Hvordan kan vi hjelpe barn som blir redde av skumle filmer og bilder?

[EEØm]

Vi har en sønn på 9 som alltid har blitt redd for å være alene etter å ha sett skumle filmer og bilder. Tegnefilmer kan være så skumle de klarer uten at han reagerer, men ved mer virkelige bilder blir han redd for å være alene. Det pleier å vare i alt fra et par dager til et par måneder etter han har sett noe skummelt. Jeg kan illustrere med de to siste tilfellene:

1: Han spiller gitar, og når han skulle lære seg Beat it av Michael Jackson skulle vi høre denne sangen og fant den frem på Spotify. Der dukket det opp et skummelt bilde på coveret som han brukte et par dager på å legge fra seg. 

2: Av og til ser de supernytt når de spiser på skolen, og en dag var det om Momo (snapchat-kylling). Det ble godt forklart og han sier selv at han skjønner at den ikke er virkelig, men bildet er så stygt at han ikke turte å være alene i kjelleren, på do, da han pusset tenner og når han skulle legge seg i et par uker(?). De siste dagene har det begynt å bli litt bedre.

Vår datter på fem har også begynt med slike tendenser da hun ikke ville være alene i senga etter vi bladde forbi heksa i eventyret om tornerose i en eventyrbok hun ellers liker godt, og tidligere har vi måttet tape over bilde av Kaptein Sabeltann i et hefte med barne-tv-favoritter. 

Siden det har vart så lenge har vi prøvd en del forskjellig. Noen ganger har vi snakket om hvordan de bruker filmtriks og sminke for å lage skumle figurer, vi har snakket om at ting ikke finnes på ordentlig, vi snakker om at de ikke er alene når de kan høre oss, for da kan også vi høre dem, vi ber de synge en sang mens de går på do for å tenke på noe annet enn stygge bilder slik at de kan være alene i et rom, og vi har prøv om det å unngå temaet og få de til å gruble på andre ting kan få det til å gå fortere over. Det hjelper å lese bok, se på skjerm eller gjøre andre ting for avledning, men de må jo kunne klare å være alene med seg selv av og til. 

Nå leser jeg jo i aviser at barn har godt av å kjenne på vonde følelser og bli skremt litt, men jeg liker ikke å gå for mye fra dem når de er så hysteriske. Er det noen som har noen tips til hvordan vi kan hjelpe dem å takle disse vonde følelsene, tankene og bildene?

[AnonymBruker]

Høres ut som dere gjør mye riktig allerede. Det er derimot ikke lurt å skjerme de for alt mulig, men at dere feks møter det de er redd for sammen for så å ufarliggjøre det. Tenker da på ting som er alderspassende selvfølgelig. 

Akkurat den Momo figuren skjønner jeg derimot godt er skremmende, synes den er skikkelig ekkel selv. 

Anonymkode: 51281...b48

[AnonymBruker]

Har en gutt på 11 som blir redd for mye. Han turte ikke se noe om spøkelser lenge, selv om det er tegnefilm, og alt som er litt skremmende blir han livredd av. Det jeg har gjort er å se filmer med ham og plukke det fullstendig fra hverandre. Feks om han ville sett ghostbusters nå (han har ikke fått sett den enda), hadde jeg sittet med ham med lysene på midt på dagen og sett den og forklart hvordan de lager til spøkelsene, at det blir lagd på data og med sånn der grønn skjerm. Kanskje ser vi på hvordan de lager til forskjellige effekter først. Så kan vi kanskje se den på kvelden i mørket uten at jeg forklarer. Og så svarer jeg på alt han lurer på i løpet av filmen. Det hjelper litt. Vi gjør dette spesielt hvis han skal på filmkveld med kompiser og se en litt skummel film. Bedre det enn å ikke la ham dra eller insistere på at de må se en annen film. De trenger å bli herdet litt.

Anonymkode: 81b86...3d8