Hadde du ødelagt den "gode stemningen"?

[AnonymBruker]

I starten av studiet fikk jeg en bestekompis. Vi hadde det veldig gøy sammen, snakket sammen hver dag, trente sammen og festet mye. Vi var en vennegjeng på ca. 5 stk, og vi hadde alltid noe å finne på.
Jeg var sammen med en fyr på den tiden, men det forholdet var veldig opp - og ned. Jeg betrodde meg veldig til min bestekompis, og han trøstet meg stadig vekk. Jeg trodde han brydde seg om meg.

Ett år senere, nytt år på studiet og jeg var singel siden eksen min endelig innrømte at han hadde vært utro flere ganger. Bestekompisen min tar ikke kontakt, han er avvisende og gjengen jeg var med utestenger meg plutselig. Jeg gråt og gråt og var alene på universitetet i mange uker før jeg endelig fikk ordentlig kontakt med andre på studiet.

For litt siden snakket jeg med ei venninne fra den gjengen som fortsatt er god venn med han. Hun sa at han hadde sagt til henne at han ikke orket å henge med meg lenger fordi jeg ville ha dype samtaler hele tiden og fordi han ikke orket at jeg hadde kjærlighetssorg. Han hadde altså bare kuttet meg ut fordi han ikke orket å stille opp for meg. I tillegg hadde de andre guttene i gjengen hatt stein, saks papir for hvem som skulle stille opp mest for meg og hvem som skulle slippe. Jeg ble mildt sagt helt knust av denne informasjonen, men venninna mi ba meg om å ikke si noe til han for å ikke ødelegge den "gode stemningen" på kullet.

I dag bryr jeg meg svært lite om hva han gjør og hvem han er med. Greia er at hver gang jeg møter han på fest eller forelesning, så sier han hele tiden at han savner meg og prøver å invitere meg med på fester hos han. Jeg prøver å bare leke cool, men inni meg har jeg såå lyst til å konfrontere han for all den smerten han har påført meg. Merker jeg trenger et slags utbrudd for å vise han at ingen skal behandle meg slik som han gjorde. Hadde du gitt faen i "den gode stemningen" og konfrontert han om du var meg?

Anonymkode: f2994...120

[Jentadi]

Jeg hadde gitt blaffen i han. Han er ikke verdt energien det koster å konfrontere han.  Dessuten kan det hende at det du er blitt fortalt ikke stemmer. Så hvis du vil ta opp saken, så kan du ikke bare anta at dette er hele sannheten og blåse ut med alt.

[AnonymBruker]

Æsj, drit i han. Hev deg over det tåpelige nivået hans. Hadde jeg vært deg hadde jeg ignorert ham. Snakket kort og kaldt på fester om jeg hadde truffet ham der. Vist interesse for alle andre enn ham rett og slett. 

Anonymkode: 76137...219

[NancyDrew]

24 minutter siden, Jentadi skrev:

 

Jeg hadde gitt blaffen i han. Han er ikke verdt energien det koster å konfrontere han.  Dessuten kan det hende at det du er blitt fortalt ikke stemmer. Så hvis du vil ta opp saken, så kan du ikke bare anta at dette er hele sannheten og blåse ut med alt.

Dette. Tenkte det allerede da denne venninna til TS sa «men ikke si no’» Her lukter det lang vei at hun la på mye. Og i tillegg, hvem får seg til å si så mye som en vet sårer vedkommende? I hvilken vennegjeng er det normalt å fortelle negative ting en har hørt om noen, til punkt og prikke? — Sånt gjør man bare om en vil trykke ned noen, tenker jeg. 

Er dette egentlig en venninne av deg, Ts? For her har jeg verre tanker om henne, enn han. Hadde ikke forundret meg om det var hun som hadde skapt drama i vennegjengen, og sagt dette om deg, og ikke han. Hun ga deg denne infoen - han er den som har forsøkt å invitere deg på fest. 

Det sier sitt.

[Jordbæra]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

I starten av studiet fikk jeg en bestekompis. Vi hadde det veldig gøy sammen, snakket sammen hver dag, trente sammen og festet mye. Vi var en vennegjeng på ca. 5 stk, og vi hadde alltid noe å finne på.
Jeg var sammen med en fyr på den tiden, men det forholdet var veldig opp - og ned. Jeg betrodde meg veldig til min bestekompis, og han trøstet meg stadig vekk. Jeg trodde han brydde seg om meg.

Ett år senere, nytt år på studiet og jeg var singel siden eksen min endelig innrømte at han hadde vært utro flere ganger. Bestekompisen min tar ikke kontakt, han er avvisende og gjengen jeg var med utestenger meg plutselig. Jeg gråt og gråt og var alene på universitetet i mange uker før jeg endelig fikk ordentlig kontakt med andre på studiet.

For litt siden snakket jeg med ei venninne fra den gjengen som fortsatt er god venn med han. Hun sa at han hadde sagt til henne at han ikke orket å henge med meg lenger fordi jeg ville ha dype samtaler hele tiden og fordi han ikke orket at jeg hadde kjærlighetssorg. Han hadde altså bare kuttet meg ut fordi han ikke orket å stille opp for meg. I tillegg hadde de andre guttene i gjengen hatt stein, saks papir for hvem som skulle stille opp mest for meg og hvem som skulle slippe. Jeg ble mildt sagt helt knust av denne informasjonen, men venninna mi ba meg om å ikke si noe til han for å ikke ødelegge den "gode stemningen" på kullet.

I dag bryr jeg meg svært lite om hva han gjør og hvem han er med. Greia er at hver gang jeg møter han på fest eller forelesning, så sier han hele tiden at han savner meg og prøver å invitere meg med på fester hos han. Jeg prøver å bare leke cool, men inni meg har jeg såå lyst til å konfrontere han for all den smerten han har påført meg. Merker jeg trenger et slags utbrudd for å vise han at ingen skal behandle meg slik som han gjorde. Hadde du gitt faen i "den gode stemningen" og konfrontert han om du var meg?

Anonymkode: f2994...120

Ville ikke stolt helt på informasjon som kommer via noen. 

[NancyDrew]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Æsj, drit i han. Hev deg over det tåpelige nivået hans. Hadde jeg vært deg hadde jeg ignorert ham. Snakket kort og kaldt på fester om jeg hadde truffet ham der. Vist interesse for alle andre enn ham rett og slett. 

Anonymkode: 76137...219

Med andre ord, du stoler alltid på ting du blir fortalt, enn å sjekke opp om informasjonen er relevant? Man kan miste unødig mange mennesker i livet sitt ved den tankegangen.

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå at det ble mye for ham når han ofte måtte høre på betroelser og måtte trøste deg. Sånt blir krevende i det lange løp altså. Tror også det er verre for gutter enn jenter og være den som må høre på og trøste veldig ofte fra jentevenner. Tror de oppfattet deg som litt enegityv faktisk. Men, de skulle sagt ifra. Ihverfall bestekompisen din. Utrolig feigt å bare stenge deg ute! Hvis dette var meg i dine sko, så ville jeg forsøkt å rense luften mellom dere. Hadde også sagt at du følte det veldig sårende at han bare stengte deg ute. Så måtte du kanskje selv gått i deg selv om det var sånn at du ble for krevende. Vennskap får sine kneiker de også, men de kan repareres om båndet tross alt er sterkt nok. 

Anonymkode: 3a8c7...613

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg kan forstå at det ble mye for ham når han ofte måtte høre på betroelser og måtte trøste deg. Sånt blir krevende i det lange løp altså. Tror også det er verre for gutter enn jenter og være den som må høre på og trøste veldig ofte fra jentevenner. Tror de oppfattet deg som litt enegityv faktisk. Men, de skulle sagt ifra. Ihverfall bestekompisen din. Utrolig feigt å bare stenge deg ute! Hvis dette var meg i dine sko, så ville jeg forsøkt å rense luften mellom dere. Hadde også sagt at du følte det veldig sårende at han bare stengte deg ute. Så måtte du kanskje selv gått i deg selv om det var sånn at du ble for krevende. Vennskap får sine kneiker de også, men de kan repareres om båndet tross alt er sterkt nok. 

Anonymkode: 3a8c7...613

Jeg føler ikke at jeg betrodde meg sånn alt for mye til han, men hvem vet. Er jo vanskelig å ha selvinnsikt alltid. Jeg hørte jo ofte på han når han ble avvist av jenter også. For å være helt ærlig vil jeg ikke reparere mellom oss da måten jeg ble utestengt på var veldig brutal, men jeg tror kanskje jeg skal spørre han ut om det jeg har hørt stemmer!

30 minutter siden, NancyDrew skrev:

 

Dette. Tenkte det allerede da denne venninna til TS sa «men ikke si no’» Her lukter det lang vei at hun la på mye. Og i tillegg, hvem får seg til å si så mye som en vet sårer vedkommende? I hvilken vennegjeng er det normalt å fortelle negative ting en har hørt om noen, til punkt og prikke? — Sånt gjør man bare om en vil trykke ned noen, tenker jeg. 

Er dette egentlig en venninne av deg, Ts? For her har jeg verre tanker om henne, enn han. Hadde ikke forundret meg om det var hun som hadde skapt drama i vennegjengen, og sagt dette om deg, og ikke han. Hun ga deg denne infoen - han er den som har forsøkt å invitere deg på fest. 

Det sier sitt.

Det kan godt være. Jeg snakker ikke så mye med henne til vanlig heller, heldigvis.

Anonymkode: f2994...120

[NancyDrew]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg føler ikke at jeg betrodde meg sånn alt for mye til han, men hvem vet. Er jo vanskelig å ha selvinnsikt alltid. Jeg hørte jo ofte på han når han ble avvist av jenter også. For å være helt ærlig vil jeg ikke reparere mellom oss da måten jeg ble utestengt på var veldig brutal, men jeg tror kanskje jeg skal spørre han ut om det jeg har hørt stemmer!

Det kan godt være. Jeg snakker ikke så mye med henne til vanlig heller, heldigvis.

Anonymkode: f2994...120

Jeg hadde spurt han. Hvem vet, kanskje denne venninnen har gjort dette flere ganger, men noen andre har endt opp med å få skylden. Det finnes mange sånne. Fortell, og hør. En av de to vil få trøbbel med den andre, og da vil sannheten komme for en dag.