Mye snakk om at vi skal ha et varmt og inkluderende samfunn

[AnonymBruker]

Men hvor er handlingen? Hva gjøres for at dette skal bli virkelighet? For jeg har oppfatningen om at tingenes tilstand er helt motsatt. Samfunnet blir kaldere og mer kynisk. Alle er bare opptatt med sitt. og man bryr seg ikke om den jevne medborgers problemer.

Spesielt mye snakk er det om å ta vare på de som sliter psykisk. Men hva gjør regjeringen for å bedre dette, hva gjør arbeidslivet for å tilrettelegge? Ingenting!

Det er så mye fint snakk om hvordan vi skal bry oss og vise nestekjærlighet, men det er ikke det som er realiteten.

Hilsen en som sliter, men opplever at ingen bryr seg.

Anonymkode: 26d95...7ae

[T-Rex]

Jeg synes regjeringspartiene er veldig varme og gode på Facebook og i mediene forøvrig, jeg. Men samtidig ostehøvles tilbudene for vanskeligstilte ned, så folk må nøye seg med mediegodheten, og varme seg på den.

[Drakan]

….
Til tider føles det som folk er jævlig med vilje og prøver å presse en til selvmord. 
Det er et kynisk samfunn til tider. 

Opplevd å bli utstøtt av eldre mennesker fordi jeg var ung og kunne umulig slitte, dette i arbeidsrettet tiltak via nav. 
Gråt foran mennesker uten at noen reagerte. Kynisk og kaldt... som om folk vil du skal forsvinne. 
Hvordan kan man ikke forstå om noen gråter? Er ikke det et tegn på at man har det vondt? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Drakan skrev:

 

….
Til tider føles det som folk er jævlig med vilje og prøver å presse en til selvmord. 
Det er et kynisk samfunn til tider. 

Opplevd å bli utstøtt av eldre mennesker fordi jeg var ung og kunne umulig slitte, dette i arbeidsrettet tiltak via nav. 
Gråt foran mennesker uten at noen reagerte. Kynisk og kaldt... som om folk vil du skal forsvinne. 
Hvordan kan man ikke forstå om noen gråter? Er ikke det et tegn på at man har det vondt? 

Anonymkode: 26d95...7ae

[Drakan]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: 26d95...7ae

💌
Er vanskelig til tider. Den viktigste personen er en selv, så ikke glem det når du møter kyniske og kalde mennesker. 
Heldigvis er det gode mennesker der ute også 🌼

[SkjultBruker]

Jeg har gått igjennom beinharde perioder i livet selv, og har en teori om at man ikke er i stand til å se de gode tingene i samfunnet i samme grad når man er langt nede. Jeg vet i alle fall at jeg ikke gjorde det selv. 

Nå har jeg det veldig godt i livet, og syns jeg ser inkludering og samarbeid over alt. Jeg ser hvor mange i nabolaget som stiller på dugnader for å ruste opp lekeplassen, holde nabolaget fritt for søppel, som stiller på dugnad for å bygge flerbruksløkke i området. Hvor mange som bidrar med både penger og tid for å få det til. 

Hvor mange som gikk dør til dør, eller som ga penger til bøssebærerne under TV-aksjonen. 

Hvor mange som strikket oransje skjerf. 

Jeg ser kollegaen som har gangvansker, og derfor har den nærmeste parkeringsplassen på jobb, som likevel foreslo at han midlertidig kunne bytte plass med sin gravide kollega sånn at hun får kortest mulig vei å gå nå når hun har så kraftig bekkenløsning. 

Jeg ser de som reiser seg for andre på bussen. 

Jeg ser alle som brukte timevis av fritiden sin på å plukke søppel langs strandkanten. 

Jeg ser alle som stilte opp på Knaben for å lete etter den eldre mannen som gikk seg bort. 

Jeg ser datteren min, som elsker å komme med fine kommentarer til tilfeldige mennesker vi treffer fordi hun elsker å se dem smile i retur. 

Jeg ser alle som inviterer gutten med Downs med på leken, på kino, på fotball. 

Jeg ser medstudenten min, som har flyktet fra et afrikansk land, og nå er i gang med høyere utdanning i Norge. Hun gjør det hun kan for å kunne bidra i dette landet, og inviterte oss nettopp på middag for å bygge en omgangskrets her i byen. 

Jeg ser alle som gjør frivillig arbeid for frivillige organisasjoner. 

Jeg ser mammas venninne, som driver klesinnsamling til et barnehjem i Russland. 

Jeg kunne fortsatt listen i det uendelige. 

Poenget er - jeg ser ikke samfunnet som kynisk og kaldt og lite inkluderende i det hele tatt. Jeg ser en haug flotte mennesker som bruker mye tid på å gjøre det de kan for å hjelpe andre. Jeg ser et varmt samfunn, med folk som bryr seg. 

Og jeg håper at du en dag vil se det samme som jeg, og ikke bare de kalde delene. For det er mye vakkert å finne i samfunnet også.