Hvordan er forholdet mellom besteforeldre og barnebarna hos dere?

[AnonymBruker]

Hei alle småbarnsforeldre!

Lurer litt på angående en ting. Hvordan er forholdet mellom deres foreldre og deres barn? Vet ikke om alderen har så mye å si, men våre barn er 3 og 4,5 år. Når besteforeldrene (altså mine foreldre) er på besøk, så er de jaggu meg ikke så mye aktivitet med barna!

De vil nesten bare sitte der og prate med oss voksne. Og hvis det er andre familiemedlemer til stede for eksempel mine foreldres bror eller søster, så er det nesten som at barna ikke eksisterer! Såpass lite oppmerksomhet får dem fra besteforeldrene sine!

Jeg skjønner ikke dette... jeg ser stadig andre besteforeldre som sitter barnevakt, finner på ting med barnebarna sine, henter og bringer dem i barnehagen til og med noen ganger. Jeg synnes det er så flott gjort av disse menneskene. Man ser at de ønsker samvær med barna, skape relasjoner, skappe minner ikke minst. Og ungene føler seg trygge hos dem! De er gjerne ute og går tur, er på lekeplasser osv osv. Og så er det en veldig fin avkobling for foreldrene om de sitter barnevakt en dag.

Hos oss er det ikke slik... desverre. Vi har selv prøvd å gjøre noe med dette, prøvd å ta initiativet slik at barna og besteforeldrene gjør noe sammen, får kanskje litt tid alene eller at de rett og slett har det litt gøy sammen, men nå har jeg rett og slett gitt opp! Når de er på besøk, og bestefar endelig prøver å gå ned på gulvet for å prøve å gjøre noe sammen.  Dette gjør han etter f.eks 2 timer med kaffeprat med oss voksne, og så skal han plutselig prøve seg i 5 min med barna...  Barna er ikke så veldig begeistret. Nesten så de vrir seg unna og vil ikke. I en periode trudde jeg de bare var sjenerte og prøvde nesten "å presse" dem til å leke sammens med besteforeldrene. Helt til jeg skjønte hvor dumt dette er. Barna har absolutt ingen skyld i dette... og jeg har bare latt det hele bare gå. Ønsker ikke å bruke en kallori mer på dette. I løpet av de 3-4 leveårene til barna mine, så kan jeg faktisk ikke huske hvor mange ganger mine foreldre tok initiativet til å leke med barna mine... men det er ikke mange!

Synnes det hele er bare trist. Jeg tenker at dersom de skal ha noen relasjon senere i livet, så må de skape det fra starten av. Jeg husker veldig godt hvordan det var med mine besteforeldre! Jeg kunne ikke hatt det bedre med dem! Vi gjorde så mye gøy sammen, tilbringte så utrolig mye tid sammen og jeg har bare gode minner om dem. Bestefar var min store helt og idol! Han var nr 1 hos meg!  Det var bestmor også selvsagt, men må nesten si at hun får en sterk 2. plass..  

Men fra spøk til alvor... Når jeg ser andre besteforeldre med sine barnebarn idag, får jeg nesten lyst til å gå bort å si: "Hei, har du lyst til å bli kjent med mine barn?"

Har snakket med samoboeren om dette, og vi er enige begge to. VI lar det bare gå... ønsker ikke å bruke 2 sekund mer på dette, da vi har allerede prøvd i flere år. Om besteforeldrene synnes det er rart barna ikke vil være så mye sammens med dem, så får det være slik!

Noen med lignende erfaringer? Del gjerne...

 

 

Anonymkode: a01ec...fb3

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hvordan dere skal løse dette, men jeg vet en ting: Det kan umulig være sunt for barnet å være borte 2 uker om gangen fra en av foreldrene. Greit nok at man har 50/50 samvær, men da deler man dagene slik at barnet er sammen med både mor og far flere dager i uka. herregud. En 4. åring som ikke får se sin mor eller far på 2 uker? Seriøst?

Dere må gjerne koble inn advokater, men jeg kan ikke se for med at fars ønske skal bli gjennomført her...

Anonymkode: a01ec...fb3

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg vet ikke helt hvordan dere skal løse dette, men jeg vet en ting: Det kan umulig være sunt for barnet å være borte 2 uker om gangen fra en av foreldrene. Greit nok at man har 50/50 samvær, men da deler man dagene slik at barnet er sammen med både mor og far flere dager i uka. herregud. En 4. åring som ikke får se sin mor eller far på 2 uker? Seriøst?

Dere må gjerne koble inn advokater, men jeg kan ikke se for med at fars ønske skal bli gjennomført her...

Anonymkode: a01ec...fb3

Svar lagt inn på helt feil tråd... herregud. sorry folks!

Anonymkode: a01ec...fb3

[Arkana]

Foreldrene våre bor langt unna, så barnevakt, overnatting og henting på skole/barnehage utgår (eller, det hender mamma sitter barnevakt når hun er her).

Svigerfar har aldri lekt med barna. Han gjør sine egne ting og kan aller nådigst vise litt interesse ved å spørre hvordan det går på skolen. Barna har for lengst sluttet å spørre om han vil leke eller spille med dem fordi de vet at han alltid sier nei. Det er bare slik han er. Jeg tror ikke han lekte noe særlig med sine egne barn heller, han var alltid på jobb og svigermor (som ikke lever lenger) var den som tok seg av alt som gjaldt barna. Jeg tror ikke det er så uvanlig for den generasjonen generelt. 

Mamma leker alltid med barna. Hun leser for dem, spiller brettspill, sitter på gulvet og bygger togbane, ja, hun spiller til og med på PS4 sammen med eldstemann. Selv kjæresten hennes (Pappa er død) som ikke er i slekt med barna, men som likevel er det nærmeste de kommer en morfar, leker med barna og er sammen med dem. Barna våre er glad i farfar, men det er ganske klart at de har et nærere forhold til Mamma og kjæresten, ikke bare fordi de sees oftere, men fordi de rett og slett engasjerer seg og ønsker å bygge en relasjon til barna. 

Som deg har vi bare innsett at vi ikke kan styre relasjonen mellom barna og familiemedlemmer. Om svigerfar vil ha et nærere forhold til barnebarna er det han som må gjøre en innsats. Det er jo litt trist fordi de bare har to gjenlevende besteforeldre igjen og når da bare den ene "fungerer" blir det litt slunkent i rekkene, men det får vi ikke gjort noe med. Barna våre kjenner uansett ikke til noe annet.  

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Arkana skrev:

 

Foreldrene våre bor langt unna, så barnevakt, overnatting og henting på skole/barnehage utgår (eller, det hender mamma sitter barnevakt når hun er her).

Svigerfar har aldri lekt med barna. Han gjør sine egne ting og kan aller nådigst vise litt interesse ved å spørre hvordan det går på skolen. Barna har for lengst sluttet å spørre om han vil leke eller spille med dem fordi de vet at han alltid sier nei. Det er bare slik han er. Jeg tror ikke han lekte noe særlig med sine egne barn heller, han var alltid på jobb og svigermor (som ikke lever lenger) var den som tok seg av alt som gjaldt barna. Jeg tror ikke det er så uvanlig for den generasjonen generelt. 

Mamma leker alltid med barna. Hun leser for dem, spiller brettspill, sitter på gulvet og bygger togbane, ja, hun spiller til og med på PS4 sammen med eldstemann. Selv kjæresten hennes (Pappa er død) som ikke er i slekt med barna, men som likevel er det nærmeste de kommer en morfar, leker med barna og er sammen med dem. Barna våre er glad i farfar, men det er ganske klart at de har et nærere forhold til Mamma og kjæresten, ikke bare fordi de sees oftere, men fordi de rett og slett engasjerer seg og ønsker å bygge en relasjon til barna.  

Som deg har vi bare innsett at vi ikke kan styre relasjonen mellom barna og familiemedlemmer. Om svigerfar vil ha et nærere forhold til barnebarna er det han som må gjøre en innsats. Det er jo litt trist fordi de bare har to gjenlevende besteforeldre igjen og når da bare den ene "fungerer" blir det litt slunkent i rekkene, men det får vi ikke gjort noe med. Barna våre kjenner uansett ikke til noe annet.  

Kjenner meg helt igjen! Og takk for svar!   Og bestemor som spiller PS4 sammen med barnebarnet er jo bare imponerende  .

Det er også slik for barna våre... de vet at de har en bestefar og bestemor... men det er liksom ikke noe relasjon der. I så fall så er den relasjonen MEGET tynn! Barna mine har bedre relasjon til nabokatten enn besteforeldrene sine...

Det verste er at de blir liksom skuffet/oppgitt når barna ikke vil leke med dem eller snakke over tlf med kamera på... Jeg skjønner godt at barna ikke gidder...

Men som sagt, vi har gitt opp helt. Det får bare gå sin gang.

 

Anonymkode: a01ec...fb3

[AnonymBruker]

Besteforeldre hva er det?fins det? ikke lagt merke til.

Anonymkode: 9b913...016

[AnonymBruker]

Mine barn har vært heldige med engasjerte besteforeldre på begge sider, i den grad det lar seg gjøre når de var i full jobb. Kino, theater, lekeland, svømmehall osv. De har bygd lego, spilt fotball og vært generelt lekne sammen med barna, men det har vært kun i perioder da begge sider har vært mye i utlandet i tillegg til full jobb. Særlig svigermor og mamma har vært flink til å holde kontakt via FaceTime når de er i utlandet. 

Sånn sett tenker jeg at barna mine har vært heldige med besteforeldre ut fra det er i dagens samfunn.  Mamma har bakt mye med barna og har vært flink å hjelpe til med legging (lese eventyr) bestefedrene har tatt de med å fiske osv. 

Ser at det er stor forskjell på mine besteforeldre (med hjemmeværende bestemødre) og slik mine foreldre/svigerforeldre er som besteforeldre da mine besteforeldre hadde mer TID. Sånn er samfunnet og sånn har det blitt uten at jeg klager på det, tenker at barna mine har fått mye tid med sine besteforeldre, kanskje mer enn andre jeg vet. 

Anonymkode: 1483b...86d

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Besteforeldre hva er det?fins det? ikke lagt merke til.

Anonymkode: 9b913...016

Antar at du er i samme båt... om du ikke vil utdype deg mer.. :)=

Anonymkode: a01ec...fb3

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Mine barn har vært heldige med engasjerte besteforeldre på begge sider, i den grad det lar seg gjøre når de var i full jobb. Kino, theater, lekeland, svømmehall osv. De har bygd lego, spilt fotball og vært generelt lekne sammen med barna, men det har vært kun i perioder da begge sider har vært mye i utlandet i tillegg til full jobb. Særlig svigermor og mamma har vært flink til å holde kontakt via FaceTime når de er i utlandet. 

Sånn sett tenker jeg at barna mine har vært heldige med besteforeldre ut fra det er i dagens samfunn.  Mamma har bakt mye med barna og har vært flink å hjelpe til med legging (lese eventyr) bestefedrene har tatt de med å fiske osv. 

Ser at det er stor forskjell på mine besteforeldre (med hjemmeværende bestemødre) og slik mine foreldre/svigerforeldre er som besteforeldre da mine besteforeldre hadde mer TID. Sånn er samfunnet og sånn har det blitt uten at jeg klager på det, tenker at barna mine har fått mye tid med sine besteforeldre, kanskje mer enn andre jeg vet. 

Anonymkode: 1483b...86d

Herlig historie å høre!

Joda, jeg skjønner at besteforeldre har også sine jobber og plikter... som hos oss. Men her snakker jeg om de gangene de faktisk har tid. Dvs, helger, jul,påske, ferier generelt... kan gjerne være en ettermidag også. Spiller ingen rolle.. lite engasjement er det uansett. Jeg har kollegaer som er besteforeldre, og blir nærmest flau når jeg hører dem fortelle sine historier om alt de gjør med barnebarna...

Anonymkode: a01ec...fb3

[AnonymBruker]

En side er meget involvert og interessert. Den andre siden er ikke noe særlig interessert. 

Har alltid vært sånn. Barna er vant til at det er sånn.

Anonymkode: e989a...76f

[Gjest Kritt]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Hei alle småbarnsforeldre!

Lurer litt på angående en ting. Hvordan er forholdet mellom deres foreldre og deres barn? Vet ikke om alderen har så mye å si, men våre barn er 3 og 4,5 år. Når besteforeldrene (altså mine foreldre) er på besøk, så er de jaggu meg ikke så mye aktivitet med barna!

De vil nesten bare sitte der og prate med oss voksne. Og hvis det er andre familiemedlemer til stede for eksempel mine foreldres bror eller søster, så er det nesten som at barna ikke eksisterer! Såpass lite oppmerksomhet får dem fra besteforeldrene sine!

Jeg skjønner ikke dette... jeg ser stadig andre besteforeldre som sitter barnevakt, finner på ting med barnebarna sine, henter og bringer dem i barnehagen til og med noen ganger. Jeg synnes det er så flott gjort av disse menneskene. Man ser at de ønsker samvær med barna, skape relasjoner, skappe minner ikke minst. Og ungene føler seg trygge hos dem! De er gjerne ute og går tur, er på lekeplasser osv osv. Og så er det en veldig fin avkobling for foreldrene om de sitter barnevakt en dag.

Hos oss er det ikke slik... desverre. Vi har selv prøvd å gjøre noe med dette, prøvd å ta initiativet slik at barna og besteforeldrene gjør noe sammen, får kanskje litt tid alene eller at de rett og slett har det litt gøy sammen, men nå har jeg rett og slett gitt opp! Når de er på besøk, og bestefar endelig prøver å gå ned på gulvet for å prøve å gjøre noe sammen.  Dette gjør han etter f.eks 2 timer med kaffeprat med oss voksne, og så skal han plutselig prøve seg i 5 min med barna...  Barna er ikke så veldig begeistret. Nesten så de vrir seg unna og vil ikke. I en periode trudde jeg de bare var sjenerte og prøvde nesten "å presse" dem til å leke sammens med besteforeldrene. Helt til jeg skjønte hvor dumt dette er. Barna har absolutt ingen skyld i dette... og jeg har bare latt det hele bare gå. Ønsker ikke å bruke en kallori mer på dette. I løpet av de 3-4 leveårene til barna mine, så kan jeg faktisk ikke huske hvor mange ganger mine foreldre tok initiativet til å leke med barna mine... men det er ikke mange!

Synnes det hele er bare trist. Jeg tenker at dersom de skal ha noen relasjon senere i livet, så må de skape det fra starten av. Jeg husker veldig godt hvordan det var med mine besteforeldre! Jeg kunne ikke hatt det bedre med dem! Vi gjorde så mye gøy sammen, tilbringte så utrolig mye tid sammen og jeg har bare gode minner om dem. Bestefar var min store helt og idol! Han var nr 1 hos meg!  Det var bestmor også selvsagt, men må nesten si at hun får en sterk 2. plass..  

Men fra spøk til alvor... Når jeg ser andre besteforeldre med sine barnebarn idag, får jeg nesten lyst til å gå bort å si: "Hei, har du lyst til å bli kjent med mine barn?"

Har snakket med samoboeren om dette, og vi er enige begge to. VI lar det bare gå... ønsker ikke å bruke 2 sekund mer på dette, da vi har allerede prøvd i flere år. Om besteforeldrene synnes det er rart barna ikke vil være så mye sammens med dem, så får det være slik!

Noen med lignende erfaringer? Del gjerne...

 

 

Anonymkode: a01ec...fb3

Slik har det vært hos oss også. Og nå er barna tenåringer og mine foreldre synes det er litt sårt at de ikke har fått et nærmere forhold til dem. Kan telle på en hånd eller to de gangene de har funnet på noe med barna uten oss foreldre. Det har ikke stått på oss, for å si det sånn.

[AnonymBruker]

Noen folk tåler ikke småbarn når de begynner å bli eldre og dette må du bare takle.  Hvorfor bruker du så mye negativ energi ved å dømme hver sekund dere er sammen med besteforeldre?  Her har mine barn veldig engasjerte besteforeldre på ene side, og ser besteforeldre på den andre side hvert eller annen hvert år.  Men de er like glad i de som de de ser oftere.   Istedenfor å sitte der og syte, kanskje du kan snakke med dine foreldre.  

Anonymkode: 4bea6...bbc

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har kollegaer som er besteforeldre, og blir nærmest flau når jeg hører dem fortelle sine historier om alt de gjør med barnebarna...

Anonymkode: a01ec...fb3

🙄Stakkars dine foreldre.  Kanskje du skal bare være takknemlig at de er her fortsatt.  Mine barn er tenåringer nå og ser besteforeldrene svært sjeldent, men er fortsatt utrolig glad i de på begge side. Det er fordi vi inviterer og inkludere de i våres liv utenom "barnevakt plikter" og forventer ingenting.  Slutt å dømme de fordi de ikke hever seg over dine gullunger med engang de kommer inn i huset.   

Anonymkode: 4bea6...bbc

[AnonymBruker]

Kan det ha noe med måten dere mener kontakten skal skje på å gjøre? Ikke alle besteforeldre er "leketypen". Jeg gjorde ting med besteforeldrene mine, var med og bakte, reiste på bilturer, gikk turer, gikk på kafe eller bare satt og snakket. Kan ikke huske at de la seg ned på gulvet og lekte med meg eller noen av de andre barnebarna, men de var så absolutt tilstede. Er et mulig å foreslå noe slik at de får ha kontakt på sine premisser? Dvs. ikke bli tvunget til å rulle rundt på gulvet osv.?

Anonymkode: 2d83e...2a7

[Arkana]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Kjenner meg helt igjen! Og takk for svar!   Og bestemor som spiller PS4 sammen med barnebarnet er jo bare imponerende  .

Det er også slik for barna våre... de vet at de har en bestefar og bestemor... men det er liksom ikke noe relasjon der. I så fall så er den relasjonen MEGET tynn! Barna mine har bedre relasjon til nabokatten enn besteforeldrene sine...

Det verste er at de blir liksom skuffet/oppgitt når barna ikke vil leke med dem eller snakke over tlf med kamera på... Jeg skjønner godt at barna ikke gidder...

Men som sagt, vi har gitt opp helt. Det får bare gå sin gang.

 

Anonymkode: a01ec...fb3

Om det er noen trøst så opplever jeg at savnet etter et nærere besteforeldreforhold er mer mitt og ikke barna sitt, om du skjønner. Og kanskje er det sånn hos dere også? Jeg ser andre barn bli hentet på skolen og i barnehagen av besteforeldre eller hører venner av barna mine som tilbringer en uke av sommerferien alene hos besteforeldrene. Da kan jeg kjenne at det er leit av mine ikke får oppleve det samme, men barna mine har aldri etterspurt dette og ser ikke ut til å savne det heller. De finner glede i det forholdet de har til besteforeldrene og ser ikke ut til å bruke energi på å lengte etter noe de ikke har. 

Endret 1. november 2018 av Arkana

[Rucula]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

🙄Stakkars dine foreldre.  Kanskje du skal bare være takknemlig at de er her fortsatt.  Mine barn er tenåringer nå og ser besteforeldrene svært sjeldent, men er fortsatt utrolig glad i de på begge side. Det er fordi vi inviterer og inkludere de i våres liv utenom "barnevakt plikter" og forventer ingenting.  Slutt å dømme de fordi de ikke hever seg over dine gullunger med engang de kommer inn i huset.   

Anonymkode: 4bea6...bbc

Hva er galt med deg? Er du kun inne på dettd forumet for å spre negativitet og dritt?

[AnonymBruker]

Mine svigerforeldre bor nærme, så barna ser de minst en gang i uken. Eldste er på overnatting flere ganger i året, kanskje ikke hver mnd, men det går nok ikke mer enn 6-7 uker imellom. Yngste er litt liten enda (10mnd), og våkner ganske tidlig, så svigermor er ikke helt klar for det enda. Svigermor henter i barnehagen nesten hver uke. Svigerfar tar gjerne med eldste på lekeplassen, eller er med på gulvet og leker. 

Min mor bor langt unna, er på besøk innimellom og blir noen dager. Er litt skuffet over henne. Min eldste har fra hen var liten vært veldig skeptisk til nye, bruker generelt tid på å bli trygg. Men setter du deg på gulvet så går det fint. Det min mor gjør er å leke litt, og når hen begynner å fikse og styre så forsvinner min mor ut for å røyke. Eldste blir da usikker, hen liker ikke at folk bare går, liker å ha kontroll på hvor vi er. Så da trekker hen seg unna min mor. Fryktelig synd, spesielt siden min mor bor langt unna. Min mor tar initiativ til å gå på lekeplassen, men litt usikker på hva de gjør, for de blir ikke borte lenge, og da er det barnet som vil hjem igjen. 

Anonymkode: 63198...1df

[Tatja]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Noen folk tåler ikke småbarn når de begynner å bli eldre og dette må du bare takle.  Hvorfor bruker du så mye negativ energi ved å dømme hver sekund dere er sammen med besteforeldre?  Her har mine barn veldig engasjerte besteforeldre på ene side, og ser besteforeldre på den andre side hvert eller annen hvert år.  Men de er like glad i de som de de ser oftere.   Istedenfor å sitte der og syte, kanskje du kan snakke med dine foreldre.  

Anonymkode: 4bea6...bbc

Hun ber om RÅD - som de fleste gjør het inne! Jeg oppfatter slett ikke at TS dømmer besteforeldrene, hun er trist for at ungene og besteforeldrene ikke har gjensidig glede av å være sammen. Og et slikt forhold må de voksne ts ansvar for å bygge opp.

Det betyr ikke å bruke all tid på å tumle rundt med ungene, men om å finne noen ting å gjøre sammen, kan være lesestund, gå tur, spille etc. 

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Kan det ha noe med måten dere mener kontakten skal skje på å gjøre? Ikke alle besteforeldre er "leketypen". Jeg gjorde ting med besteforeldrene mine, var med og bakte, reiste på bilturer, gikk turer, gikk på kafe eller bare satt og snakket. Kan ikke huske at de la seg ned på gulvet og lekte med meg eller noen av de andre barnebarna, men de var så absolutt tilstede. Er et mulig å foreslå noe slik at de får ha kontakt på sine premisser? Dvs. ikke bli tvunget til å rulle rundt på gulvet osv.?

Anonymkode: 2d83e...2a7

Jeg har ikke sagt noe som helst... Hva de finner på er helt opp til dem.. jeg blander meg ikke opp i dette. Om de skal leke på gulvet, gå ut, kino, badeland, grille ute, eller bare være på en lekeplass har ingenting å si... Om de ønsker å overnatte hos besteforeldrene, så skal de for all del få lov til det  Kunne treng en dag eller to fri.. hehe .  Poenget mitt er at de tar aldri initiativ til å gjøre noe med barnebarna. Og slik det er idag, er det ikke noe nære relasjoner mellom dem...

Anonymkode: a01ec...fb3

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Tatja skrev:

 

Hun ber om RÅD - som de fleste gjør het inne! Jeg oppfatter slett ikke at TS dømmer besteforeldrene, hun er trist for at ungene og besteforeldrene ikke har gjensidig glede av å være sammen. Og et slikt forhold må de voksne ts ansvar for å bygge opp.

Det betyr ikke å bruke all tid på å tumle rundt med ungene, men om å finne noen ting å gjøre sammen, kan være lesestund, gå tur, spille etc. 

Takk skal du ha!  Så slapp jeg å forklare selv... jeg dømmer ikke besteforeldrene. Som du sier, jeg mener det bare er trist, og etter mange års forsøk gir jeg opp.

Anonymkode: a01ec...fb3