Mannlige venner som plutselig prøver seg.

[AnonymBruker]

Jeg skriver dette med frustrasjon.

Samboer og jeg har vært sammen i to år, og bodd sammen i ca 1,5. Det har aldri vært noen tvil utad om at vi er i et forhold - det står på Facebook, det ligger bilder av oss på instagram osv. Jeg har fra "gammelt av" alltid hatt mange mannlige venner, som jeg aldri har ansett som noe mer enn bare venner. De gangene disse vennene har gjort et litt upassende fremstøt, altså av romantisk eller seksuell karakter, har jeg som oftest umiddelbart avvist. Noen ganger har jeg spilt litt med før jeg vennlig har avvist. Dette var da jeg var singel. 

Samboer har ikke vært veldig interessert i at jeg skulle være venn med en del av disse mennene. Jeg har ofte syntes han har vært urimelig, og fortsatt vennskapene. Derimot har det vært noen episoder hvor jeg syntes disse vennen har blitt litt for romantiske/seksuelle til når de vet jeg er i et forhold. Eventuelt pratet til meg i de baner av at de synets jeg fortjener noen andre enn samboer, og hintet til de selv. Upassende, synets jeg.

Nylig ble det slutt mellom samboer og meg for en kort periode, og forholdet vårt ble fjernet på Facebook. Vi ble raskt sammen igjen i virkeligheten, men det tok et par måneder til før vi oppdaterte det på Facebook. I denne perioden opplevde jeg at flere av mine mannlige venner (som vennskapet hadde dabbet noe av med) tok kontakt, inviterte på øl osv. Utifra hvordan de pratet til meg skjønte jeg at de trodde jeg var singel.

Det jeg synes er trist er at tilsynelatende "alle" mine mannlige venner, eller hva jeg har ansett som venner, tydeligvis har hatt/har en romantisk/seksuell baktanke med vennskapet. Det gjør meg svært ukomfortabel, og gjør at jeg ikke ønsker å fortsette vennskapet. Samtidig synets jeg det er leit å skulle avslutte vennskapene (for det er jo mye vennskapelig også). Men når jeg "vet" de har en baktanke føler jeg at jeg må ta stilling til det. Andre som har vært i samme situasjon?

Jeg er åpen om dette til samboer, og han har litt den "I told you so" holdningen til det hele. Han sier det er greit jeg er venner med dem, men jeg må være klar over baktankene deres. Jeg ønsker jo i utgangspunket ikke å pleie forholdet med menn som er interesserte i meg, når jeg har kjæreste. Det kjennes feil ut. Samtidig som de har vært venner av meg i mange år og jeg syntes det er trist å skulle droppe venner pga de ikke klarer å "styre seg" og holde det strengt platonisk. 

Anonymkode: f30e4...9da

[AnonymBruker]

Menn blir ikke venner med kvinner med mindre de tror de kan få deg noe. 

Anonymkode: 3cfa7...850

[ValarMorghulis]

Har selv mange mannlige venner, og vet at enkelte av de har eller har hatt baktanker med det. Personlig har jeg gjort det klart at jeg ikke er interessert i de på en seksuell måte, og at det aldri kommer til å skje noe mellom oss. Så har jeg latt det være opp til dem om de ønsker å være venn med meg for vennskapet sin skyld. Det har de ønsket, og de har ikke prøvd å pushe grensene mine verken edru eller full. Det AB ovenfor sier stemmer nok i noen tilfeller, men overhode ikke alltid. For min del har jeg alltid gått best overens med menn pga interessene mine. 

[AnonymBruker]

Har selv en såkalt "mannlig" interesse, og har noen kompiser som deler den interessen. Og ja, når vi begge har vært single, har han ene prøvd seg. Vet ikke hva han vil, om det er sex, eller noe mer, men jeg synes det er irriterende. Jeg trodde vi var venner.. 

Anonymkode: e722f...806