Når kommunikasjon ikke fungerer...

[AnonymBruker]

Trenger noen seriøse tips. Vi sliter med sex og har gjort det fra veldig tidlig i forholdet. Jeg var påpasselig med å informere om mitt behov og gjorde henne oppmerksom på at dette var en viktig del av meg, altså å ha sex, like det, og ha det ofte nok. Jeg fortalte at mye av årsaken til at jeg gikk ut av det forholdet jeg var i var pga fraværende sex og et fokus som etter vært ble flyttet over til porno. Jeg var tidlig ute også med å si at jeg savnet en feminin kjæreste som var interessert i å flørte, bli tatt på, gi kjærtegn osv. Mener at nærhet og anerkjennelse er en viktig del av et forhold. At jeg er kåtere enn henne er vel ikke så uvanlig kanskje, men det virket på meg som vi var så enig om alt. Hun sa hun kom fra et forhold med veldig lite sex, både fordi hun ikke hadde lyst på han, og fordi han ikke var interessert han heller. Et par ganger i mnd sa hun de hadde hatt sex. Omtrent det samme som meg, og vi var enig at det ikke var nok. Vi hadde mye sex den første tiden, sånn som det pleier å være, og det dabbet av når vi flyttet sammen, sånn som det pleier å være. Sexen var bra og frigjort. Noen hemninger oppdaget jeg, men hun beroliget meg med at hun bare trengte litt tid. Det fikk hun. Et behov for porno meldte seg igjen, og det var helt problemfritt både for henne og meg, siden det var i liten skala. Tidligere hadde porno ødelagt mye, både nattesøvn og dertil energi i hverdagen, jeg følte på et tidspunkt at det begynte å bli usunt for meg. Det tok for stor plass. Derfor bruke jeg mye tid på å forklare dette tidlig, at jeg ikke kunne være i et forhold hvor porno tok mer plass en sex med kjæresten. Det ville jeg ikke tilbake til, for jeg visste hvor mye det ville ødelegge. Plutselig var jeg der igjen. Har forsøkt å ta det opp og finne løsninger, men det ender oftest i raseri og krangel. Hun reagerer sånn. Hun føler ikke at hun kan gi meg det jeg trenger, på tross av at det jeg ber om ikke handler så mye om hyppighet, men mer om å se at hun faktisk tenner på meg i det hele tatt. Jeg føler at hver gang vi har sex er det for min skyld. Jeg ber om initiativ, at jeg trenger å se at hun respekterer meg på samme måte som jeg respekterer henne. Jeg har forsøkt å la det bli opp til henne utallige ganger, overraske litt, vise at hun forstår meg og setter pris på meg på den måten jeg trenger å se det, ikke på den måten hun ønsker å vise det. Det er ikke skuldermassasje jeg trenger... Jeg har gitt henne tid, og endret på ting hun har irritert seg over, uten at jeg ser noe tilbake. Det kan gå 3mnd hvor jeg har vært oppmerksom på å gjøre de tingene hun savner fra meg, som ofte ender opp i at hun sier hun syntes vi har det så mye bedre. Til stor frustrasjon for meg som da har gjort en hederlig innsats, uten å merke endringer fra henne tilbake. Når hun da får høre at jeg ikke har fått det noe bedre så blir hun overrasket, noe jeg igjen blir utrolig irritert og frustrert over. Denne runddansen har pågått i 5-6 år nå og vi har i mellomtiden fått et barn som har blitt 3 år. Jeg håpet å se litt ekstra iver etter sex mens hun var gravid, da jeg hadde lest at mange ble det, men selv om noen kropper oppfører seg sånn virket det selvsagt stikk motsatt for henne, hun mistet lysta helt. Selvfølgelig aksepterte jeg at folk er forskjellig. Skuffelsen min ble ubetydelig i akkurat denne sammenheng. Bare det å få henne gravid, noe vi var veldig innstilt på å få til begge to var vanskelig nok. Jeg måtte følge med på syklusene så vi ikke misset eggløsning, mens hun var mest opptatt av å informere meg om at det ikke var hyppigheten det kom an på nå heller... Vel. Jeg hadde ikke fått barn med henne hvis det ikke var for at vi diskuterte dette grundig på forhånd. Jeg var veldig opptatt av å si hva jeg var bekymret for, det samme var henne. Hun var redd jeg skulle kreve for mye sex i en periode etter fødsel, mens jeg var redd hun ikke var i stand til å prioritere sex og oss i det hele tatt, under hele ungens oppvekst. At det blir lite sex en stund etter en fødsel forstår vel de fleste... Jeg har sagt mitt i forhold i til hva jeg mener om småbarnsliv. Jeg mener ungene har det bra når vi har det bra. Altså når vi er flinke til å ta vare på hverandre. Om ikke hver dag, så være obs på det så det ikke blir glemt. Hun prioriterer kun ungene (har 2 fra før som vi har annenhver uke) og har det ikke bra før de har det bra. Hun klager på at jeg ikke har de samme følelsene lenger for dem, og overser dem oftere, blir fortere irritert. Klart jeg gjør det, for meg er kjærligheten til ungene hennes et springbrett fra kjærligheten vår. Når den svikter mister jeg også overskudd til å være den perfekte familiefar, som jeg visstnok var en periode for noen år siden, den gangen vi var kjærester. Jeg ønsker å bli sett, respektert. Jeg ønsker et tilfredsstillende sexliv med variasjon og sporadiske overraskelser. Litt spenning av og til, sex et par ganger i uken. Et kyss når hun kommer hjem kanskje, en dristig sms, som eksempel. Et eller annet som minner meg på at vi ikke bare samarbeider om barneoppdragelse. Opprettholde litt av gnisten rett og slett. Nå har vi mistet mye av følelsene, noe jeg har vært forbredt på fra start, og jeg gidder ikke ofre meg mer før jeg ser noe tilbake. Hun har aldri hatt noen preferanser når det kommer til sex, klarer ikke si hva som tenner henne, og misliker det ordet sterkt. Hun vil ikke vise seg frem etter 7 år, blir forknytt og vil helst bare ha orgasme og bli ferdig med det. Jeg vil nyte sex og elsker å se henne nyte. Det som tenner meg mest er å se jeg tenner henne, men hun klarer ikke å nyte det at jeg nyter på samme måte tilbake. Å si at jeg elsker henne som hun er har ikke gjort noe med selvbildet enn så lenge. Vi menn er mer visuelle enn damer, og jeg liker å se hva jeg gjør og tenner på kroppen hennes. Hun vil helst ligge i mørket så jeg ikke ser henne. Jeg liker å se henne i øynene, hun liker det ikke, og nå som jeg vet det synes jeg det er vanskelig jeg også. Jeg liker oralsex og bruker mer enn gjerne god tid på henne, men hun liker det ikke spesielt godt. Har omsider kommet frem til at jeg gjør det litt feil, etter mye mas, for hun sier ikke noe i akten. Hun må ha tungen ovenfra og ned, ikke nedenfra og opp, også må bena være samlet så hun får stammet lårmusklene. Greit at det må være sånn for at hun skal komme, og det gjør hun ganske fort, men hva med å nyte litt, bygge opp? Jeg klarer ikke å nyte å ligge å slikke på toppen når jeg må presse tunga ned for å komme til mellom de stramme forknytte benene som ligger klistret sammen rett ned som to påler. Vel, jeg nyter at hun kommer, men er ikke sex mer enn å komme da? 69 hadde vi ganske tidlig, men etter mye diskusjoner har jeg skjønt at hun gjorde en del ting for meg til å begynne med som hun ikke nødvendigvis var så glad i. Jeg ble skryt opp i skyene, var sexguden hennes, alt jeg gjorde var perfekt. Føler meg ført bak lyset. Så åpen og ærlig som jeg har vært med meg og mine behov, så er dette hva jeg får tilbake. 69 er i vært fall ikke noe tema, for da ser jeg jo rett opp i... tross alt. At jeg digger det og tenner på det har ingen verdi. Anal har hun likt også, men bare fordi hun ville at jeg skulle tro hun likte det, eller at hun har prøvd å like det for min skyld. Nå er det helt uaktuelt. Har prøvd å si at jeg drømmer om å bli anerkjent, se at hun har hørt meg alle de gangene vi har snakket om disse tingene, kanskje ta et initiativ til å overraske meg en kveld. Bare slå av tvn og gjøre noe uforutsett. Men nei, det skjer bare ikke. Hun har hele veien sagt at hun elsker meg og at det ikke har noe med meg å gjøre, at det kun er det at hun ikke har det i seg. Vel, det er i vært fall meg det går ut over. Det blir for ofte, for fort tørt, for krevende og for teknisk. Det som er tabu for henne er normal seksuell aktivitet for min del og jeg tør påstå jeg har med meg 99% av befolkningen akkurat der. Vi gjør overhodet ikke noe "rart", og jeg har ingen unormale fetisher, jeg er bare glad i variert sex, og har et ønske og behov for å utforske litt sammen med den jeg er glad i. Det er så mye annet som stjeler fokus sier hun. Vel, nå er vi i ferd med å gi opp, og hvilket fokus er viktigere enn å gjøre noe med det lurer jeg på... Føler bare ikke det er min tur nå, jeg har forsøkt å gjøre alt etter hennes pipe. Nå er det hennes tur til å gjøre noe konkret, jeg har mistet lysta helt, på henne vel og merke. Dette ødelegger meg helt, jeg har det ikke bra, men samtidig vil jeg ikke selge hus og miste muligheten til å se det som betyr alt for meg her i livet, dattera mi, hver dag. Jeg holder ut kun pga det, men allikevel innbiller jeg meg at jeg kunne vært en enda bedre pappa hvis jeg hadde det bra selv, selv om jeg skjuler det godt. Jeg har 0 energi og får kjeft når jeg slapper av. Overskuddet jeg hadde før er bare borte, og det handler ikke om en hektisk hverdag. At dattera mi skal få en stepappa har jeg også vondt for å tenke på. Det er jeg som skal være der for henne. Hva skal jeg gjøre? En elsker, er det en løsning? Sexolog? Vil jo tro en sexolog vil anbefale kommunikasjon, og å lytte til hverandre... Den føler jeg vi har forsøkt, dvs jeg. Hun legger tross alt bare ryggen til når jeg vil prøve å finne ut av ting. Det er ihjelsnakket som hun sier, og det stemmer bra, og det blir jo det når hun ikke viser tegn til å prioritere konkrete endringer. Hver gang jeg tar opp noe syntes jeg bare synd på meg selv sier hun. Det har hun jaggu rett i også, men det er først og fremst familien vår jeg synes synd på, hele situasjonen. Har ikke jeg også rett til å ha det bra da? Ber jeg om for mye? 

Anonymkode: 0fe0b...417

[AnonymBruker]

Herremin, har du hørt om avsnitt? Ga opp å lese alt dette. 

Anonymkode: c3f52...31b

[AnonymBruker]

Jeg tror nok ikke dere kommer til å fungere i lengden jeg altså.. Dette er et punkt som er veldig viktig for deg, og når dere er totalt forskjellige på dette punktet og kommunikasjon ikke fungerer - er det ikke mye mer å gjøre. Jeg mener at det beste for dere hadde vært å skille lag, slik at dere begge har mulighet til å finne noen som passer best mulig for dere, og på denne måten også være den beste versjonen av dere selv. Både for dere og for ungen(e). 

Håper iallefall det ordner seg, ts. Enten at du og henne finner ut av det, eller at du finner noen andre. 
 

Anonymkode: cee2c...1ab

[AnonymBruker]

Jeg tror at du har snakket sexlivet deres ihjel. Jeg har selv vært i et forhold der mannen absolutt skulle snakke om sexlivet vårt hele tiden. Han holdt orden på hva vi hadde gjort, hvor ofte vi hadde gjort det, hvor lenge det var siden sist. Jeg følte at jeg ble kvalt, han uttrykte sine forventninger til meg alt for tydelig, og hver gang han tok på meg så skjønte jeg at han gjorde det i håp om å få sex. Jeg fikk angst for å legge meg samtidig som ham, for da ville han alltid elge seg innpå i håp om sex. Jeg spratt opp om morgenen før han rakk å åle seg inn under dyna mi for å få sex. Til slutt var lysta mi helt borte, men jeg gav ham sex innimellom, for husfredens skyld. Men sex uten lyst blir aldri god sex, og til slutt så jeg ikke vitsen med å ha sex, det var jo ikke godt. Han evnet ikke å se at det var hans ensporede gnål som gjorde det. Til slutt forlot jeg ham for å slippe å forholde meg til den kontinuerlige forventningen og forhåpningen om å få seg noe.

Jeg lurer forresten på hvorfor du setter likhetstegn mellom anerkjennelse/respekt og sex? Det virker som om du ikke ser at kona di ikke bruker sex som en måte å si "jeg elsker deg" på, hun sier det på andre måter tydeligvis. Mens du er helt fokusert på at sex er den eneste måten hun kan respektere og anerkjenne deg på. 

Dine forventninger er heller ikke lette å innfri. Du forventer sex flere ganger i uken, og hun må nyte det, og tenne på at du nyter det, og att på til i stillinger hun ikke synes noe om. Men du kan ikke kommandere noen til å nyte noe. Hun kan ikke bare skru på en knapp og så er hun plutselig vill og kåt annenhver kveld. Hva er det egentlig du tenker at hun skal gjøre med situasjonen, sånn helt konkret? 

Anonymkode: 63303...8e8

[SlemUlv]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ber om initiativ, at jeg trenger å se at hun respekterer meg på samme måte som jeg respekterer henne

Jeg kom hit, og rynket panne.. for.. Du sier du respekterer henne, men virker til å ville ha mer sex en hun er villig til å gi akkurat nå. Mener du at det er respekt?

[SlemUlv]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil jo tro en sexolog vil anbefale kommunikasjon, og å lytte til hverandre...

Jeg tror du sa noe viktig der.. lytte til hverandre.. ikke bare til deg.

Ja, finn en sexolog.