Fortell om din verste kollega

[AnonymBruker]

Fortell om din verste kollega 

Anonymkode: f98f3...f51

[Mafia girl]

Min kollega var grusomt sjefete, vi hadde samme stilling men hun ville alltid ta over alt jeg dreiv på med, sjefe meg rundt og klage på alt jeg gjorde. Hun var veldig lite fleksibel iforhold til kunder, mens jeg er ganske fleksibel og går gjerne litt ekstra for å hjelpe kundene våre. Det som gjorde henne grusom var måtene hun tok disse tingene opp, som å skjelle deg ut foran både kunder og kollegaer, men da jeg tok det opp med sjefen mente hun at jeg kanskje bare var litt sensitiv.

[AnonymBruker]

Jeg har en avdelingsleder som gir feilaktig informasjon ved vilje, slik at andre på arbeidsplassen gjør ting helt feil. De gjør jo selvfølgelig nøyaktig som lederen gir dem beskjed om å gjøre. Men når informasjonen de får er helt feil, så kan denne avdelingslederen klage på at tingene de gjør er feil. 

For eksempel dersom hun ber noen omå gå til Kontor A og henter en gjenstand som skal ligge i det GRØNNE skapet. Men når de kommer tilbake med tingene, så får de kjeft for å ha hentet helt feil gjenstander. Da påstår avdelingslederen at de egentlig burde ha gått til Kontor B og hentet ett eller annet fra det BLÅ skapet. 

Så ganske mange på arbeidsplassen har faktisk begynt å gå med ett eller annet for å ta opp lyd. For eksempel en diktafon, eventuelt at de har en funksjon på mobiltelefonen sin som kan ta opp lyd. Dersom avdelingslederen gir helt feil instrukser, så kan de bevise at hun lyver.    

Anonymkode: 60aab...bf0

[AnonymBruker]

Hadde en veldig bossy kollega da jeg jobbet på et callsenter. Vi var begge kun vikarer,men hun oppførte seg som en sjef - også ovenfor de fast ansatte.

F.eks:

-Da vi innførte free seating på kontoret var hun den første til å fortelle deg hvor du skulle sitte når du kom på jobb om morgenen.Det var innført en regel om at ingen skulle sitte to dager etter hverandre på samme pult,men hun klarte å overbevise andre om at det var Ok for henne å beholde samme pult flere dager på rad,for hun hadde så mange ringpermer og papirer å flytte på fra en pult til en annen...Og «tilfeldigvis» var det favorittpulten hennes ved vinduet;)

-Bevilget seg selv flere matpauser utover dagen,når det passet henne. Men var samtidig den første til å kommentere om andre så mye som gikk på do utenom lunsjtiden.

-Ble ofte sittende i kontorlokalet under lunsj, fulgte med på telefonsamtalene våre og kommenterte de av oss hun mente ikke jobbet intensivt nok.

-Hadde høyt sykefravær både selv og ved å være hjemme med «sykt barn» svært ofte. Samtidig som hun flere ganger ble observert på tilstelninger og arrangemanger samme dagene.

Som vikar en gang hadde jeg også kollega som elsket å kjefte når hun fikk den minste mulighet til det.Selv små filleting ble blåst opp og helt ut av dimensjoner. En sånn type som ikke vil at du skal gjøre det bra i jobben din, og er redd for at du skal gjøre der bedre en henne. Og derfor står klar til å trykke deg ned så fort du gjør en liten feil.

Anonymkode: d65b6...f31

[AnonymBruker]

Har en sykepleierkollega som kun sitter ved PCen istedet for å hjelpe pasienter. Det vil si, hun hjelper ikke de pasientene som trenger hjelp på do og sånne ting. 

Anonymkode: 08802...c21

[Gnå]

Ei som klagde og pirket på alt jeg gjorde. Kunne få kommentarer på at jeg skar for tykke brødskiver, skrev for lang rapport, skrev for kort rapport, brukte feil teknikk for å få på sengetøy osv.. Jeg ble helt nervevrak til slutt 😕 

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Gnå said:

 

Ei som klagde og pirket på alt jeg gjorde. Kunne få kommentarer på at jeg skar for tykke brødskiver, skrev for lang rapport, skrev for kort rapport, brukte feil teknikk for å få på sengetøy osv.. Jeg ble helt nervevrak til slutt 😕 

Minner meg om min tidligere kollega. Heldigvis var jeg på den avdelingen i veldig kort tid, men jeg også fikk vite at jeg brukte feil teknikk på å smøre skiver(!!). Og mye annet. Man blir så påvirket og begynner å tvile på seg selv. Jeg blir forbanna når jeg tenker på hvordan enkelte lar seg heske over andre. Og selvfølgelig hvis du en dag får nok og sier noe i skarp tone, er det mest sannsynlig du som skal få problemer.

Anonymkode: 3a015...216

[Gnå]

På 5.11.2018 den 19.18, AnonymBruker skrev:

Minner meg om min tidligere kollega. Heldigvis var jeg på den avdelingen i veldig kort tid, men jeg også fikk vite at jeg brukte feil teknikk på å smøre skiver(!!). Og mye annet. Man blir så påvirket og begynner å tvile på seg selv. Jeg blir forbanna når jeg tenker på hvordan enkelte lar seg heske over andre. Og selvfølgelig hvis du en dag får nok og sier noe i skarp tone, er det mest sannsynlig du som skal få problemer.

Anonymkode: 3a015...216

Jeg vet! Jeg endte med å bli så usikkert at jeg ofte gjorde litt rare ting, eller klønet veldig foran henne. 😕 

[AnonymBruker]

På 5.11.2018 den 19.18, AnonymBruker skrev:

Minner meg om min tidligere kollega. Heldigvis var jeg på den avdelingen i veldig kort tid, men jeg også fikk vite at jeg brukte feil teknikk på å smøre skiver(!!). Og mye annet. Man blir så påvirket og begynner å tvile på seg selv. Jeg blir forbanna når jeg tenker på hvordan enkelte lar seg heske over andre. Og selvfølgelig hvis du en dag får nok og sier noe i skarp tone, er det mest sannsynlig du som skal få problemer.

Anonymkode: 3a015...216

Hehehe. Det jeg gjorde da jeg var borti en sånn type var at jeg lot henne gjøre oppgavene istedenfor siden hun var jo sååå perfekt. Masse arbeid på henne og mindre på meg. Klage kunne hun heller ikke fordi alt hun pirket på var bagateller.

Anonymkode: 40508...848

[AnonymBruker]

^og hvis man prøver å si i fra om at personen pirker og maser, så får man tilbake at «de vil jo bare hjelpe», og man fremstår som en som ikke vil ta i mot hjelp......det er jo viktigere at de får pirket på bagateller slik at man tilslutt gjør en dårligere jobb, må vite🤪

Anonymkode: 51ba6...44d

[AnonymBruker]

Har ei kvinnelig kollega med voldsomme humørsvingninger. Hun oppfattes som sur og sjefete av alle. Hun kan la være å hilse, late som hun ikke hører når noen spør hun om noe, henger seg veldig opp i små feil som andre gjør, gjør hun selv noe feil skal det ikke nevnes eller så bare ler hun det bort. Hun er veldig vanskelig å kommunisere med og man vet aldri hvilket humør hun er i. Jeg syntes sån generelt er slitsomt å forholde seg til. Jeg er mere for at man kan si "hei, idag har jeg dn dårlig dag, beklager om jeg er sur, men jeg har det ikke så bra idag" Da har man mye mer forståelse. 

Anonymkode: 0e945...ff9

[Vera]

Da jeg var nyutdannet og ansatt en plass hvor det var mange som ikke hadde utdannelse. Utrolig mange dyktige folk selv om de ikke hadde faglig kompetanse. Men, det var ei som hadde utdannelse på lik linje med meg, men ikke samme utdannelse. Jeg tror hun følte seg truet på en eller annen måte? I hvert fall sjefet hun meg rundt, og lagde arbeidsdagen til et helvete for meg (og flere andre), hun rapporterte meg også inn for sjefen fordi hun mente jeg ikke var takknemlig nok for at jeg fikk samme lønn som henne (!!), hvorpå jeg og sjefen bare satt og så på hverandre under møtet og ikke helt visste hva vi skulle snakke om..men han sa i hvert fall at jeg aldri måtte ta meg nær av det hun klarte å lire utav seg, og at de hadde øynene med seg. Året etterpå steg jeg i gradene, fikk stilling med mer ansvar/lønn, hun gjorde ikke  Men, da jeg jobbet sammen med henne gikk jeg konstant med vondt i magen og hodet - helt utrolig hvor stor makt en person kan få over deg og kroppen din, selv om du sier til deg selv at personen tar helt feil og egentlig bare ler litt av hele greia..har ikke tall på hvor mange ganger jeg gråt etter endt arbeidsdag. Forbanna drittkjerring! 

[Gjest padawan]

Jeg jobbet en gang med ei som gikk innom alle kontorene bortover rekka og slang dritt om alle oss andre. Ved et par anledninger spurte sjefen ""har du noe du vil fortelle meg" og da hadde garantert sladdrekjerringa fortalt et eller annet. Vi var flere som sa ifra under medarbeidersamtaler. Sjefen tok det opp med henne uten at det ble nevneverdig bedre.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, padawan skrev:

Jeg jobbet en gang med ei som gikk innom alle kontorene bortover rekka og slang dritt om alle oss andre. Ved et par anledninger spurte sjefen ""har du noe du vil fortelle meg" og da hadde garantert sladdrekjerringa fortalt et eller annet. Vi var flere som sa ifra under medarbeidersamtaler. Sjefen tok det opp med henne uten at det ble nevneverdig bedre.

Og det er det at ledere ofte bare lar det skure og gå som er så kjipt. Når man har sagt fra/advart de som oppfører seg frekt og rakker ned på andre mange ganger, så mener jeg det er innenfor å gå til det skrittet at man gir en formell, siste advarsel og at man begynner prosessen for oppsigelse hvis oppførselen ikke bedrer seg. Utrolig mange feige og konfliktsky ledere der ute, med et arbeidsmiljø som ødelegges av en eller et fåtall personer som resultat. Men det er jo også å skyte bedriften i foten, for tendensen er at de dyktige slutter først og finner seg noe annet.

Vi trenger flere ledere som tør å ta tak i alvorlige forhold der det skjer mobbing/trakassering på arbeidsplassen, og man trenger en oppdatering av AML som gjør det lettere å kvitte seg med ansatte som mobber/trakasserer. 

Anonymkode: 38de0...26b

[Gjest padawan]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og det er det at ledere ofte bare lar det skure og gå som er så kjipt.

Enig. Det som skiller gode og dårlige ledere er at de gode lederne faktisk har baller til å gjøre jobben som og ta de negative samtalene.

[AnonymBruker]

15 minutter siden, padawan skrev:

Enig. Det som skiller gode og dårlige ledere er at de gode lederne faktisk har baller til å gjøre jobben som og ta de negative samtalene.

Ja, og det bidrar til å ødelegge arbeidsmiljølet på mange arbeidsplasser, siden de som blir utsatt for det til slutt ikke har annet valg enn å ta igjen selv. Når det ikke finnes regler, eller reglene ikke håndheves, så har mennesker en tendens til å bli frustrerte og aggressive som en naturlig forsvarsreaksjon. Og så har man det gående...

Anonymkode: 38de0...26b

[AnonymBruker]

Ikke én kollega, men jeg hadde en arbeidsplass i butikk hvor jeg følte meg stengt ute av alle på avdelingen min. Jeg var ung, jobbet der deltid, og de fleste andre ansatte var 40+ i alder. Hadde jobbet der i et helt år og flere av dem visste ikke navnet mitt en gang (eller latet de som for å være nedlatende? Hvem vet?), og vi jobbet faste vakter sammen hver uke. En gang trengte jeg hjelp med noe i kassen, og spurte en kollega om hun kunne hjelpe. Da dyttet hun meg bort fra kassen og mumlet til kunden at hun "selvsagt må hjelpe sommervikaren med alt mulig" i en frekk tone. Jeg var jo overhodet ikke sommervikar, og hadde jeg vært det hadde det uansett vært en utrolig nedlatende ting å si. Jeg så på kunden at hun syns det var ubehagelig. Jeg ble helt satt ut. 

Ingen av dem snakket med meg på jobb eller i lunsjen mer enn overhodet nødvendig, og jeg orket til slutt ikke å prøve lengre. Jeg ble heller ikke invitert til julebordet, fant ut mandagen etterpå at de hadde hatt julebord uten at jeg ble invitert eller fikk vite noe om det. De hang ikke opp lapper på bakrommet eller noe, så det må ha vært en intern melding som jeg ble utelukket fra.

Det var en helt forferdelig plass å jobbe. De ansatte der var en samling av de verste menneskene jeg har møtt i hele mitt liv. Har aldri vært på en plass med verre arbeidsmiljø, men det var sikkert koselig for de som fikk være en del av "gjengen".

Anonymkode: 1897d...6c0

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke én kollega, men jeg hadde en arbeidsplass i butikk hvor jeg følte meg stengt ute av alle på avdelingen min. Jeg var ung, jobbet der deltid, og de fleste andre ansatte var 40+ i alder. Hadde jobbet der i et helt år og flere av dem visste ikke navnet mitt en gang (eller latet de som for å være nedlatende? Hvem vet?), og vi jobbet faste vakter sammen hver uke. En gang trengte jeg hjelp med noe i kassen, og spurte en kollega om hun kunne hjelpe. Da dyttet hun meg bort fra kassen og mumlet til kunden at hun "selvsagt må hjelpe sommervikaren med alt mulig" i en frekk tone. Jeg var jo overhodet ikke sommervikar, og hadde jeg vært det hadde det uansett vært en utrolig nedlatende ting å si. Jeg så på kunden at hun syns det var ubehagelig. Jeg ble helt satt ut. 

Ingen av dem snakket med meg på jobb eller i lunsjen mer enn overhodet nødvendig, og jeg orket til slutt ikke å prøve lengre. Jeg ble heller ikke invitert til julebordet, fant ut mandagen etterpå at de hadde hatt julebord uten at jeg ble invitert eller fikk vite noe om det. De hang ikke opp lapper på bakrommet eller noe, så det må ha vært en intern melding som jeg ble utelukket fra.

Det var en helt forferdelig plass å jobbe. De ansatte der var en samling av de verste menneskene jeg har møtt i hele mitt liv. Har aldri vært på en plass med verre arbeidsmiljø, men det var sikkert koselig for de som fikk være en del av "gjengen".

Anonymkode: 1897d...6c0

Høres grusomt ut 

Anonymkode: 5c83a...1ff

[AnonymBruker]

På min arbeidsplass så er det sjefene som visker og snakker sammen, så alle hører de visker. Og snakker dritt om kundene foran alle. Da blir man usikker på hva de sier. Og de snakka vel på en måte dritt om de ansatte når jeg var på jobbintervju . 

Anonymkode: 34028...0f9

[AnonymBruker]

Hadde en kollega som prøvde å presse meg ut av jobben og snaklet så mye dritt om meg for å få den faste stillingen som jeg og henne var kandidater til. Alle trodde på henne og jeg ble baksnakket av alle, men når de fant ut av at det hun sa ikke var sant så var det meg de vendte seg til og jeg fikk mye støtte rundt det hele. Hun fikk sparken hun og jeg fikk stillinga 😎

Anonymkode: 9e1eb...272