AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2018 #1 Skrevet 31. oktober 2018 Seksåringen hyler og gjemmer ansiktet sitt og så roper ut, etter ett misslykket sminkeforsøk til halloween,. Jeg liker ikke sminken, jeg liker ikke meg selv en gang! Jeg skulle ønske at jeg aldri ble født! Og så stormer hun opp på rommet sitt. Der har hun ligget under dyna og grått med kosebamsen sin i en halvtime nå.. jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.. har trøstet, spurt om noen har vert slemme, hva som gjør at hun ikke liker seg selv... stakkars jenta mi! ❤️ Mammahjertet blør! Jeg tenker at jeg burde gå videre med dette. Hva tenker dere? Noen som har vert i samme båt? Anonymkode: 85344...5db
Jytte Skrevet 31. oktober 2018 #2 Skrevet 31. oktober 2018 Har ikke vært borti det samme, men ville snakket rolig med henne og sagt at alle kan ha en dårlig dag og at hun kan slippe å feire Halloween hvis hun heller vil være hjemme. Det er frivillig og alle trenger ikke like det samme. Dere kan kose dere med andre ting. Ta det på alvor og ikke overtal henne til noe.
AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2018 #3 Skrevet 31. oktober 2018 1 minutt siden, Jytte skrev: Har ikke vært borti det samme, men ville snakket rolig med henne og sagt at alle kan ha en dårlig dag og at hun kan slippe å feire Halloween hvis hun heller vil være hjemme. Det er frivillig og alle trenger ikke like det samme. Dere kan kose dere med andre ting. Ta det på alvor og ikke overtal henne til noe. Hun har veldig lyst til å gå på halloween.. har gledet seg lenge. sminkingen sto hun for seg selv på låst bad.. hun ville ikke at jeg skulle se hun da hun var ferdig og gjemte anisktet sitt Anonymkode: 85344...5db
Jytte Skrevet 31. oktober 2018 #4 Skrevet 31. oktober 2018 (endret) 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hun har veldig lyst til å gå på halloween.. har gledet seg lenge. sminkingen sto hun for seg selv på låst bad.. hun ville ikke at jeg skulle se hun da hun var ferdig og gjemte anisktet sitt Anonymkode: 85344...5db Da gjør dere et nytt forsøk og du hjelper henne. Det er ikke enkelt å sminke seg selv, spesielt i den alderen, tar man for mye kan resultatet bli deretter. Lykke til. Det ordner seg sikkert, det virker som om hun ble frustrert av å stå foran speilet og mislykkes med sminken. Gi det en ny sjanse og ikke ha fokus på det hun sa i dag. Når barn er rundt sju år kommer det en periode med frustrasjoner som varer par år og som dukker opp igjen når de blir tenåringer. Endret 31. oktober 2018 av Jytte 2
Tatja Skrevet 31. oktober 2018 #5 Skrevet 31. oktober 2018 Ikke ta det for tungt. Barn sier ting i frustrasjon, som man ikke skal legge så altfor mye i. Du bør se på helheten, ikke spredte episoder. 2
AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2018 #6 Skrevet 31. oktober 2018 "dårlig selvtillit" bare på grunn av denne ENE hendelsen?? Anonymkode: 22731...1cc 1
AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2018 #7 Skrevet 31. oktober 2018 16 minutter siden, AnonymBruker skrev: "dårlig selvtillit" bare på grunn av denne ENE hendelsen?? Anonymkode: 22731...1cc TS har vel aldri nevnt dårlig selvtillit? Dårlig selvbilde og dårlig selvtillit er to helt forskjellige ting. Jeg sliter med dårlig selvtillit, men er helt ok fornøyd med selvbilde mitt. Altså jeg føler at jeg ikke mestrer noe som helst - er ikke flink i noe (selvtillit), men jeg går ikke å hater på utseendet mitt og synes jeg er stygg (selvbilde). Tror det vil være helt vanlig å ha dager der man har dårlig selvbilde for barn også. «Når vi snakker om selvbilde, refererer vi gjerne til et overordnet bilde vi har av oss selv, et bilde som ikke nødvendigvis innebærer noen vurdering eller evaluering. Med selvtillit menes vår oppfattelse av hvorvidt vi evner å mestre forskjellige ting, og også en vurdering av hvor godt eller dårlig vi opplever å mestre disse tingene, som f.eks.: “Jeg er dårlig i geografi” eller “jeg er flink til å få mennesker til å føle seg vel”. https://privatpsyk.no/darlig-selvfolelse/ Anonymkode: c73e0...651 2
AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2018 #8 Skrevet 31. oktober 2018 59 minutter siden, AnonymBruker skrev: TS har vel aldri nevnt dårlig selvtillit? Dårlig selvbilde og dårlig selvtillit er to helt forskjellige ting. Jeg sliter med dårlig selvtillit, men er helt ok fornøyd med selvbilde mitt. Altså jeg føler at jeg ikke mestrer noe som helst - er ikke flink i noe (selvtillit), men jeg går ikke å hater på utseendet mitt og synes jeg er stygg (selvbilde). Tror det vil være helt vanlig å ha dager der man har dårlig selvbilde for barn også. «Når vi snakker om selvbilde, refererer vi gjerne til et overordnet bilde vi har av oss selv, et bilde som ikke nødvendigvis innebærer noen vurdering eller evaluering. Med selvtillit menes vår oppfattelse av hvorvidt vi evner å mestre forskjellige ting, og også en vurdering av hvor godt eller dårlig vi opplever å mestre disse tingene, som f.eks.: “Jeg er dårlig i geografi” eller “jeg er flink til å få mennesker til å føle seg vel”. https://privatpsyk.no/darlig-selvfolelse/ Anonymkode: c73e0...651 Hva så? Har man liksom "elendig selvbilde" bare fordi en hendelse ikke går NØYAKTIG som man ønsker? Anonymkode: 22731...1cc 1
Jytte Skrevet 31. oktober 2018 #9 Skrevet 31. oktober 2018 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva så? Har man liksom "elendig selvbilde" bare fordi en hendelse ikke går NØYAKTIG som man ønsker? Anonymkode: 22731...1cc Det er så mange forventninger til denne kvelden at ts ikke må ta det som skjedde helt bokstavelig. Barn har lov å reagere, og de reagerer ofte sterkt og på kanten av hva man selv kan oppfatte som innenfor normalen. Jeg kan nesten forstå jentungen når sminkingen gikk galt. Tror det handler om selvtillit og ikke selvbildet hvis barnet ellers er harmonisk.
AnonymBruker Skrevet 1. november 2018 #10 Skrevet 1. november 2018 6 åringer er sårbare. Sånn er det bare. De utvikler en forståelse for at verden faktisk ikke bare dreier seg om dem, og jobber hardt med å plasserer seg selv i verden i forhold til andre. Det er jo en viktig fase, så det å go henne de rette tilbakemeldingene er viktig når slikt skjer. Anonymkode: 7a915...760
AnonymBruker Skrevet 1. november 2018 #11 Skrevet 1. november 2018 Det er flere ting og hendelser som gjør at jeg tror hun har dårlig selvbilde... Men dette er første gangen hun har "satt ord på det" slik.. Hvordan går jeg frem for å få hjelp? Anonymkode: 85344...5db
Gjest BearMama Skrevet 1. november 2018 #12 Skrevet 1. november 2018 Det er litt vanskelig å vite om hun har et problem utifra en enkelt episode som du beskriver. Om hun har sett for seg et resultat av sminken i hodet sitt og så innså at det ble for avansert og ikke ble fornøyd så kan skuffelsen bli stor for en seksåring. Og man har faktisk 6 års trassen der følelsene kan ta helt av og emosjonelle utbrudd kan bli blåst ut av proporsjoner.
AnonymBruker Skrevet 2. november 2018 #13 Skrevet 2. november 2018 Dersom hun reagerer på lignende måte veldig ofte ville jeg tatt det opp med lege, kan være angst-anfall. Dersom dette er en engangshendelse ville jeg ikke tenkt så mye over det. Bursdager, feriedage og høytider er ofte forbundet med mye spenning og følelser. Ikke uvanlig at bursdagsbarnet gråter i sin egen bursdag. Anonymkode: 3dcd2...869
AnonymBruker Skrevet 2. november 2018 #14 Skrevet 2. november 2018 På 1.11.2018 den 13.34, AnonymBruker skrev: Det er flere ting og hendelser som gjør at jeg tror hun har dårlig selvbilde... Men dette er første gangen hun har "satt ord på det" slik.. Hvordan går jeg frem for å få hjelp? Anonymkode: 85344...5db Da må det bli bup da. Ingenting er innenfor normalen lengre, alt skal henvises videre. Alt skal få en forklaring, evt en diagnose. Du må trygge din 6- åring og hjelpe henne med hennes selvbilde. Har grått i 30 min? Og du satt på kg? Ikke rart hun sliter med selvbildet sitt, når hun har det vondt og det mamma gjør er å sitte på mobilen.. Anonymkode: 40a80...f6a
AnonymBruker Skrevet 3. november 2018 #15 Skrevet 3. november 2018 Har hun gode venner? Hvorfor var det så viktig for henne med sminken? Hvordan passer hun inn blant andre barn? Har du tilbudt henne å hjelpe med sminken? Har du påpekt at sminking tar tid å lære seg og at dere kan øve på det? Jeg har ikke barn, men lurer, har denne "må være perfekt"-tanken kommet til så små barn også? At det ikke bare er tenåringer som tror de må være perfekt? Anonymkode: 8170c...863
AnonymBruker Skrevet 3. november 2018 #16 Skrevet 3. november 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Har hun gode venner? Hvorfor var det så viktig for henne med sminken? Hvordan passer hun inn blant andre barn? Har du tilbudt henne å hjelpe med sminken? Har du påpekt at sminking tar tid å lære seg og at dere kan øve på det? Jeg har ikke barn, men lurer, har denne "må være perfekt"-tanken kommet til så små barn også? At det ikke bare er tenåringer som tror de må være perfekt? Anonymkode: 8170c...863 Den har alltid eksistert hos barn også. Dvs hos barn som har et medfødt behov for å gjøre ting riktig, en aversjon mot å feile. Det kommer vanligvis oftest til uttrykk når de skal lære å skrive, eller i den fasen de begynner å fokusere på å fargelegge innenfor streken. 'Mine bokstaver er ikke like fine som lærerens.' 'Hele tegningen er ødelagt, jeg kom utenfor.' Mange seksåringer er slitne av å tilpasse seg skolehverdag, det kan gi forbigående vansker med regulering av følelser - spesielt når verden krasjer. De går i tillegg gjennom et utviklingstrinn som ofte beskrives som 'den lille pubertet', med hormonelle endringer og et behov for å løsrive seg og være 'store', samtidig som de fortsatt er veldig små. Dager som Halloween gir mye spenning og oppspilthet. Da blir man lettere skiplet ut av vanlig reaksjonsmønster når ikke alt går etter planen. Den beste sammenligningen i voksenverdenen, er vel bryllup. Vi har alle hørt om en bridezilla som fikk gråteanfall over en rose som sto feil eller en frisyre som ikke ble helt som hun hadde sett for seg. TS sin seksåring hadde en visjon om hvordan hun skulle se ut, og skulle overraske mamma med det. Visjonen brast, og pga forventninger til dagen, ønske om perfeksjon, et utviklingsrelatert kaotisk indre og kanskje et snev av lav selvfølelse kom det en voldsom reaksjon i form av gråt. TS: Det du bør gjøre fremover, er å øve på 'det går fint, prøv igjen'. Jobbe inn i henne at ingen kan alt, og alle må øve for å bli virkelig gode til ting. Rose både forsøk og fremskritt. 'Jeg er så stolt av deg for at du prøver på nytt når du ikke får helt til.' 'Se, slik så bokstavene dine ut når du begynte, jeg ser at du har øvd masse, se så flotte de er blitt.' Rose henne for ting hun kan og får til. 'Du er flink å danse, du er så god til å finne rytmen i musikken.' 'Du er så god til å stå på hendene, det har aldri jeg fått til.' Og ikke minst - fortelle henne at du synes hun er flott som hun er, at du aldri ville hatt henne annerledes. Jeg sier jevnlig til vesla mi at jeg er så glad for at det er akkurat hun som er jenta mi. Anonymkode: 97ff0...32c 1
Anciol Skrevet 3. november 2018 #17 Skrevet 3. november 2018 (endret) Sånn var sønnen min og , helt til vi lot han begynne på karate-jutsu, da fikk han mye bedre selvtillit,;) la henne begynne på en sport;) Endret 3. november 2018 av Anciol
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå