"Vanskelig" mor

[AnonymBruker]

Min mor på 66 er svært vanskelig å forholde seg til. Hun er fremdeles i jobb, men bor alene (far er død). Alle vi barna bor langt unna og har kun telefonisk kontakt med henne. Mine to søsken har selv barn, og har derfor "aldri tid" til min mor. Ergo faller mye på meg. 

Problemet er at min mor alltid er "vrang". Alt er feil alltid, og om det ikke allerede er feil kan man garantere at det blir det. Hun er svært mistenksom, stoler ikke på noen og kommer ofte i konflikter på jobb. Derfor er det mye klaging og hun har det heller ikke bra. Nå er det legen som er problemet. Hun sier hun ikke får hjelp, men nekter å bytte fastlege. Dette er igrunnen et gjentakende problem. Klaging, uten vilje til å løse problemet. 

Jeg er den klagingen går mest utover og jeg er den som hjelper henne mest. Hun har en favoritt blant barna, og det er ikke meg. (Der er forøvrig alt de gjør galt, særlig det svigerdatter gjør, men det er en annen historie.) Dette får jeg stadig høre, og det er selvsagt ikke hyggelig å få et eneste takk, bare enda mer klaging over hvor lite tid favorittbarnet har til henne. 

Alt dette suger energi. Jeg føler jeg ikke kan la henne være helt alene uten særlig hjelp, da hun ikke har en stor omgangskrets (hun er ikke lett å like). Jeg har sagt ifra om at hun må ta ansvar for å endre de tingene hun ikke er fornøyd med, men som dere skjønner er det ingen ende på alt som er galt. Hva gjør jeg? Hun er tross alt min mor.

Anonymkode: 07145...494

[visp]

Du må bare trekke deg lengre bort og ikke ha så veldig mye med henne å gjøre, annet enn normal omgang. Hvorfor skulle et voksent menneske trenge hjelp fra andre med helt normale ting? Hun er bare 66; ikke 100.

Hva trenger hun egentlig hjelp til da? Moren min er eldre og er vel den som hjelper andre i familien som klarer seg dårlig.

Moren din jobber fremdeles; selvfølgelig skal hun håndtere vanlige ting i livet selv.

Som du sier så har hun en personlighet som er litt vanskelig, så derfor er det viktig at du ikke lar deg manipulere. Vær hyggelig og ha normal omgang med henne, men prøv å bare jatte med når hun klager over ting.

Hun er tross alt din mor, men du er tross alt hennes barn. Det er feil balanse her, men det er nå engang slik så du må prøve å slutte å føle ansvar for alle hennes smågreier i hverdagen. Hun kommer nok ikke til å forandre seg.

[Gjest O.G.]

Kan hun være deprimert?

[AnonymBruker]

Hun høres ut som hun har et negativt tankesett. Det kan være flere årsaker til det, men kanskje hadde hun hatt godt av å snakke med noen. Er det noe du kan få henne til? 

Min mor var plaget av noe liknende, og jeg måtte bli skikkelig sint før jeg endelig fikk henne til å innse at hun begrenset bare seg selv og sitt eget liv. Noen timer hos psykolog gjorde underverker. Nytt menneske i dag! 

Anonymkode: 9d43a...e6f

[AnonymBruker]

Har hun alltid vært slik? Hvis ikke syns jeg kanskje det bør ringe noen varselsbjeller, for å bli mistenksom, kranglevoren, sint/aggressiv, klagete osv kan også være tegn på demens eller andre hjerberelaterte ting.

Hvis hun alltid har vært slik er det nok lite å gjøre, dessverre, men jeg er en av dem som ikke syns man skal kutte ut familiemedlemmer. Kan du lage en slags turnus med søsknene dine? Selv om de bor langt borte, mener jeg.

Anonymkode: 621ef...e6d

[Muskath]

Det er dessverre noen mennesker som er sånn. Prøv å ikke la klagingen hennes gå inn på deg, la det gå inn det ene øret og ut av det andre. Tror ikke det er så mye du kan gjøre for å forandre henne, la henne klage i vei, svar ja og ha uten å bruke krefter på å få henne til å føle seg bedre.  Kan du avtale med søsknene dine at dere bytter på å snakke med henne? 

Hun er et voksent menneske, det er ikke din jobb å få henne til å føle seg bra! Det må hun faktisk sørge for og jobbe for selv. 

[Gjest BearMama]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Min mor på 66 er svært vanskelig å forholde seg til. Hun er fremdeles i jobb, men bor alene (far er død). Alle vi barna bor langt unna og har kun telefonisk kontakt med henne. Mine to søsken har selv barn, og har derfor "aldri tid" til min mor. Ergo faller mye på meg. 

Problemet er at min mor alltid er "vrang". Alt er feil alltid, og om det ikke allerede er feil kan man garantere at det blir det. Hun er svært mistenksom, stoler ikke på noen og kommer ofte i konflikter på jobb. Derfor er det mye klaging og hun har det heller ikke bra. Nå er det legen som er problemet. Hun sier hun ikke får hjelp, men nekter å bytte fastlege. Dette er igrunnen et gjentakende problem. Klaging, uten vilje til å løse problemet. 

Jeg er den klagingen går mest utover og jeg er den som hjelper henne mest. Hun har en favoritt blant barna, og det er ikke meg. (Der er forøvrig alt de gjør galt, særlig det svigerdatter gjør, men det er en annen historie.) Dette får jeg stadig høre, og det er selvsagt ikke hyggelig å få et eneste takk, bare enda mer klaging over hvor lite tid favorittbarnet har til henne. 

Alt dette suger energi. Jeg føler jeg ikke kan la henne være helt alene uten særlig hjelp, da hun ikke har en stor omgangskrets (hun er ikke lett å like). Jeg har sagt ifra om at hun må ta ansvar for å endre de tingene hun ikke er fornøyd med, men som dere skjønner er det ingen ende på alt som er galt. Hva gjør jeg? Hun er tross alt min mor.

Anonymkode: 07145...494

Du skylder ikke moren din noe. Man sår som man høster og når hun behandler alle rundt seg dårlig så får hun sitte der og ta konsekvensene.

Hvorfor skal hun ha noen som helst rett til å forsure livet ditt og få deg til å føle deg som dritt? Fordi hun fødte deg? Sorry mac, men å føde et barn gir deg ikke noen rettigheter til å herse med barna dine. Jobben din er å ivareta dem, gi dem kjærlighet, støtte, oppmuntre dem og gjøre dem klar for et selvstendig liv.

Gjør en en god jobb så kan man være heldig og få et godt forhold til barna sine slik at de vil inkludere dem i livene sine når de selv er voksne og bli foreldre. 

Feiler du så prøver du å gjøre det godt igjen eller så fortsetter med gamle vaner og holdninger og blir sittende alene.

La henne seile sin egen sjø inntil hun innser at det er hun som er problemet, ikke resten av verden.

[Gjest Blondie65]

Sett henne på plass.

Si til henne at du bruker tid sammen med henne fordi du er glad i henne, men at du ikke orker høre på negativ omtale av dine søsken / svigerinner / svogere. Stopp henne når hun begynner på den galeien.

Hvis hun klager på fastlegen - si til henne at du gjerne hjelper henne med å bytte lege og at dersom hun ikke vil bytte vil du ikke høre mer negativitet.

Hvis du er konsekvent med dette vil det enten her gå i to retninger: A) Hun hører på deg og holder opp med sitt negative drittprat eller B) Hun fortsetter som før. Hvis B) ville jeg vurdert å fortelle henne at dette gidder du ikke så heretter blir kontakten minimal.

[AnonymBruker]

9 timer siden, Blondie65 skrev:

 

Sett henne på plass.

Si til henne at du bruker tid sammen med henne fordi du er glad i henne, men at du ikke orker høre på negativ omtale av dine søsken / svigerinner / svogere. Stopp henne når hun begynner på den galeien.

Hvis hun klager på fastlegen - si til henne at du gjerne hjelper henne med å bytte lege og at dersom hun ikke vil bytte vil du ikke høre mer negativitet.

Hvis du er konsekvent med dette vil det enten her gå i to retninger: A) Hun hører på deg og holder opp med sitt negative drittprat eller B) Hun fortsetter som før. Hvis B) ville jeg vurdert å fortelle henne at dette gidder du ikke så heretter blir kontakten minimal.

Enig i dette. Du får ikke forandret henne ts men du kan sette grenser for hva du aksepterer. 

Anonymkode: bf9f2...765

[AnonymBruker]

17 timer siden, Blondie65 skrev:

 

Sett henne på plass.

Si til henne at du bruker tid sammen med henne fordi du er glad i henne, men at du ikke orker høre på negativ omtale av dine søsken / svigerinner / svogere. Stopp henne når hun begynner på den galeien.

Hvis hun klager på fastlegen - si til henne at du gjerne hjelper henne med å bytte lege og at dersom hun ikke vil bytte vil du ikke høre mer negativitet.

Hvis du er konsekvent med dette vil det enten her gå i to retninger: A) Hun hører på deg og holder opp med sitt negative drittprat eller B) Hun fortsetter som før. Hvis B) ville jeg vurdert å fortelle henne at dette gidder du ikke så heretter blir kontakten minimal.

Ja, det er nok dette jeg må gjøre.

Det er ikke noe nytt at hun er slik, så evt sykdommer er det nok ikke. Jeg har også foreslått psykolog eller andre å snakke med, men hun er så mistenksom mot andre at hun ikke stoler på noen, så det var helt uaktuelt. Hun ser heller ikke at det kan være hun selv som er problemet. 

Jeg har innsett at hun aldri kommer til å forandre seg og at det derfor er opp til meg å endre noe for at situasjonen skal bli bedre. Jeg skal bli flinkere til å sette grenser og ikke la meg bruke som søppelbøtte, for det er jo det jeg gjør. 

Sette grenser og være konsekvent. Takk for påminnelsen. Så enkelt er det faktisk. 

 

Anonymkode: 07145...494

[Gjest Blondie65]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja, det er nok dette jeg må gjøre.

Det er ikke noe nytt at hun er slik, så evt sykdommer er det nok ikke. Jeg har også foreslått psykolog eller andre å snakke med, men hun er så mistenksom mot andre at hun ikke stoler på noen, så det var helt uaktuelt. Hun ser heller ikke at det kan være hun selv som er problemet. 

Jeg har innsett at hun aldri kommer til å forandre seg og at det derfor er opp til meg å endre noe for at situasjonen skal bli bedre. Jeg skal bli flinkere til å sette grenser og ikke la meg bruke som søppelbøtte, for det er jo det jeg gjør. 

Sette grenser og være konsekvent. Takk for påminnelsen. Så enkelt er det faktisk. 

 

Anonymkode: 07145...494

Oppskriften er enkel - å gjennomføre det vil jeg ikke kalle enkelt. På den annen side tror jeg gevinsten kan bli stor.

Lykke til.