Hvordan opparbeide mestringsfølelse?

[AnonymBruker]

Jeg har lenge slitt med angst og har undret meg hvorfor jeg aldri blir bedre, jeg som eksponerer meg hver eneste dag. Så leste jeg vurderingen til min nyeste psykolog og et lys gikk opp for meg. Det står det enkelt forklart at jeg mangler mestringsfølelse og derfor hadde lite uttelling av eksponering og det fikk meg til å tenke. Uansett hva jeg får til så kjenner jeg aldri mestring. Jeg tenker at det er flaks. Så når jeg gjør noe dårlig er det fordi jeg er lite kompetent, får jeg det til er det flaks. Det er gjennomgående i absolutt alt jeg gjør. Så jeg tenker at det er jo her jeg må begynne. Hvordan kan jeg endre dette?

Anonymkode: 43f6f...b5b

[AnonymBruker]

Du må begynne å skryte litt av deg selv, fortelle deg selv at du er flink når du er det. Er jo det foreldre gjør med små barn, uansett hva de har gjort.

Anonymkode: fc011...54d

[AnonymBruker]

Gjør noe hver dag og øv mye på det. Regelmessig øvelse = bedre over tid. Det gjelder alt man foretar seg.

For min del ble det ridning, det ga stor mestringsfølelse over tid og var gøy i tillegg. 😄

Finn noe du alltid har hatt lyst til å gjøre og gjør det hver dag eller så ofte du har mulighet. Finn nye måter å gjøre det på om første måten ikke fungerer. Skryt litt av deg selv, si at det går bra om du ikke får det til med en gang.

Anonymkode: 2d5d2...74c

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Du må begynne å skryte litt av deg selv, fortelle deg selv at du er flink når du er det. Er jo det foreldre gjør med små barn, uansett hva de har gjort.

Anonymkode: fc011...54d

Vil jeg tro på det hvis jeg gjør det ofte nok? For slik som det er nå så blir som det som å si til meg selv at jeg er verdens vakreste. Jeg vet jo at det ikke er sant. 

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Gjør noe hver dag og øv mye på det. Regelmessig øvelse = bedre over tid. Det gjelder alt man foretar seg.

For min del ble det ridning, det ga stor mestringsfølelse over tid og var gøy i tillegg. 😄

Finn noe du alltid har hatt lyst til å gjøre og gjør det hver dag eller så ofte du har mulighet. Finn nye måter å gjøre det på om første måten ikke fungerer. Skryt litt av deg selv, si at det går bra om du ikke får det til med en gang.

Anonymkode: 2d5d2...74c

Problemet er at jeg ikke kjenner denne mestringsfølelsen du snakker om. Jeg trodde alle hadde det slik inntil nylig.  Det hjelper liksom lite å få ting til når jeg ikke kjenner noe på dette.

Anonymkode: 43f6f...b5b

[Gjest Jegskulleønskeat]

Enig med de over. Det er viktig å finne noe man synes er gøy å gjøre. F.eks en hobby man kan holde på med. Du kan f.eks lære et språk, kjøpe et dyr eller skrive en bok. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev:

 

Enig med de over. Det er viktig å finne noe man synes er gøy å gjøre. F.eks en hobby man kan holde på med. Du kan f.eks lære et språk, kjøpe et dyr eller skrive en bok. 

Men jeg kjenner allikevel ikke på noe mestringsfølelse? Det er denne jeg sliter med. 😕

Anonymkode: 43f6f...b5b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lenge slitt med angst og har undret meg hvorfor jeg aldri blir bedre, jeg som eksponerer meg hver eneste dag. Så leste jeg vurderingen til min nyeste psykolog og et lys gikk opp for meg. Det står det enkelt forklart at jeg mangler mestringsfølelse og derfor hadde lite uttelling av eksponering og det fikk meg til å tenke. Uansett hva jeg får til så kjenner jeg aldri mestring. Jeg tenker at det er flaks. Så når jeg gjør noe dårlig er det fordi jeg er lite kompetent, får jeg det til er det flaks. Det er gjennomgående i absolutt alt jeg gjør. Så jeg tenker at det er jo her jeg må begynne. Hvordan kan jeg endre dette?

Hvilken angsttype er det du sliter med? Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Trodde alt jeg kjente var normalt til jeg så et debattprogram om sosial angst da jeg var 18 år. Har i senere tid blitt diagnostisert med engstelig unnvikende PF og affektfobi og en "grunnleggende lav selvfølelse" som jeg lar ødelegge alt arbeid for å bli bedre. Fungerer nogen lunde i hverdagen, men det går på bekostning av veldig mye annet.  

 

Anonymkode: c57de...c01

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvilken angsttype er det du sliter med? Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Trodde alt jeg kjente var normalt til jeg så et debattprogram om sosial angst da jeg var 18 år. Har i senere tid blitt diagnostisert med engstelig unnvikende PF og affektfobi og en "grunnleggende lav selvfølelse" som jeg lar ødelegge alt arbeid for å bli bedre. Fungerer nogen lunde i hverdagen, men det går på bekostning av veldig mye annet.  

 

Anonymkode: c57de...c01

Jeg har sosial angst, unnvikende pf og noen andre angst diagnoser, men sosial angsten er verst.. Hva er affektfobi? Trist å høre at du sliter med det samme. Blir liksom litt vanskelig å oppnå bedring når en ikke kjenner på noe "det klarte jeg jammen". 

Anonymkode: 43f6f...b5b

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sosial angst, unnvikende pf og noen andre angst diagnoser, men sosial angsten er verst.. Hva er affektfobi? Trist å høre at du sliter med det samme. Blir liksom litt vanskelig å oppnå bedring når en ikke kjenner på noe "det klarte jeg jammen". 

Det går automatikk i å ikke kjenne på negative følelser som følge av eksempelvis angst. Har et ubevisst, men veletablert utvalg av forsvarsmekanismer som gjør at jeg ikke forholder meg til det. Det har resultert i en tung og langvarig depresjon.

Det er vanskelig, ja. Er flink til å presse meg selv, men sitter også igjen med tankene om at hvem som helst kunne gjort det samme på en bedre måte, eller at det var flaks at jeg fikk det til.

Det eneste som har fått meg til å følge meg normal er Ritalin. Men siden jeg verken har diagnose eller resept er det bare narkotika, og det er ikke løsningen.

Anonymkode: c57de...c01

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det går automatikk i å ikke kjenne på negative følelser som følge av eksempelvis angst. Har et ubevisst, men veletablert utvalg av forsvarsmekanismer som gjør at jeg ikke forholder meg til det. Det har resultert i en tung og langvarig depresjon.

Det er vanskelig, ja. Er flink til å presse meg selv, men sitter også igjen med tankene om at hvem som helst kunne gjort det samme på en bedre måte, eller at det var flaks at jeg fikk det til.

Det eneste som har fått meg til å følge meg normal er Ritalin. Men siden jeg verken har diagnose eller resept er det bare narkotika, og det er ikke løsningen.

Anonymkode: c57de...c01

Hvordan hjalp ritalin? Det er helt sant, er nok lurest å "fikse oss innenfra". Jeg kjenner på helt like følelser, så eksponering gjør ingenting for meg annet enn at angsten kan bli verre om jeg overdriver. Håper noen har noen tips til å etablere mestringsfølelse. Jeg tror mye ligger her.

Anonymkode: 43f6f...b5b

[AnonymBruker]

Fravær av angst, usikkerhet og konfliktskyhet. Greide å hevde meg selv og snakke i sosiale settinger. Har i ettertid vært veldig splittet, da den positive effekten som ble oppnådd var uventet, men likevel alt jeg har ønsket. Det som fikk meg til å slutte var perioder med hjertebank og tilsynelatende arytmi, dårlig matlyst og dårligere søvn. I tillegg startet jeg på antidepressiva.

Klart det kan fjerne symptomene, men ikke problemene som ligger til grunn. .

 

Anonymkode: c57de...c01