om henne. Jeg kan snakke dritt om folk, men tro meg, de vet at jeg ikke liker dem. Samtidig så baksnakker jeg aldri venninner og folk jeg er venn med. Fordi jeg synes det er et dårlig personlighetstrekk å snakke dritt om folk som skal være din venn. 

Anonymkode: a0e32...ce3