Merkelig.

[Gjest Anne Louise]

Jeg bare lurer litt. Jeg har nå dessverre vært sykemeldt et halvt år. Da hadde jeg prøvd så lenge på jobben og jeg var så dårlig de siste årene at jeg knakk helt sammen. Jeg presset meg på jobben selv om jeg var altfor syk og dårlig. Etter jeg ble sykemeldt så har jeg måtte gått oftere i behandling. Før gikk jeg en gang i uka. Det gikk bare en måned før jeg måtte gå til behandling hver eneste dag. Jeg ble dagpasient på en poliklinikk. Der må jeg gå hver eneste dag. Hvis jeg ikke kommer får jeg ikke sykepengene. Jeg må være der i ca. ti timer hver dag. Veldig slitsomt. De sier at det er frivillig? Men det er jo ikke frivillig fordi hvis jeg ikke hadde gått så hadde jeg ikke fått sykepenger? Hvorfor sier de at det er frivillig da?

En annen ting er at jeg har en venninnne. Først var hun sykemeldt et helt år, og nå har hun gått på rehablitering et år. Hun har også angst og depresjoner. Hun slipper å¨gå til behandlig. Hun går bare til psykolog ca. en gang hver tredje måned. Og har gjort dette i flere månder. Kanskje et og et halvt år. Hun sier at det er deilig å ha fri og slappe av. Hun sier at behandleren hennes sier hun kan gå så ofte hun vil. Hun har reist rundt i Norge sammen med venner. Hun reiser ofte til sverige og har det gøy. Hun har en kjæreste i som det tar kanskje syv timer i bil å kjøre til. Og hun er der ofte.

Hvorfor er det sånn at hun slipper å gå i masse behandling? Og jeg som må gå hver eneste dag i behandling? Hvem er det som avgjør hvem som må gå masse og hvem som kan bestemme hvor mye hun ønsker? Hun får rehabliteringspenger selv om han bare er hos psykologen hver tredje måned og bare en time. Mens jeg bare får sykepenger hvis jeg møter opp hver eneste dag i flere timer.

Også sier hun at det er så deilig å ha ferie hele tiden. Slippe å jobbe og å gå i behandling. Er dettte urettferdig?

Egentlig burde jeg være fornøyd siden jeg får så mye hjelp og behandling. Men det er så slitsomt også føler jeg meg tvungen til å gå så ofte og mye. Jeg er helt utslitt. Utslitt av all behandling. Har gått i behandling hver eneste dag i et halvt år. Og har ikke blitt noe bedre. Hva er vitsen da? Hva er vitsen med å gå i behandling når jeg ikke blir noe bedre? Når dagene bare er like vanskelige og tunge?

[Gjest Bellatrix]

Du får vel mer behandling fordi du trenger det mer, vil jeg tro. Skjønner at det er slitsomt. Får du ingenting ut av det? Hva med å snakke med behandleren og finne et annet opplegg?

[Usikker]

Det blir helt feil å sammenligne med hva andre gjør/får. DU blir vurdert ut fra DEG og DIN situasjon.

Skjønner jo godt at du synes det er slitsomt - men det gjør nok godt allikvel. På sikt..........

Psykiske problemer er slitsomt.......... mye mer slitsomt enn man tror.

Denne problemstillingen du legger fram her synes jeg du skal ta opp med din behandler - og få han/hanne til å forklare deg grundig HVORFOR de vurderer din situasjon slik de gjør. Det er ofte lettere å forstå når man vet årsaken.

Ønsker deg lykke til

[Gjest Anonymous]

Har selv vært sykemeldt for depresjon og angst i snart ett år. Går ikke til psykolog lenger, men skulle ønske jeg gjorde det. Ved å være borte fra arbeidlivet lenge, blir man isolert og man kan trenge veiledning for å bli bedre.

Venninnen din har sikkert hatt sin del av vanskligheter, og hun har jobbet seg litt mer opp etter sine problemer, og at hun er sosial kan være den rette "medisinen" for henne. At hun kaller det ferie tror jeg at jeg hadde tatt med en klype salt

Prøv heller å tenke positivt, du er heldig som får hjelp; og ja det er tøft når det står på, men ting vil bli bedre. Ta tiden til hjelp, er vel det beste råd :blomst_opp: Ønsker deg lykke til vidre!

[birgitte242]

Eeeehh, burde du ikke bare være glad for å få tilgang på så mye behandling og hjelp? Du vil vel bli frisk eller?

Folk klager og klager på tilbudet til psykiatriske pasienter her i dette landet, så får noen full pakke som du tydeligvis har fått, og så er det f. meg galt det også.. Du har mye heller lyst til å ha ferie.. selvsagt, det har vi alle. Med den innstillingen er det kanskje ikke så rart at du ikke klarer å dra nytte av behandlingstilbudet du har vært så heldig å få!