Har katter, men er ikke «kattemenneske»

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har «alltid» hatt katt. Nå har vi to katter, som vi fikk for et års tid siden. Disse skaffet vi oss 2-3 uker etter at vår forrige katt dessverre måtte avlives. Hun hadde vi skaffet oss da jeg og han som nå er blitt mannen min, nylig hadde flyttet sammen.

Jeg er selv oppvokst med hund- og skulle gjerne også hatt hund nå som voksen- men innser at det dessverre er vanskelig å få tid til nå i vår hektiske hverdag. Jeg synes derfor katt er et helt «greit» alternativ, siden jeg synes det er hyggelig å ha dyr rundt meg. Nå som vi har fått barn synes jeg også det er veldig positivt at de kan få vokse opp med dyr.

Mannen min er selv oppvokst med katter, og ALLE i familien hans er fullstendig ville etter katter. Og da mener jeg ikke bare foreldre, søsken osv, men også onkler, tanter, fettere, kusiner og besteforeldre. De er av typen som sitter og deler kattebilder og kattevideoer i familieselskaper og det stilles alltid spørsmål om hvordan det går med hverandres katter på samme måte som at de spør om hvordan det står til med andre familiemedlemmer som ikke måtte være tilstede. Bursdagskort skal alltid ha kattemotiver, katteservietter skaper stor lykke ved middagsbordet osv..!

Og de tar det HELT for gitt at jeg er akkurat like opptatt av katter som det de er bare fordi jeg har katt- selv om jeg mange ganger har fortalt dem at jeg er oppvokst med hund selv. Så de gir meg kattesokker i julegave, de sender meg kattevideoer på Messenger, de holder meg alltid oppdatert på siste nytt om kattene sine osv. 

Men er det min manns familie som er veldig spesielle, eller er det mange katte-eiere som tar det for gitt at alle andre katte-eiere er like besatt av katter som det de selv er?! For min del er det som sagt litt tilfeldig at det er akkurat katter vi har. Jeg ønsker at vi skal ha dyr- og katt er tilfeldigvis det dyret som passer best til vår livsstil. Synes bare det er så rart at katte-eiere nesten skal ha en egen, uuttalt «klubb»- sånn er det IKKE blant hunde-eiere (da bare innenfor samme rase, iallfall). Men jeg merket ihvertfall aldri noe sånt i alle årene vi hadde hund i min oppvekst.

Anonymkode: 8a672...56b

[AnonymBruker]

Akkurat det der er en kamel jeg ville svelget tror jeg 😛 jeg er kattemenneske selv, men forstår heldigvis at ikke alle er sånn. Det finnes, som du sier, folk som ikke forstår at alle ikke er så tullete etter katter. Men er det så fryktelig plagsomt da? Hvor ofte er dere hele familien? Når du får sokker med katter på eller noe annet rart så smil og takk, når de viser deg en video så smil og si noe sånt som «så søt» å la det være med det 😛 jeg har opplevd sånne ting fra hundemennesker, så Joda de finnes. Jeg klarer derimot å bare la det fare. 

Anonymkode: 8816f...f5a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Akkurat det der er en kamel jeg ville svelget tror jeg 😛 jeg er kattemenneske selv, men forstår heldigvis at ikke alle er sånn. Det finnes, som du sier, folk som ikke forstår at alle ikke er så tullete etter katter. Men er det så fryktelig plagsomt da? Hvor ofte er dere hele familien? Når du får sokker med katter på eller noe annet rart så smil og takk, når de viser deg en video så smil og si noe sånt som «så søt» å la det være med det 😛 jeg har opplevd sånne ting fra hundemennesker, så Joda de finnes. Jeg klarer derimot å bare la det fare. 

Anonymkode: 8816f...f5a

Ja, det er jo selvsagt dette jeg gjør- jeg lager aldri noen sak ut av det. Jeg synes bare det er så pussig at man nærmest tar det for gitt at alle som har katt må være helt besatt av katter. Lurte derfor på om det er min manns familie det er noe «rart» med, eller om dette er en vanlig antakelse blant katte-eiere. 

Jeg kjenner forøvrig også veldig mange hundre-eiere, og jeg har faktisk aldri opplevd noe sånt fra hunde-eiere noensinne. Men mulig jeg bare har hatt «flaks», da.

ts

Anonymkode: 8a672...56b

[AnonymBruker]

Det er rett og slett din manns familie det er noe rart med. Jeg kjenner mange katteeiere og katteelskere, men ingen av dem driver sånn. Jeg tipper det rett og slett er blitt en del av familiens interne omgangstone. De fleste familier har en type intern omgangstone, f.eks humor, interesse eller ordspråk som brukes mye. Eller tema som diskuteres igjen og igjen, så hyppig og identisk at man like gjerne kunne lest opp fra manus. 

Jeg skjønner godt at du synes det blir litt mye katt, spesielt siden du ikke er kattemenneske selv (det hadde blitt litt mye selv for meg som er katteelsker og ikke i stand til å gå forbi en katt uten å snakke til den), men du må nok leve med det.

Anonymkode: 699a8...39b