Betatt

[Gjest meg?]

Jeg er i et kjempe flott forhold,vi har bygd hus,har hund og kjører stasjonsvogn...og sluttet på p-piller i håp om at det skal dukke opp en til etterhvert......

Jeg har det veldig trygt og godt i forholdet mitt,og samboeren min stoler 100% på meg,for han vet jeg aldri ville gjort noe vondt mot han,eller at jeg hadde tatt sjangsen på å miste alt det vi har bygd opp på det 4året........

Men der tar han temmelig feil......

Jeg har faktisk gått hele veien,jeg har vært utro!!!!

jeg traff denne andre på byen, og traff han noen ganger på byen føre jeg ente opp i hans seng.....Ifylla alle gangene)

Tidlig neste morgen snek jeg meg hjem skamfull....

Vondt i kroppen og uvell,dårlig samvittighet og alt det som fulgte med kom jo.....

Men alikevel så klarte jeg ikke å holde meg borte fra byen,trengte å se han,snakke med han....osv...men jeg hadde bestemt meg for at noe mer.....ALLDRI for såååå vondt vil jeg ikke utsette meg igjen...

Jeg tenkte på han hele tiden,fantaserte...osv

Så fikk jeg dårligsamvittighet for det å....

så gikk det noen helger føre jeg var på byen igjen...alle gangene ender det opp md at vi snakker,går en tur ol....

Men jeg vet så godt at det kunn er spenningen,jeg har ikke lyst til å miste alt jeg har....det er bare spenningen.....

Så i helgen ble jeg med hanhjem igjen...men ingenting skjedde,vi bare pratet og flørtet.....

Denne gangen ringte samboeren(og jeg hadde slått av lyden)x-antall ganger.... men jeg klarte ikke å gå der i fra...

Hva skjer med meg?hvorfor er jeg så egoistisk....

så lite respekt for han jeg er sammen med....

Jeg fikk som vanlig kjempe dårlig samvittighet,men samboeren min er for snill...han bare:jeg er så skuffet,du kunne i hvertfall ha ringt"....det er nesten det eneste han sier.....

JEG HATER DETTE!!!jeg har aldri vært utro,og trudde aldri jeg skulle være det...

Men jeg er oversugen på oppmerksomhet

[Gjest Bhsiltsk]

Du er jammen meg modig som legger halsen din åpen for hugg her på KG

Det er jo ingen som ikke kommer til å si at det er forkastelig det du gjør. Ikke engang jeg, men på en måte kan jeg forstå deg også. Det virker som om du søker spenningen ved noe nytt, den sugende magefølelsen av å oppleve at noen rører ved deg for første gang.

Spør deg selv om det virkelig er verdt det. Dette er noe du må leve med uansett hvor lenge du holder på med det. Vil du klare det? Du kan ikke fortelle partner det, for da ødelegger du ham sannsynligvis. Du må bære dette som din store stygge skamplett i et forhold som du selv beskriver som kjempeflott.

Avslutt det nå, dette andre, og sats på samboeren din. Du vet innerst inne at det er ham du vil satse på, så hvorfor ikke gjøre det da?