14 åringer vår og karakterer

[AnonymBruker]

I denne "generasjon prestasjons" tiden er vel dette som å banne i kirka,,, men vi trenger litt råd.

Jenta vår på 14, ei aktiv og håndballgal jente tar ikke skolen og karakterer veldig seriøst. Hun har fått frihet under ansvar da hun har vært tydelig på at hun klarer selv og har full kontroll. Likevel forbedrer ikke karakterene seg, til tross for at hun leser mye. På skolen sier de hun er godt innenfor normalen men noe vimsete og slapp. 
Snittet ligger nå på 3.8. Hun har ingen 5`ere, flest firere og noen treere. 

Vi bekymrer oss for om hun skal komme seg videre på det hun vil, og hvordan vil hun klare seg på videregående dersom hun ligger etter fra ungdomsskolen. 

Vi forstår at vi ikke kan tvinge henne, men hvordan få henne til. å forstå at hun må fokusere, og at valgene i dag får konsekvenser for fremtiden? 
 

Anonymkode: 40af4...a01

[AnonymBruker]

Men altså, hvis jenten leser/forbreder seg og fremdeles får 4ere så er vel det ok? Ingen menneskerett å få topp karakterer liksom...

Sønnen min er som din datter og det er helt ok! Alle kan ikke være like skoleflinke og han jobber minst like hardt for en 4er som sidemannen som alltid får 6.

Anonymkode: 7576c...b76

[AnonymBruker]

Just saying.. jeg ville latt det ligge..

Anonymkode: 2fda8...865

[AnonymBruker]

Jeg var som din datter. Det som kunne hjulpet for meg var om noen hadde satt seg ned meg meg, og vist meg hvilket snitt jeg måtte ha for den og den utdanninga. Altså vist meg hva jeg "valgte bort" med å ikke ta skolen seriøst. 

Anonymkode: 8db89...5b8

[AnonymBruker]

Alle kan ikke være best. Kan også være at hun gjør et lurt valg med å ikke slite seg ut nå når karakterene ikke teller så mye. Hvis hun kan det hun skal, og ligger an til å nå det snittet hun trenger for den videregående skolen hun vil inn på, er jo det greit?

Støtter tipset i #4. Det er konkret og motiverer til ansvar for egen læring, noe hun også må lære nå.

Anonymkode: 68aa8...d96

[AnonymBruker]

Jeg var nok litt som din datter da jeg var på hennes alder. Tok ikke skolen så seriøst, hverken på ungdomsskolen eller vgs faktisk.  Kjenner meg igjen i beskrivelsen av å være litt slapp. Ville heller holde på med andre ting. Gikk vel ut av vgs med 3,3 i snitt. Dette på tross av at jeg gjennom hele ungdomsskolen og vgs hadde et ønske om å bli jurist. 

Etter et par år med jobbing og litt reising tok jeg opp en haug med fag på privatskole og er nå utdannet jurist. Skulle selvsagt ønske at jeg bare gjorde en ordentlig innsats på vgs, sånn at jeg ikke hadde trengt å bruke ett år og masse penger på å ta opp igjen fag. Men poenget er at det ordnet seg. 

Jeg vet ikke hva du kan gjøre for å få datteren din til å ta skolen mer seriøst. Mamma og pappa prøvde hvert fall med kjefting og en nedlatende tone om at jeg ikke kom til å bli noe hvis jeg ikke skjerpa meg. Og det er hvert fall ikke veien å gå. Vær tålmodig. 

Anonymkode: 4baf9...33f

[minister-mio]

Hvorfor skal hun forbedre seg egentlig?

[AnonymBruker]

Dersom hun faktisk bruker tid på skolearbeid og fortsatt får 3’ere og 4’ere så er kanskje ikke typiske skolefag/allmen videreutdanning noe for henne. Og det er faktisk helt greit. 

Her var mannen i huset helt lik. Vi møttes under høyere utdanning og vi skulle ta samme eksamen en gang. Mannen leste som en hest og kunne masse jeg ikke kunne. Jeg tok et skippertak to dager før eksamen og spurte mannen min om et par formler rett før eksamen, som han da kunne men ikke jeg. Hvem tror du fikk best karakter? Mannen min som hadde lest og kunne masse, eller jeg, som presterer bedre under press? Joda, det var meg det. 

Nå droppet mannen hele høyskoleutdanningen, selv om han er svært kunnskapsrik, og gikk for et praktisk yrke i steden. Og hvem var det som fikk ny jobb på dagen da arbeidsgiveren hans gikk konkurs og som får telefoner fra potensielle arbeidsgivere som ønsker å headhunte han til nye stillinger? Joda, det er mannen det. Ikke meg, som med min høyskoleutdanning med greie karakterer sliter med å bytte jobb. 

Det ordner seg. 

Anonymkode: 0fa89...44f

[AnonymBruker]

Det er jo veldig synd om hun legger seg til dårlige arbeidsvaner. Jeg har tro på at det ligger mye god læring i å jobbe og få resultater. Hvis hun ikke gjør sitt beste, så kan det jo til syvende og sist gjøre noe med holdningen hun har til både seg selv  og det å gjøre en innsats. Livet kan bli hardt hvis hun tror at middels innsats vil få henne dit hun vil. 

Faglig sett er det viktig at hun ikke ramler av matematikken. Å få hull der vil ikke så lett la seg reparere. Utover det er jeg ikke så opptatt av karakterene men mer av hvordan det påvirker karakterbyggingen rent personlig. 

 

 

 

Anonymkode: c745e...9c7

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Dersom hun faktisk bruker tid på skolearbeid og fortsatt får 3’ere og 4’ere så er kanskje ikke typiske skolefag/allmen videreutdanning noe for henne. Og det er faktisk helt greit. 

Her var mannen i huset helt lik. Vi møttes under høyere utdanning og vi skulle ta samme eksamen en gang. Mannen leste som en hest og kunne masse jeg ikke kunne. Jeg tok et skippertak to dager før eksamen og spurte mannen min om et par formler rett før eksamen, som han da kunne men ikke jeg. Hvem tror du fikk best karakter? Mannen min som hadde lest og kunne masse, eller jeg, som presterer bedre under press? Joda, det var meg det. 

Nå droppet mannen hele høyskoleutdanningen, selv om han er svært kunnskapsrik, og gikk for et praktisk yrke i steden. Og hvem var det som fikk ny jobb på dagen da arbeidsgiveren hans gikk konkurs og som får telefoner fra potensielle arbeidsgivere som ønsker å headhunte han til nye stillinger? Joda, det er mannen det. Ikke meg, som med min høyskoleutdanning med greie karakterer sliter med å bytte jobb. 

Det ordner seg. 

Anonymkode: 0fa89...44f

Men hun gjør "venstrehåndsarbeid" med leksene og kommer med masse unnskyldninger på hvorfor det går "dårlig".... Alle andres feil og ikke hennes. Hun er slapp, rett og slett- ikke kognitivt svak. 

Takk for svar alle sammen, innser nok at hun må modnes litt og helt sikkert ta opp fag igjen senere om dette fortsetter. Men som dere sier, de kan jo få godt liv likevel...

Anonymkode: 40af4...a01

[AnonymBruker]

Jeg hadde vel 4 ett eller annet på u-skolen. Så gikk det ned til 3,5 etter vgs. Kom likevel inn på studier og fikk meg jobb :).

Man må ikke ha toppkarakterer for å klare seg. Ikke alle kan bli leger.

Anonymkode: 4787d...612

[AnonymBruker]

Forstår ikke hvorfor du bekymrer deg for  karakterene på ungdomsskolen? La hun leve livet. Mulig hun gjør sitt beste, og er ikke det nok?

Jeg hadde ikke karakterer på ungdomsskolen i det hele tatt, men gikk ut med 4,1 i snitt på videregående.

Anonymkode: 9e501...91c

[AnonymBruker]

Det går nok fint. Jeg brydde meg ikke om karakterer før i 10 klasse på ungdomsskolen. Fikk vel rundt 4 i snitt i 8.  og 9. klasse. Siste halvåret i 10ende fikk jeg nærmere 5 i snitt. Jeg gadd ikke å bry meg før jeg måtte, da jeg generelt sett er lat og har en tendens til å utsette alt til siste liten. Jeg klarte derfor ikke å legge inn en innsats i skolearbeidet før 10.klasse. Jeg gjorde alle lekser veldig halvhjertet, skumleste alle kapitlene og satt å stirret ut i luften i stedet for å lese. Jeg fortalte likevel foreldrene mine at jeg jobbet mye med skole, og kom med dårlig unnskyldninger om hvorfor jeg gjorde det "dårlig". Er du helt sikker på at din datter faktisk gjør det hun sier at hun gjør?

Anonymkode: 25c3b...5ec

[Elghund]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Dersom hun faktisk bruker tid på skolearbeid og fortsatt får 3’ere og 4’ere så er kanskje ikke typiske skolefag/allmen videreutdanning noe for henne. Og det er faktisk helt greit. 

Her var mannen i huset helt lik. Vi møttes under høyere utdanning og vi skulle ta samme eksamen en gang. Mannen leste som en hest og kunne masse jeg ikke kunne. Jeg tok et skippertak to dager før eksamen og spurte mannen min om et par formler rett før eksamen, som han da kunne men ikke jeg. Hvem tror du fikk best karakter? Mannen min som hadde lest og kunne masse, eller jeg, som presterer bedre under press? Joda, det var meg det. 

Nå droppet mannen hele høyskoleutdanningen, selv om han er svært kunnskapsrik, og gikk for et praktisk yrke i steden. Og hvem var det som fikk ny jobb på dagen da arbeidsgiveren hans gikk konkurs og som får telefoner fra potensielle arbeidsgivere som ønsker å headhunte han til nye stillinger? Joda, det er mannen det. Ikke meg, som med min høyskoleutdanning med greie karakterer sliter med å bytte jobb. 

Det ordner seg. 

Anonymkode: 0fa89...44f

Høres jo ut som om mannen din var akademisk interessert og kunne tilegne seg kunnskap - hadde du ikke unnet ham, og andre som ikke 'presterer godt under press' å få holde på med dette i en jobb?  Litt rart å konkludere med at det 'ikke er noe for ham', fordi han ikke takler eksamenssituasjoner.

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det går nok fint. Jeg brydde meg ikke om karakterer før i 10 klasse på ungdomsskolen. Fikk vel rundt 4 i snitt i 8.  og 9. klasse. Siste halvåret i 10ende fikk jeg nærmere 5 i snitt. Jeg gadd ikke å bry meg før jeg måtte, da jeg generelt sett er lat og har en tendens til å utsette alt til siste liten. Jeg klarte derfor ikke å legge inn en innsats i skolearbeidet før 10.klasse. Jeg gjorde alle lekser veldig halvhjertet, skumleste alle kapitlene og satt å stirret ut i luften i stedet for å lese. Jeg fortalte likevel foreldrene mine at jeg jobbet mye med skole, og kom med dårlig unnskyldninger om hvorfor jeg gjorde det "dårlig". Er du helt sikker på at din datter faktisk gjør det hun sier at hun gjør?

Anonymkode: 25c3b...5ec

Det høres ut som henne ja- hun overrapporterer endel er inntrykket mitt. Sier hun har lest «syyyyyyykt mye» men for henne er det det som andre tenker som midt på treet. 

Håper hun er som deg- late bloomer ift å forstå at du får igjen det du legger ned av innsats. 

Skal snakke med henne om valgene hun kanskje ikke får ta pga karakterene om kun et års tid. 

 

Ts

Anonymkode: 40af4...a01

[AnonymBruker]

Det er ikke alle utdanninger som krever høyt snitt. Snakk med henne om hvilken retning hun vil gå på vgs og gjør henne oppmerksom på hvilket snitt som kreves for å komme inn der hun vil

Anonymkode: e5ed9...080

[AnonymBruker]

3,8 i snitt i dag er desverre ikke bra nok om en vil inn på flere av VGS skolene og den  linjen man ønsker, det er ofte høly snitt for å være sikret plass på det du vil. På linjen og skolen min datter går på var snittet for å komme inn på 1.inntak 4,9 i fjor. Alle kan ikke bare få 5 og 6, men at foreldrene kan forvente at hun gjør sitt beste og har gode lekserutiner er viktig. Det er tøft for ungdommen som ikke kommer inn på den skolen man ønsker/linjen en vil. Det å ta opp igjen fag etter VGS kan også være vanskelig. Jeg har heldigvis barn som er flinke og presterer bra og kun har 5 og 6 i alle fag, men de tar ting lett , og det er bra for den yngste som går på ungdomsskolen for hun kan innimellom  være litt "lat"med leksene , det skal få fort unna

Anonymkode: 3cd7c...4dd

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det høres ut som henne ja- hun overrapporterer endel er inntrykket mitt. Sier hun har lest «syyyyyyykt mye» men for henne er det det som andre tenker som midt på treet. 

Håper hun er som deg- late bloomer ift å forstå at du får igjen det du legger ned av innsats. 

Skal snakke med henne om valgene hun kanskje ikke får ta pga karakterene om kun et års tid. 

 

Ts

Anonymkode: 40af4...a01

Jeg sa også til foreldrene mine at jeg leste "syyykt mye" da jeg fikk på ungdomsskolen. Hvis foreldrene mine spurte hva jeg hadde gjort den dagen, eller hva jeg gjorde i øyeblikket de spurte kunne jeg fint si: "jeg jobber med x fag" Egentlig satt jeg å spilte sims på Pcen, så på serier/film eller andre ting som ikke var skolearbeid. Jeg stilte meg også helt uforstående til hvorfor jeg fikk de karakterene jeg fikk, når jeg tross alt "jobbet så mye". Jeg skyldte som regel på dårlige lærere, vanskelige prøver eller lignende. Mine foreldre trodde nok også at jeg overrapporterte, men de hadde garantert ingen anelse om nøyaktig hvor lite skolearbeid jeg faktisk gjorde. I 10.klasse gjorde jeg åpenbart mer skolearbeid, men langt ifra så mye som jeg burde ha gjort. Søsteren min var helt lik som meg, og nå studerer hun medisin i utlandet. Hun får svært gode karakterer, og klarer seg mye bedre nå som hun kan studere noe hun synes er interessant. Jeg trives også godt på mitt studie, da jeg endelig slipper nynorsk diktanalyse og kan fokusere på fag som faktisk interesserer meg. Jeg studerer også noe innen realfag, hvis det er interessant å vite. Selv om jeg studerer matematikk og naturfag i dag, så fikk jeg faktisk så vidt en 4er i naturfag på ungdomsskolen, men jeg blomstret etter hvert. Jeg ville derfor ikke tatt sorgene på forskudd, gitt at hun har et godt hode. 

Hvis du har vært på foreldrekonferanser, hva sier lærerne hennes? Jobber hun godt i timene? Er hun ukonsentrert? Hvis din datter har problemer med å fokusere på fag hun er uinteressert i så er det godt mulig at det vil bedres etter hvert på videregående. Det kan også være vanskelig å motiveres av mål eller fremtidsplaner i så ung alder, da studietiden (eventuelt fremtidig jobb) kan virke veldig lang unna. Noen klarer å motiveres av svært langsiktige mål, mens andre (som meg) trenger mer umiddelbare konsekvenser eller belønninger. Har dere prøvd å belønne henne for gode karakterer? F.eks at hun får noe (ikke nødvendigvis en ting) hvis hun får en 5er? Det fungerte for mange av mine mer ufokuserte medelever på både ungdomsskolen og videregående. 

Anonymkode: 25c3b...5ec

[AnonymBruker]

Si at fritidsaktiviteter blir kuttet om hun ikke presterer bedre. Nå grunnlaget før vidregående blir lagt.

Anonymkode: a4499...fb9

[Duff]

Jeg er mere opptatt av å oppdra barna til å bli hele mennesker enn karakterer. Ett helt menneske som klarer å stå i livet uten å ty til rus, som står opp for seg selv og kan trives i den jobben de får.