Jeg sliter i jobben min pga privatlivet.

[AnonymBruker]

Jeg er mor til to barn og jobber i helseyrke. Pga vonde utfordringer i livet over lang tid nå, så har jeg slitt med å være hundre prosent tilstede når jeg er på jobb. Jeg klarer ikke jobbe så godt jeg gjorde før, og klarer ikke gi av meg selv hele tiden. Jeg jobber som vikar, ikke fast ansatt. Men jobbet samme sted i noen år nå, og har gjort en veldig god jobb bestandig før. Jeg ble kalt inn på teppet til sjefen for noen uker siden, noen hadde klaget meg inn om at jeg virket trist og sliten hele tiden på jobb og at jeg ikke virket helt tilstede noen ganger. Itilegg hadde jeg byttet bort noen vakter på kort varsel. Jeg slet med å holde tilbake tårene, men beklaget meg og så jeg hadde problemer på hjemmebane- og at jeg hadde møtt litt veggen, og selvom jeg prøver mitt beste å gi alt, så klarer jeg det ikke. Jeg fikk beskjed om å ta meg sammen. Etter det har jeg fått helt avsmak på jobben, jeg har en klump i magen og gruer meg til jobb, hver gang. Jeg føler meg ikke god nok for noen. Jeg er redd jeg har mistet min eneste referanse til jobb videre i fremtiden, jeg vet at man skal legge privatlivet bort på jobb, men når det privatlivet preger så er det vanskelig å gjøre det hundre prosent. Alt toppet seg når jeg klarte komme 10 min før sent her om dagen også. Jeg har ingen å snakke med, og er lei meg for at det har blitt sånn nå. Jeg har gitt så mye godt av meg selv i jobben i årene som har vært nå, men nå er jeg tom, jeg har ingen gnist lenger- og sliter. Siden jeg er vikar kan jeg ikke sykemelde meg, så jeg må bare holde ut, men jeg føler jeg har mislykkes i jobben også nå. Ikke minst trenger jeg jobb videre som aleneforsørger for barna, og er redd de ikke vil gi meg god referanse nå, da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

Vet egentlig ikke helt hva jeg vil ha ut av dette innlegget, ville bare få tankene ut til noen egentlig.

Anonymkode: e3ea3...2b4

[AnonymBruker]

Ta det fra en som har vært der: Begynn i rett retning. Det du holder på med her er bare tull.

Anonymkode: e2734...d96

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Ta det fra en som har vært der: Begynn i rett retning. Det du holder på med her er bare tull.

Anonymkode: e2734...d96

Hei, takk for svar. 

Med rett retning, tenker du på å løsne opp i tingene som er vanskelig? Ja det gjør jeg, men ting er dessverre ikke ordnet på en, to, tre selvom jeg står på og jobber med ting hver dag. Og jeg synes de vonde følelsene er tungt å bære alene til tider. Føler jeg liksom har møtt veggen nå. Jeg som ga jernet før, smilte og lo bestandig og folk var glad i når jeg kom på jobb- jeg har mistet meg selv litt. Men ja, dumt å grave seg ned, og det prøver jeg virkelig ikke å gjøre. Greia er bare det at nå som jeg føler jeg ikke gjør jobben min godt nok heller så føler jeg meg litt mislykket.

Ts 

 

Anonymkode: e3ea3...2b4

[AnonymBruker]

Hvorfor sier du at du ikke kan sykemeldes siden du er vikar? Vikarer har akkurat lik rett på sykemelding og sykepenger som faste ansatte.

Anonymkode: 88435...37a

[AnonymBruker]

Den lederen høres ut som et rasshøl. Ingen forståelse og empati. 

Anonymkode: 40dfb...ebe

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Den lederen høres ut som et rasshøl. Ingen forståelse og empati. 

Anonymkode: 40dfb...ebe

Det er jeg enig i og! "Å ta seg sammen" er en kommentar sjefen viser hvor dårlig h*n er. 

Høres jo tungt ut og jeg tror jeg ville ha snakket med noen om det - fastlege f.eks. hvertfall hvis det kan være snakk om en depresjon hos deg eller en midlertidig krise pga livssituasjon her og nå. 

Anonymkode: e4bbc...89b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvorfor sier du at du ikke kan sykemeldes siden du er vikar? Vikarer har akkurat lik rett på sykemelding og sykepenger som faste ansatte.

Anonymkode: 88435...37a

Som ringevikar har man i praksis null rettigheter.

Anonymkode: a29fc...0ab

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Den lederen høres ut som et rasshøl. Ingen forståelse og empati. 

Anonymkode: 40dfb...ebe

Er det slik at en arbeidsleder skal være hobbypsykolog for sine ansattes problemer på hjemmebane? 

Da tror jeg du har misforstått totalt - arbeidslederen har først og fremst lojalitet for bedriften, og bedriftens beste. Hvis det viser seg at arbeidstaker ikke takler de arbeidsoppgaver som er avtalt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver på grunn av problemer på hjemmebane, da bør arbeidstaker finne seg noe annet å gjøre. 

 

Anonymkode: c0dee...658

[Gjest BearMama]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Som ringevikar har man i praksis null rettigheter.

Anonymkode: a29fc...0ab

Det er feil.

Kan jeg bli syk hvis jeg er tilkallingsvikar?

Ja. Men vær oppmerksom på at du må ha vært ansatt i minst to måneder før du har absolutt rett til å bruke egenmelding. En tilkallingsvikar bør avklare med arbeidsgiver om egenmelding godtas. Ellers må du oppsøke lege første sykedag.

Har jeg rett på sykepenger som vikar?

Ja, men først etter at du har vært i jobb minst 4 uker.

For tilkallingsvikarerkan det av og til være vanskelig å sikre korrekt behandling ved sykefravær. Blir du syk på en dag du har avtalt å arbeide, skal arbeidsgiver betale deg lønn/sykepenger for denne dagen, såfremt arbeidsforholdet har vart fire uker. Eksempel: Du blir sykmeldt i to uker, og har avtalt å arbeide to dager første uke, og tre dager andre uke. Arbeidsgiver skal da betale deg sykelønn som dekker disse fem dagene.

Problemet er at mange tilkallingsvikarer arbeider mye og jevnt hos en og samme arbeidsgiver, men tilkallingen skjer nesten alltid på svært kort varsel. Den dagen du blir syk, er det gjerne få eller ingen konkrete avtaler om vakter å vise til. Ankenemnda for sykepenger har i slike tilfeller slått fast at beregningen av sykepenger skal bygge på sannsynligheten for at du ville ha arbeidet om du ikke hadde blitt syk. Sykepengene skal da reflektere hva som har vært normal intensitet i arbeidsforholdet tidligere.

Et særlig problem kan oppstå dersom det har gått mer enn 14 dager fra forrige vakt/arbeidsperiode når du blir syk. Da kan retten til sykepenger fraarbeidsgiverbortfalle. Du kanlikevel ha krav på sykepenger fra trygdekontoret – særlig hvis du har flere arbeidsgivere - men må da henvende deg til trygdekontoret med kravet. Husk legeerklæring. Det ikke nytter med egenmelding på trygdekontoret.

 

Går du til psykolog?

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Er det slik at en arbeidsleder skal være hobbypsykolog for sine ansattes problemer på hjemmebane? 

Da tror jeg du har misforstått totalt - arbeidslederen har først og fremst lojalitet for bedriften, og bedriftens beste. Hvis det viser seg at arbeidstaker ikke takler de arbeidsoppgaver som er avtalt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver på grunn av problemer på hjemmebane, da bør arbeidstaker finne seg noe annet å gjøre. 

 

Anonymkode: c0dee...658

Man må ha evne til å kommunisere, se en sak fra flere sider, og vise forståelse som leder. Det blir det samme som å si: «ta dere sammen» til to arbeidstakere som har en stor konflikt seg i mellom. En leder må kunne kommunisere på en konstruktiv måte for å beholde sine ansatte. Måten man kommuniserer på har veldig mye å si. En leder som er løsningsorientert vil komme med råd, og se etter muligheter for at arbeidstakeren som har det tøft kan fungere i jobben.

Anonymkode: 40dfb...ebe

[Gjest BearMama]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Er det slik at en arbeidsleder skal være hobbypsykolog for sine ansattes problemer på hjemmebane? 

Da tror jeg du har misforstått totalt - arbeidslederen har først og fremst lojalitet for bedriften, og bedriftens beste. Hvis det viser seg at arbeidstaker ikke takler de arbeidsoppgaver som er avtalt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver på grunn av problemer på hjemmebane, da bør arbeidstaker finne seg noe annet å gjøre. 

 

Anonymkode: c0dee...658

Ærlig talt. En god arbeidsleder vil klare å ha empati og spørre om det er noe de kan gjøre for å hjelpe eller tilrettelegge. Ja, akkurat helsesektoren er ekstra tøff da man trenger alle 100% tilstede. Men å jobbe i helsesektoren der jobben er å ivareta mennesker og ikke forstå at mennesker kan ha det tøft og vise forståelse viser vel at man egentlig ikke er helt egnet i jobben, spesielt ikke som en leder....

[Bokdamen]

Nå sier du ingenting om hvilke utfordringer du har på privaten, men kanskje du skulle vurdere å snakke med en psykolog? Det å ha noen som kan hjelpe deg å sortere tankene og gi deg noen hjelpemidler i hverdagen, kan være gull verdt. Jeg ville startet med å bestille en legetime og fortelle hvordan du har det. 

Og det med å være ensom på jobb i form av å ikke kunne dele med noen hvordan man har det, det er en forferdelig følelse 💕

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Den lederen høres ut som et rasshøl. Ingen forståelse og empati. 

Anonymkode: 40dfb...ebe

Det tenkte jeg også på

Anonymkode: ab4b3...c5e

[AnonymBruker]

Ingen krever at man skal være sprudlende og blid på jobb hele tiden, alle har gode og dårlige dager og ingen kan være på topp alltid. Men når du sier at du ikke er tilstede på jobb så kan jeg forstå at kolleger blir bekymret og leder tar det opp. Jobber du i helse er det viktig å være årvåken nok til at pasienten ikke utsettes for fare eller ting blir oversett fordi du ikke følger med. Jeg vil tro det er med bakgrunn i det at sjefen har kalt deg inn og bedt deg om å ta deg sammen. Og selv om flere her syns det er ufattelig emaptiløst, så kan jeg godt forstå lederen, for det handler om pasientsikkerhet. En leder har ansvar for å tilrettelegge, men da må de for det første få beskjed om behov for tilrettelegging, og så er nok det en rettighet som står sterkere hos de som har en satt stillingsprosent. 

Du sier lite om hva denne belastningen privat går ut på, men du bør jo forsøke å snakke med noen, en venninne, din mor eller fastlegen. På KG vil ofte tipset være å gå til psykolog, men det er lang ventetid og slett ikke sikkert du prioriteres, i så fall bør du ta et par timer privat der du kommer til med en gang om du ønsker det. Eller ser det sånn at livet noen ganger er hardt og man bare må stå i det. Jeg har selv opplevd massiv belastning i privatlivet, men gikk likevel på jobb (også helse). Bestemte meg for å ha fult fokus på jobben når jeg var på jobb, og så tenke på problemene utenom jobbtid. Hver gang det snek seg inn en tanke om det som skjedde privat så skjøv jeg den vekk, og satt bevisst fokus på noe annet. Det fungerte veldig bra, selv om flere her inne nok vil mene du skal dykke ned i det som er vanskelig. Det å holde seg i jobb, føle seg nyttig og som en del av et fellesskap, var grunnen til at jeg i det hele tatt kom ut av alt som et oppegående menneske.  

Du har rett på sykemelding som tilkallingsvikar, problemet er jo at jobben ikke er forpliktet til å gi deg vakter når sykemeldingen er over. Men løser det noe å være sykemeldt? Løser det problemet? I så fall får du forsøke å forklare til sjefen at du kommer til å bli sykemeldt, men gjerne vil jobbe når du er tilbake igjen. Og så anbefaler jeg deg å søke på faste stillinger, det er så mye tryggere når noe skjer. 

Anonymkode: 51e9e...dce

[AnonymBruker]

Har du noen nære venninner eller slektninger du kan prate med? Å gå og bære alt inni seg er tungt, ofte kan det være mye å hente på å lufte tankene og få støtte hos noen som vil deg vel. Det kan kreve guts å være åpen, men min erfaring er at folk ofte er mer forståelsesfulle enn man tror.

Psykolog er også et fint forslag, særlig hvis det ikke er konkrete problemstillinger eller du har kjørt deg fast i et tankekjør eller en depresjonslignende tilstand. Det kan være verdt å grave i lommeboka for å få løst opp i floker. Jeg tok en gang private psykologtimer for et spesifikt handlingsmønster, og var betraktelig bedre etter 7-8 timer (det er ikke slik at man alltid blir gående i årevis, min psykolog var veldig på at i lettere tilfeller skal man kunne finne løsninger på ganske kort tid). Det er også mange som har hjelp av å snakke med fastlegen sin.

Angående jobbsituasjonen din skjønner jeg at du er fortvilet. Arbeidslivet er ganske brutalt sånn sett. Det er jo sånn at nesten alle vil havne i vanskelige eller tøffe situasjoner privat før eller siden, i løpet av et langt arbeidsliv, og til en viss grad kan man forvente forståelse hos kolleger og sjefer. Samtidig skal jobben bli gjort, fristene holdes, møter skal gjennomføres og målene skal nås, og dette kollektive arbeidspresset gjør nok at andres tålmodighet og forståelse ikke er ubegrenset. Jeg jobber i et stort firma og har i lengre tid hatt to nære kolleger i langvarig krise. Den ene med en kreftsyk ektefelle, der de vet at utgangen er dødelig men det tar mye lenger tid enn de trodde, og i mellomtiden er min kollega tilrettelegger, sykepleier og psykolog for en deprimert og døende partner. Den andre har en tenåring som skar helt ut, med kriminell virksomhet og rus, min kollega kunne møte på jobb huløyd av søvnmangel fordi politiet hadde stormet huset midt på natta eller tenåringen var borte for fjerde dag på rad uten å ha gitt lyd fra seg. Jeg skjønner nesten ikke hvordan de får det til, men bortsett fra et par akuttsituasjoner har de bitt tennene sammen og gått på jobb, selv om tankene garantert er andre steder også. Den ene kollegaen snakket om en mental rullegardin som han trakk ned over problemet for å gi seg selv tankefri i åtte timer. Det fungerer ikke bestandig, men jeg tror det var denne tankemåten som får ham til å holde ut.

Vet ikke om det hjalp så mye, men du er ikke alene om å kjempe to kamper samtidig. En på jobb, og en hjemme. Det burde ikke være lov, det skulle vært en maksgrense for hvor mye et menneske må bale med samtidig, men slik er det dessverre ikke. Prøv å ikke legge for mye vekt på at noen har "klaget" på deg. Du har gjort en god jobb i årevis og nå er det ekstra tøft, det betyr ikke at du har blitt dårligere i jobben din men at det har vært mye for deg. Gå på jobb med hevet hode, konsentrer deg om akkurat denne arbeidsdagen og gjør den så godt du kan, gnist eller ikke gnist. Så går det seg nok til, selv om det tar tid.

Blir det altfor mye, snakk med fastlegen. Det kan hende du må ha hjelp for å få ting på riktig kjøl igjen, og det er ikke noe nederlag, det heller!

Anonymkode: 244f7...91b

[bib_84]

1. Hvis du kjenner at en sykemelding vil hjelpe, så gå til legen og spør om hun synes det er grunnlag for det. Du har krav på sykemelding selv om du er tilkallingsvikar, sykepenger beregnes da ut fra hva du vanligvis tjener.

2. Søk på faste jobber. Som ikke vokser på trær i helsevesenet, men du må prøve.

3. Snakk med noen dersom du ikke allerede gjør det. Fastlege, en venn, en forelder eller søsken, psykolog ... alt blir lettere å bære når man deler det.

Lykke til! ❤️

[Olsen]

Har du mulighet til jobb andre steder enn helsevesenet? Kunne det vært noe å prøve? Det å gå som tilkallingsvikar over år er i seg selv slitsomt. I helsevesenet skal man også ha litt å gå på for å kunne gjøre en god jobb. (Som mange andre steder)

Jeg forstår deg, men jeg forstår også arbeidsgiver som må ha folk som er til stede i jobben. Det rettferdiggjør ikke mangel på folkeskikk. 

Jeg har flere kollegaer som med fordel kunne ha skiftet beite etter mange år på samme sted. Noen er så dypt nede at de ikke orker å søke annen jobb, noen har så lav selvtillit at de ikke tør å gå på intervju osv. Uansett er det en selv som må ta grep og komme seg videre i eget liv ut fra de forutsetningene man har. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, BearMama skrev:

 

Det er feil.

Kan jeg bli syk hvis jeg er tilkallingsvikar?

Ja. Men vær oppmerksom på at du må ha vært ansatt i minst to måneder før du har absolutt rett til å bruke egenmelding. En tilkallingsvikar bør avklare med arbeidsgiver om egenmelding godtas. Ellers må du oppsøke lege første sykedag.

Har jeg rett på sykepenger som vikar?

Ja, men først etter at du har vært i jobb minst 4 uker.

For tilkallingsvikarerkan det av og til være vanskelig å sikre korrekt behandling ved sykefravær. Blir du syk på en dag du har avtalt å arbeide, skal arbeidsgiver betale deg lønn/sykepenger for denne dagen, såfremt arbeidsforholdet har vart fire uker. Eksempel: Du blir sykmeldt i to uker, og har avtalt å arbeide to dager første uke, og tre dager andre uke. Arbeidsgiver skal da betale deg sykelønn som dekker disse fem dagene.

Problemet er at mange tilkallingsvikarer arbeider mye og jevnt hos en og samme arbeidsgiver, men tilkallingen skjer nesten alltid på svært kort varsel. Den dagen du blir syk, er det gjerne få eller ingen konkrete avtaler om vakter å vise til. Ankenemnda for sykepenger har i slike tilfeller slått fast at beregningen av sykepenger skal bygge på sannsynligheten for at du ville ha arbeidet om du ikke hadde blitt syk. Sykepengene skal da reflektere hva som har vært normal intensitet i arbeidsforholdet tidligere.

Et særlig problem kan oppstå dersom det har gått mer enn 14 dager fra forrige vakt/arbeidsperiode når du blir syk. Da kan retten til sykepenger fraarbeidsgiverbortfalle. Du kanlikevel ha krav på sykepenger fra trygdekontoret – særlig hvis du har flere arbeidsgivere - men må da henvende deg til trygdekontoret med kravet. Husk legeerklæring. Det ikke nytter med egenmelding på trygdekontoret.

 

Går du til psykolog?

Har du lest hele teksten?  Veldig mange arbeidsgivere setter ikke opp ringevikarer på vakter framover i tid, man blir ringt like før for  hver vakt og har da i praksis ingen rettigheter om man blir sykemeldt, man har jo ikke noe å bli sykemeldt fra. Å gå runden med å klage dette inn er det jo de færreste som har energi til, spesielt når de er syke.

Anonymkode: a29fc...0ab

[AnonymBruker]

Bytt jobb. 

Anonymkode: 8906e...25e

[AnonymBruker]

Her synes jeg leder håndterte dette helt feil. H*n burde spørre om det var en måte å løse dette på, om arbeidsplassen kunne imøtekomme deg på en eller annen måte, og  ev anbefalt deg og gå til legen. Vist litt bekymring for deg istedenfor å be deg om å ta deg sammen.

Arbeidsgiver er avhengig av dyktige vikarer også, og behandle de deretter. 

Ta deg en tur til legen før du knekker helt sammen. Jo lenger du venter med det, jo vanskeligere kan det bli å komme seg på bena igjen og begynne og jobbe. 

Anonymkode: f6718...5bb