Hvilke type mennesker passer svært godt til å få barn?

[AnonymBruker]

Hvordan bør man være som person, hvilken type karriere bør man ha? Bør man være utadvendt og ekstremt selvsikker og mestre grensesetting fra første stund? Bør man være meget tydelig og ta gode valg hele tiden? Være ekstremt opptatt av ernæring og sunn mat? I tillegg være en kjærlig mor og far med de norske grunnverdiene tett til sitt hjerte? Er dette det å være den perfekte mor eller far i 2018? Er bare undrende...

Anonymkode: 1ce06...9fd

[Tatja]

Et helt vanlig menneske, på godt og vondt, er som regel godt nok😊

[Trolltunge]

Man bør ikke være ekstrem på noen ting egentlig, for i det å være foreldre er kunsten å improvisere og takle ting som de kommer kanskje det viktigste utenom kjærlighet. 

Alle feiler som foreldre! Om man måtte være perfekt eller spesielt godt egnet, så er det ikke mange som kunne bli foreldre.

[AnonymBruker]

De snille og kloke. 

Anonymkode: 4ba4a...c93

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvordan bør man være som person, hvilken type karriere bør man ha? Bør man være utadvendt og ekstremt selvsikker og mestre grensesetting fra første stund? Bør man være meget tydelig og ta gode valg hele tiden? Være ekstremt opptatt av ernæring og sunn mat? I tillegg være en kjærlig mor og far med de norske grunnverdiene tett til sitt hjerte? Er dette det å være den perfekte mor eller far i 2018? Er bare undrende...

Anonymkode: 1ce06...9fd

Du må ikke tro at de som roper høyst er de mest perfekte 🙂 selv om enkelte fremstår som de perfekte foreldre du skisserer, så fins de ikke. Alle har feil og mangler, og en kan være en god forelder selv om. 

Anonymkode: cd5f9...d4a

[netpuppy]

Jeg tenker kanskje at om du har mye omsorg, nærhet og kjærlighet å gi, og er i stand til å sette deg inn i, og være nysgjerrig på, barnets følelsesliv og perspektiv i tillegg til å klare å være tydelig, og konsekvent i grensesetting, OG være en kilde til trygghet og stabilitet, da er du veldig godt på vei. Piece of cake med andre ord ☺️

Endret 2. november 2018 av netpuppy

[AnonymBruker]

Man bør være glad i barn, vise interesse for dem og kunne se behovene deres. Kunne legge til rette for dem og støtte dem i deres utvikling. 

Anonymkode: 4fd21...197

[Gjest BearMama]

De beste foreldrene er de foreldrene som er der for barna sine på godt og vondt. Støtter dem, oppmuntrer dem, viser dem kjærlighet, omtanke, stiller opp for dem, setter grenser og har faste rammer så barna føler seg trygg og ivaretatt. 

Så lenge en ikke utgjør en fare for seg selv eller barna sine og ellers er noenlunde oppegående så har ikke personlighet, karriere, penger eller bolig noe å si om en er en god forelder. Det viktigste er at barna blir ivaretatt og får omsorg og kjærlighet.

[AnonymBruker]

Trygg oppvekst med sunt tilknytningsmønster

IQ over 135

Interesse for psykologi, vitenskap, etikk (gir en bedre helhetsforståelse og vurderingsevne)

Frisk

Anonymkode: c3281...968

[AnonymBruker]

De beste foreldrene tror jeg er de som ikke streber etter å gjøre alt etter boka. De som stort sett har ting på stell, men som også viser ungene at de er menneskelige.

Jeg er skeptisk til de som sier at de tar seg sammen foran ungene sine og aldri gråter så ungene ser det, aldri krangler  med samboer, aldri kunne finne på å la ungene gå i bursdag hvis de ikke er ferdig med leksene først... De som er knallharde på regler og har mange prinsipper. 

Jeg har trua på kjærlige foreldre som tør å være mennesker, som tør å bryte regler i blant, og som går sine egne veier. 

 

Anonymkode: d393e...c10

[AnonymBruker]

Hvorfor kan man ikke ta en master i barneoppdragelse og foreldreskap? Hører dere UIO? Dette burde vært mulig i 2018. 

TS 

Anonymkode: 1ce06...9fd

[T-Rex]

Lykkelige og friske mennesker er godt egnet.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvorfor kan man ikke ta en master i barneoppdragelse og foreldreskap? Hører dere UIO? Dette burde vært mulig i 2018. 

TS 

Anonymkode: 1ce06...9fd

Men så finnes det jo foreldre som ikke ser selv at de ikke egner seg som foreldre, da hjelper det ikke med en master.

Når de mener at de har gitt en god oppvekst, men barnet og helsevesenet mener det stikk motsatte. Nekter å ta i mot veiledning. Ja, sånn har jeg vokst opp.

Anonymkode: fd360...66c

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

De beste foreldrene tror jeg er de som ikke streber etter å gjøre alt etter boka. De som stort sett har ting på stell, men som også viser ungene at de er menneskelige.

Jeg er skeptisk til de som sier at de tar seg sammen foran ungene sine og aldri gråter så ungene ser det, aldri krangler  med samboer, aldri kunne finne på å la ungene gå i bursdag hvis de ikke er ferdig med leksene først... De som er knallharde på regler og har mange prinsipper. 

Jeg har trua på kjærlige foreldre som tør å være mennesker, som tør å bryte regler i blant, og som går sine egne veier. 

 

Anonymkode: d393e...c10

Så sant

Anonymkode: 4fd21...197

[Trolltunge]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvorfor kan man ikke ta en master i barneoppdragelse og foreldreskap? Hører dere UIO? Dette burde vært mulig i 2018. 

TS 

Anonymkode: 1ce06...9fd

Jeg var ung mor, og det var mye jeg følte meg usikker på, men samtidig hadde jeg et trygt barn som visste at det var elsket. Ikke bare av meg, men av hele familien. 

Jeg husker utrolig godt en eldre mamma som var mor til en jente i barnehagen han gikk i. Hun var så utrolig sikker i sin mammarolle, og nærmest beleste og triumferte ovenfor oss andre foreldre med alt hun kunne om hva som var viktig i foreldrerollen. Mens hun holdt preken for oss andre foreldre på en familiedag i barnehagen, la ut om alt hun hadde lest om barneoppdragelse, kom datteren bort til henne flere ganger for å fortelle henne ting, og vise ting, men hun regelrett overså sin datter gang på gang, for det hun preket for oss andre foreldre var viktigere. Jeg så på det lille ansiktet, som endret seg fra iver til skuffelse, og så resignasjon, og jeg så hvordan jeg og de "mindre belærte foreldre" SÅ og HØRTE på barna våre hver gang de henvendte seg til oss, og tenkte med meg selv at morsrollen kan man ikke lese seg til. Det handler ikke om å teoretisk vite hva som er rett, men å være tilstede for barna våre. Lytte til dem, og se dem! 

Den mammaen kunne sikkert mye teoretisk, men hun bommet på det viktigste ; Å se og høre sitt barn! Å prate om hvor fantastisk mamma hun var var viktigere for henne enn å være en fantastisk mamma. 

Å være en god mamma er ikke teori, det er praksis! 

Endret 2. november 2018 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Jeg får alltid høre at jeg hadde blitt en så god mor. Jeg har vært gjennom mye tungt igjennom oppveksten og bodd i flere forskjellige dårlige hjem. Jeg husker veldig godt hva slags behandling som gjorde meg glad og hva som gjorde meg usikker og lei meg. Så jeg vet veldig godt ut ifra meg selv hvordan jeg skal være imot mitt fremtidige barn og hva som ville gitt barnet mitt et supert liv. Men samtidig så er jeg så ufattelig redd for å feile og vet ikke om jeg noen gang kommer til å tørre å få barn.... og klokka begynner å tikke...

Anonymkode: fc258...4b2

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Trolltunge skrev:

 

Jeg var ung mor, og det var mye jeg følte meg usikker på, men samtidig hadde jeg et trygt barn som visste at det var elsket. Ikke bare av meg, men av hele familien. 

Jeg husker utrolig godt en eldre mamma som var mor til en jente i barnehagen han gikk i. Hun var så utrolig sikker i sin mammarolle, og nærmest beleste og triumferte ovenfor oss andre foreldre med alt hun kunne om hva som var viktig i foreldrerollen. Mens hun holdt preken for oss andre foreldre på en familiedag i barnehagen, la ut om alt hun hadde lest om barneoppdragelse, kom datteren bort til henne flere ganger for å fortelle henne ting, og vise ting, men hun regelrett overså sin datter gang på gang, for det hun preket for oss andre foreldre var viktigere. Jeg så på det lille ansiktet, som endret seg fra iver til skuffelse, og så resignasjon, og jeg så hvordan jeg og de "mindre belærte foreldre" SÅ og HØRTE på barna våre hver gang de henvendte seg til oss, og tenkte med meg selv at morsrollen kan man ikke lese seg til. Det handler ikke om å teoretisk vite hva som er rett, men å være tilstede for barna våre. Lytte til dem, og se dem! 

Den mammaen kunne sikkert mye teoretisk, men hun bommet på det viktigste ; Å se og høre sitt barn! Å prate om hvor fantastisk mamma hun var var viktigere for henne enn å være en fantastisk mamma. 

Å være en god mamma er ikke teori, det er praksis! 

Du kan ikke dømme henne ut fra den ene episoden der. Jeg ble oppdratt til å ikke avbryte når andre snakket. Gjelder ikke den regelen lenger? Jeg tenker at barnet her ikke akkurat fikk noen senskader av dette. Er helt for at barn skal bli hørt og sett, men jeg syns ikke at det er riktig at de skal ha oppmerksomheten hele tiden. Er foreldre opptatt med noe en gang iblant, så kan barn godt vente til voksne er ferdige om det ikke er noe veldig viktig selvsagt. De må ikke være i sentrum 100% av tiden. Hun holdt vel ikke dette foredraget så fryktelig lenge vel. Hun var vel opptatt av det hun selv hadde lært og ville kanskje bare formidle det? Og så fikk vel barnet hennes oppmerksomhet etterpå?

Det du ellers gjorde nå, var jo å stemple henne som ikke så god mor nettopp fordi hun gjorde noe du anså som feil? Og foreldre er jo ikke feilfri.

Så selv om hun irriterte dere, så er det jo ikke dermed sagt at dere var bedre foreldre? 

Anonymkode: cd5f9...d4a

[Trolltunge]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Du kan ikke dømme henne ut fra den ene episoden der. Jeg ble oppdratt til å ikke avbryte når andre snakket. Gjelder ikke den regelen lenger? Jeg tenker at barnet her ikke akkurat fikk noen senskader av dette. Er helt for at barn skal bli hørt og sett, men jeg syns ikke at det er riktig at de skal ha oppmerksomheten hele tiden. Er foreldre opptatt med noe en gang iblant, så kan barn godt vente til voksne er ferdige om det ikke er noe veldig viktig selvsagt. De må ikke være i sentrum 100% av tiden. Hun holdt vel ikke dette foredraget så fryktelig lenge vel. Hun var vel opptatt av det hun selv hadde lært og ville kanskje bare formidle det? Og så fikk vel barnet hennes oppmerksomhet etterpå?

Det du ellers gjorde nå, var jo å stemple henne som ikke så god mor nettopp fordi hun gjorde noe du anså som feil? Og foreldre er jo ikke feilfri.

Så selv om hun irriterte dere, så er det jo ikke dermed sagt at dere var bedre foreldre? 

Anonymkode: cd5f9...d4a

Det var flere episoder, og joda hun preket vel og lenge. Det var ikke mye andre fikk slippe til. Dessuten var det mer som at jeg reflektererte enn stemplet. Jeg vet ikke hvordan hun var som mor ellers, og det kan godt være at hun var en som fikk munndiare i situasjoner hun egentlig var nervøs for, men å betrakte det fikk meg til å reflektere over hva som er teori, og hva som faktisk er viktig. 

Mine barn har også fått beskjed om å ikke avbryte, og vente litt når andre prater. Det var ikke det det var snakk om her. Hun overså barnet fullstendig. Det kan man absolutt få senskader av, om det var normalen. 

Hun irriterte meg ikke, hun sjokkerte meg. 

[AnonymBruker]

Ikke så avslappet og laidbackbacknat du nesten gir f, men heller ikke overbeskyttende og hysterisk hønemor. Alt innenfor normalen :-)

Anonymkode: 95475...9d4

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Du kan ikke dømme henne ut fra den ene episoden der. Jeg ble oppdratt til å ikke avbryte når andre snakket. Gjelder ikke den regelen lenger? Jeg tenker at barnet her ikke akkurat fikk noen senskader av dette. Er helt for at barn skal bli hørt og sett, men jeg syns ikke at det er riktig at de skal ha oppmerksomheten hele tiden. Er foreldre opptatt med noe en gang iblant, så kan barn godt vente til voksne er ferdige om det ikke er noe veldig viktig selvsagt. De må ikke være i sentrum 100% av tiden. Hun holdt vel ikke dette foredraget så fryktelig lenge vel. Hun var vel opptatt av det hun selv hadde lært og ville kanskje bare formidle det? Og så fikk vel barnet hennes oppmerksomhet etterpå?

Det du ellers gjorde nå, var jo å stemple henne som ikke så god mor nettopp fordi hun gjorde noe du anså som feil? Og foreldre er jo ikke feilfri.

Så selv om hun irriterte dere, så er det jo ikke dermed sagt at dere var bedre foreldre? 

Anonymkode: cd5f9...d4a

Hvis det var familiedag i barnehagen burde vel faktisk barnet fått 1.pri når hun ville vise mamma ting? 

Neida, barn skal ikke alltid være i sentrum, og skal nok etter hvert lære å ikke av avbryte andre .. men å overse barn i barnehagealder pga dette prinsippet ville jeg vel ikke gjort. Ikke fordi jeg har tenkt nøye gjennom hverken om det er bra eller dårlig for barnet eller barneoppdragelsen, men fordi jeg rent instinktivt ville vende oppmerksomheten mot et så lite barn og er oppriktig interessert i hva de vil vise meg. 

Det er flott å ikke være feilfri, enda flottere når man tør å kaste prinsipper over bord, som at små barn for all del ikke må avbryte de voksne. 

Anonymkode: d393e...c10