Vantrives på bygden

[AnonymBruker]

Det er nesten umulig å få seg venner her, og alle kjenner hverandre og har sin plass i flokken.

Han jeg ga mitt hjerte til, har familie og venner som ikke liker meg. Jeg oppfører meg, er ydmyk og snill. Men jeg blir bare ikke bra nok..

Det er også utrolig lett å havne i "trøbbel" her. Enkeltpersoner kan si ting til meg når andre ikke er til stede, og framstå som noe helt annet med flere til stede. De lyver, tester deg ut og latterliggjør deg som flere er med på. Har også blitt beskyldt for ting, som f.eks å ha oversett noen ute med vilje. På den måten greier de å skape en konflikt ut av ingenting, selv om jeg er aldri så lite fredelig og stille av meg.. Personer jeg har valgt å ta avstand fra, har oppsøkt personer de vet jeg har snakket mye med. Og da skal de ha spurt dem ut om alt de visste om meg osv..

Så synes jeg mange av bygdefolket har en veldig merkelig oppførsel. De smiler ikke, svarer kort og bryskt, liker intriger, er veldig glad i å orientere seg på andre hele tiden, overvåke, osv.

Drar vi på arrangemanger med folk fra bygda, føler jeg meg ikke velkommen. Jeg får så ekle syrlige svar, ispedd hersketeknikker. Mannen koser seg der i mot, og synes ikke oppførselen støter han på noe vis. 

Det har heller ikke lykkes for meg å få en jobb her, og jeg trenger vel ikke utdype grunnen en gang..

På facebook blir jeg daglig vitne til at mobbere,bøller, og slemme dysfunksjonelle mennesker blir løftet opp i bygda. Samme hva de gjør og lirer ut av seg, så er de så gode som gull. De trenger ikke være intelligente engang, og ikke trenger de å oppføre seg. 

Har sakt til mannen i flere år at jeg vantrives og ser hvor veien kommer til å gå. Jeg er jo helt alene og uten jobb. Barn har vi sammen, og vi er derfor litt bundet til stedet i tillegg til jobben hans. Folk tør ikke bli venner med meg, når de ser at jeg er alene og svekket. Men når jeg en gang fikk oppmerksomhet sosialt, ja da turte plutselig hun skeptiske å ta steget bort til meg. Så ja, mye har med sosial verdi og godkjenning å gjøre. Men erfaringen min tilsier fremdeles at folk virkelig overveier hvem de vil vise seg med..

Jeg har lyst til å gråte, når jeg ser hvordan dette bygdeuniverset fungerer. Jeg går på turer alene, og har begynt å være mer hjemme. Jeg finner liksom mer glede hjemme enn ute, hvor det ikke er noen å henge med.

Gi meg deres beste tips til hvordan jeg skal overleve disse menneskene rundt meg? Å flytte er som sakt ikke aktuelt ennå, med mindre vi må..

Fortell meg gjerne deres historier, om dere har. 

Anonymkode: 7ecad...e48

[AnonymBruker]

Jeg har bodd på bygda og ALDRI igjen...Det er ikke rart folk rømmer bygda når bygdefolket lever så sterkt.

Alt dette med ro i naturen,større hus,gøy på landet er jo ikke sannheten. Sannheten er at du blir baksnakket,uglesett og det spres rykter. Går de i andre klær enn "dem" tror du at du er bedre enn dem og nåde deg om du er fra Oslo, da må du høre hvor fæle de synes folk fra storbyen er...

Trangsynte,enkle og navlebeskuende er bygdefolk.

Anonymkode: d5bbb...70f

[AnonymBruker]

Bydetrollet ikke bygdefolket, men det går vel for det samma....

Anonymkode: d5bbb...70f

[Gjest moreno]

Flyttet fra bygd til by for 10 år siden. Flytter ALDRI tilbake, nettopp på grunn av blant annet det du skriver, TS..

[AnonymBruker]

Bestå bo på et litt større sted ja, vokst opp på bygd. Men flyttet som 18åring, bodd i og rett utenfor Oslo. Trives best rett utenfor Oslo...da kan jeg ta bussen inn om jeg vil ha storbyen. Mange steder utenfor Oslo som er landlig.

Anonymkode: 42e4e...05e

[AnonymBruker]

Jeg flyttet til et lite sted med samboer og ble godt mottatt, selv om han til og med var utenlandsk av opprinnelse og utseende (!) Vi ble ganske kjapt invitert med på kaffe og senere bygdeevents og ble kjent med flere der. Vi måtte flytte etter et par år, men hadde det ganske fint den studen vi bodde der og ble kjent med noen ganske kule folk

Anonymkode: 7262d...1c0

[AnonymBruker]

Oh yes. Kjenner meg igjen. "Livet er hvordan man gjør det til selv" får jeg høre. Men fortjener man å bli utstøtt, baksnakket og spredd rykter om bare fordi man er låst til å bo på bygda? Når man selv oppfører seg fint, og ikke gjør stort ut av seg.

Gleder meg til den dagen jeg kan flytte laaangt vekk!

Anonymkode: 36880...2d2

[AnonymBruker]

Jeg er født og oppvokst på bygda. Det er absolutt nydelig her, butikken står i fare å bli lagt ned, samme med skolen, nydelig natur, veldig kort til både fjell og sjø og man får være alene. Hadde det vært litt mer attraktive jobbmuligheter der, hadde jeg bodd der, men nå bor jeg i et litt større tettsted utenfor en liten by. Men i byen vil jeg aldri bo, det er så ekstremt slitsomt.

Anonymkode: 8681e...7d2

[AnonymBruker]

Min venninne har flyttet ut på bygda og har nå bodd der noen år med mann og barn. Og jeg merker at hun har endret seg. Så mye baksnakking av sin svigermor og naboen osv, og det hun forteller er bagateller! Hun har også et stort behov for å snakke ned Oslo. Hun er plutselig ordentlig hissig i ulvedebatten, hun er redd for at ulven skal angripe barna hennes osv. Blitt veldig husmoraktig. Alt er liksom blitt så snevert.

Anonymkode: 9db17...84c

[AnonymBruker]

Jeg ble også utstøtt.. Av damene vel og merke. Hørte de baksnakket meg på toalettet på puben. Jeg var så stygg og fæl. De hadde ingenting konkret å ta meg på, så de etterlignet dialekten min og kalte meg stygg. Mer hadde de ikke på meg  

Men så kom ryktene om at jeg var hore, kysset og lå med alle mennene på bygden og prøvde å stjele alle mannfolka fra damene sine.. Vel, jeg måtte flytte der pga jobb og kjæresten min bodde hjemme i byen. Ga vel kanskje en mann en klem i fylla, ellers ingen kroppslig kontakt. 

Mennene likte meg da. Så de var nok ganske sjalu at en ukjent dame kom og ble venner med mannfolkene i bygden. Men ingen av damene ga meg en sjanse en gang så hva skulle jeg gjøre? Dette forklarte jeg til mennene gang på gang også. 

Jeg flyttet etter 1 år. Kunne godt tatt med kjæresten og bodd der. Men ikke når det ble som det ble. Nå bor vi i en mindre by og her trives vi og har fått mange gode venner. 

Anonymkode: 4a964...c0e

[AnonymBruker]

Forresten var det alle aldre, fra 18 til 90. "alle" var med på å utestenge og spre rykter om meg. De som var 70-90 var så bastante på at de hadde rett om at jeg var hore at det var skremmende. For dette visste de, de hadde hørt det fra sikre kilder.. 🙄

Anonymkode: 4a964...c0e

[AnonymBruker]

Forresten så glemte jeg å svare på det du spør om Ts. Jeg vil bare si at jeg forstår deg og tror ikke det er deg det er noe galt med. 

Er det en annen plass dere kan flytte til, alså som ikke er langt borte? Nabobygd kanskje? 

Hva sier egentlig mannen din om dette? Du sier han synes ikke de gjør noe galt. Men de gjør jo det! Du skal jo ikke bli utestengt. 

Og hvorfor liker ikke svigerforeldrene dine deg? Er dette noe dere kan snakke om og ordne opp i? 

Anonymkode: 4a964...c0e

[AnonymBruker]

Been there done that. Never again.

Flyttet til en liten bygd på vestlandet for å fullføre et skoleår da jeg var 25 år. Den andre helga meldte meg på et swingkurs på grendahuset og danset noen danser med en gift mann som også var hjelpeinstruktør.. Og nei, ingenting mere enn en dans med en trivelig kar i 40 årsalderen.

Bildet av oss kom på FB siden til grendahuset sammen med de andre deltakerne, og etter dette var jeg bygdehora som la meg etter alle mannfolka i nærområdet. Alt pent ressisert av mannens kone og venninner. Alle viste jeg var lett på tråden og de venninnene jeg hadde fått forsvant som dugg for solen. Det ble et langt år.

Bor nå i utkanten av Bergen og stortrives😊

Anonymkode: 640b5...08f

[AnonymBruker]

Jeg tror nok at det kommer litt an på hvor i landet en befinner seg? Var langt uti hutteheita i Trøndelag, og der ble jeg inkludert med en gang. Har også vært på bygda i Østfold, og der var det mye rart ja. Ekstremt mye sladder og intriger mellom folk, hjelpe meg. I Hedmark ble jeg akseptert, men der var folk veldig lukket. Virket nesten redde for innflyttere og fremmede. I Nord Norge var det lite problemer. Der sa folk rett ut hva de mente, så det var best å være litt tøff. Men mye heller direkte tale enn folk du aldri visste hvor du hadde. 

Anonymkode: 3c00c...554

[AnonymBruker]

I all verden, hvor er det dere bor/har bodd? 

Væremåten til folk er annerledes fra sted til sted. Om det så er snakk om ulike land, landsdeler, fylke, by eller bygd. Jeg som er fra midtnorge elsker for eksempel nordlendinger og hedmarkinger, men går ikke godt overens med folk fra hordaland/rogaland, og samme med deler av østlandet. Væremåten til folk fra ulike deler av landet er så ulik, og den kjennes kanskje forsterket ut når man har færre folk å forholde seg til? 

Jeg sliter med å finne meg venner i byen, for alle er så travelt opptatt med sitt og alt blir så overfladisk. I de bygdene jeg har bodd i derimot så har folk bedre tid, og selv om man kanskje ikke finner så mange å være sammen med så virker tiden jeg tilbringer med de få mer meningsfull. 

Når det er sagt: kjipt med folk som bare er ute etter å spre rykter og ødelegge for andre. Jeg tror helt ærlig det ikke er så mange av disse, men de vises bedre i små samfunn enn i store samfunn. Kan det være at du har havnet i en spesiell gruppering der de har ekstra fokus på å snakke om andre mennesker? På bygda er det nok gjerne slik at de som er mest interessert i sladder stikker seg frem først for å bli kjent med den nye og dermed ha noe å fortelle videre. 

Jeg kan garantere at det finnes flere i bygda di som er mer som deg og med mer likt verdigrunnlag - de er bare vanskeligere å finne fordi de ikke stikker seg frem like mye. 

Anonymkode: 3f0a9...7cc

[Honey Dew]

Flyttet fra bygden til byen for tyve år siden og har ikke angret en eneste dag. Folk på bygden visste så mye om deg selv enn det du visste og traff du på noen av sladrekjerringene, ble det forhør.

Da min mann og jeg giftet oss, valgte vi bort gifteringer og det gikk ikke lang tid før jeg fikk høre, via omveier, at vi var gått fra hverandre. Det var og er ikke i tankene våre i hele tatt, men bygdetrollene visste bedre, mente de 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg tror nok at det kommer litt an på hvor i landet en befinner seg? Var langt uti hutteheita i Trøndelag, og der ble jeg inkludert med en gang. Har også vært på bygda i Østfold, og der var det mye rart ja. Ekstremt mye sladder og intriger mellom folk, hjelpe meg. I Hedmark ble jeg akseptert, men der var folk veldig lukket. Virket nesten redde for innflyttere og fremmede. I Nord Norge var det lite problemer. Der sa folk rett ut hva de mente, så det var best å være litt tøff. Men mye heller direkte tale enn folk du aldri visste hvor du hadde. 

Anonymkode: 3c00c...554

Der har jeg samme erfaring som deg   Jeg bodde noen år på landet nordpå, og de hadde mange kommentarer både til klesstilen min, og Oslo som jeg kom fra, men jeg bare gliste og tok det som godmodig erting. Jeg følte meg akseptert, og trivdes på mange måter, men det ble på en måte for små forhold og for "gjennomsiktig".  Jeg trives nok best i en litt stor by hvor jeg faktisk kan velge å være helt anonym, så nå er jeg tilbake i Oslo  

Anonymkode: be47e...be6

[AnonymBruker]

Ja, det har nok sikkert noe med hvor i landet det er, men det kan også være at man bare ikke passer inn.

Jeg bodde før på et lite sted hvor jeg var innflytter, men han jeg var sammen med var oppvokst der. Jeg ble lite inkludert fra dag én. Når han møtte folk på butikken og han sa hvem jeg var så var de totalt uinteressert, men spurte han ut om alt mulig.

Det jeg jobbet så sa folk ting som at jeg skulle flytte tilbake til dit jeg var fra og en av de som jobbet der satte ut rykter om meg og baksnakket meg til kundene.

Folk var så ufordragelige det. Kun hvis du var innfødt så var du bra nok.

Jeg vet ikke om jeg har gode råd, men kanskje finne på mer med familien? Dra bort på kortere turer for komme seg litt bort? Det høres så fælt ut å ha det sånn.

Anonymkode: 2611e...efd

[AnonymBruker]

Gudbrandsdalen, hurra meg rundt for en plass

Anonymkode: 36880...2d2

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvor mannen din er oppi alt dette? Har han ikke baller til å snakke til familie og venner? 

Dette er ikke den erfaringen jeg har fra bygda og jeg syns det er trist at du har blitt mottatt så dårlig. Men som andre over her nevner, har det nok med hvor i landet du er.

Idioter finner man over alt, også i storbyen, det er bare at de blir mer synlige på bygda. Det betyr ikke at det er bygda det er noe galt med.

 

Anonymkode: 65019...d28