Hva mener dere? Hvordan kan vi forhindre frafall i videregående?

[AnonymBruker]

Sitter og skriver oppgave og har lyst til å høre deres betraktninger. Så er ikke svaret enkelt og bastant. Vi vet at skolen kan gjøre sitt, at sosiale forhold, psykisk helse - alt påvirker hverandre og går ut over hverandre. 
Hva er det første som faller inn i deres tanker? Hvordan forebygger man frafall i videregående? Jeg mener at en viktig forutsetning er å gi elever mye anerkjennelse og mestringsopplevelser i løpet av utviklingen fra bhg til vgs. Å fange opp de man har en vond magefølelse for. Det er så enkelt, men også så grusomt vanskelig....

- TS som også vil ut og redde verden

Anonymkode: 7f5b1...7e5

[AnonymBruker]

Jeg kan kun snakke ut i fra mine egne erfaringer. Jeg droppet ut av videregående i 2. klasse pga. en kombinasjon av ting. Jeg hadde en veldig voldelig oppvekst hvor faren min drev med både psykisk og fysisk mishandling. Andre fikk hjelp med lekser hver kveld, mens faren min sto på rommet mitt til 5 om morningen før matteeksamen og skrek om hvor ubrukelig og dum jeg var. Jeg gikk fra veldig skoleglad til å stryke i mange fag og over 50% fravær. 

Hva kunne hjulpet meg? Lærerne. De gjorde ingenting. Ikke bare ble jeg mobbet hjemme, men jeg ble mobbet på skolen også. Det var veldig tydelig at jeg ikke hadde noen å snakke med på skolen og var fryktelig isolert og deprimert. Men lærerne brydde seg ikke, de så et "problembarn". Det merket jeg på andre rundt meg som slet også. Om du dropper skoletimer, stryker på prøver og stirrer ut av vinduet i timen så ser de ned på deg som en drittunge som ikke VIL lære. Også straffer de deg deretter. Hva hjalp det meg og min livssituasjon at jeg automatisk stryker i et fag pga. for mye fravær når jeg ellers gjorde det bra på prøver?! Ingenting. Det gjorde det bare enda vanskeligere for meg.

Psykiske problemer er et veldig alvorlig problem i Norge. Unge mennesker på 20 år søker om uføretrygd! Dette MÅ tas tak i tidlig. Alle lærere burde gått gjennom kurs om vanskeligstilte barn og ungdommer og hvordan de best kan hjelpe dem gjennom tilrettelegging. Det hjelper ikke de som har det vanskeligst å ha en fraværsgrense for å bestå i et fag. Det hjelper ikke å lage flere hindringer for å lykkes. Jenta/gutten som snakker spydig tilbake og går med skitne klær hver dag har det mest sannsynlig vanskelig hjemme. Jenta/gutten som skulker hver dag har det mest sannsynlig veldig vanskelig. De trenger HJELP, de trenger FORSTÅELSE og TILRETTELEGGING. De trenger ikke mer disiplin, straff og kjeft. 

Alt jeg trengte var én lærer som satt meg ned og spurte meg hvordan jeg hadde det. Hvorfor sliter du på skolen? Hva kan vi gjøre for å hjelpe deg? Trenger du hjelp fra psykolog? Barnevern? Det er utrolig vanskelig for barn og ungdom å ta første steget og spørre om hjelp. 

Fordi foreldrene mine sviktet og skolen sviktet, så flyttet jeg ut i kollektiv i 2. klasse og begynte å jobbe fulltid for å betale husleie. Jeg ble sykere og sykere og endte på AAP i 4 år. Jeg fikk hjelp av psykolog og klarte til slutt å få vitnemål. Nå går jeg siste året på universitetet. Jeg har vært utrolig dyr for samfunnet bare fordi ubrukelige lærere uten empati ikke har de rette forutsetningene til å håndtere vanskeligstilte ungdom. 

Anonymkode: 10fd0...68d

[AnonymBruker]

Få tilbake muligheten til å begynne som lærling rett etter ungdomsskolen og bare ha en dag i uka med skole! All teorien på yrkesfag tar knekken på folk som allerede sliter på skolen.

Anonymkode: 0e6ca...ddd

[AnonymBruker]

Som lærer blir jeg utrolig trist av å lese historien over her. Slik skal det ikke være, og du har blitt sviktet av mange mennesker som egentlig skulle ha hjulpet deg. Jeg er oppriktig lei meg på dine vegne. 

Til spørsmålet til TS: jeg skulle gjerne sett at det var et tak på maks 15 elever i hver klasse. Slik blir det lettere for læreren å følge opp elevene - både faglig og sosialt! Det er enorm forskjell på undervisning i liten gruppe kontra stor gruppe. Elevene deltar mer i liten gruppe, det skjer mer læring. Ikke minst er det lettere å tilpasse undervisningen for den enkelte elev. 

Det er viktig å fange opp lese- og skrivevansker tidlig, samt generelle lærevansker, slik at ekstra ressurser blir satt inn tidligere. Og det er også veldig viktig å fange opp hvordan elevene har det både hjemme og på skolen. Har de det ikke bra hjemme eller på skolen, så er de ikke mottagelige for å lære. Jeg tror de som faller fra skolen har slitt en god stund, aldri helt følt at de får til skolen, eller hatt det så vanskelig ellers at de ikke klarer å fullføre.

Jeg skulle veldig gjerne sett at det var mer fokus på elevenes psykiske helse under lærerstudiene. Gjerne flere fag som omhandlet dette. Hvordan vi kan gjenkjenne ulike ting, hvordan vi på best mulig måte kan hjelpe osv.

Det var noen av mine tanker i hvert fall.

Anonymkode: 31294...5aa

[AnonymBruker]

Sette krav og ansvarliggjøre gradvis oppover årene. Man er sin egen lykkes smed. 

Ansvar for egen læring, undervisning i studieteknikk og læringsmetoder, pugge basal kunnskap og kildekritikk slik at en hel verden av kunnskap kan åpne seg.

Jobbe med leseglede.

Kutte ned på (påtvunget) gruppearbeid for gruppearbeidet sin skyld (det var den største motivasjonsdrepen for meg. Hvis man jobbet bra i en gruppe var man jo nesten garantert å aldri jobbe med dem igjen, og var man flink og samvittighetsfull ble man nesten alltid satt sammen med noensom ikke var det for å "hjelpe dem igang"). Heller fokusere på teamarbeid og gruppeprosesser. 

Innse at alle kan ikke inkluderes og være med på alt alltid. Tilpasset undervisning må gjelde for alle. Noen ganger må hensynet til de mange gå foran rettighetene til de få som har utfordringer. 

Anonymkode: be40a...801

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

... 

Noen ganger må hensynet til de mange gå foran rettighetene til de få som har utfordringer. 

Anonymkode: be40a...801

Noen ganger? Det er jo akkurat slik dagens system fungerer. De som har utfordringer blir satt til side for at de mange kan gå foran. Det er derfor 24% av unge ikke fullfører vgs etter 5 år. 

Anonymkode: 10fd0...68d

[AnonymBruker]

Bare la jenter gå på vidergående.

Anonymkode: 9709b...f44

[AnonymBruker]

Jeg falt ut av videregående i andreklasse på grunn av sykdom. Jeg er egentlig faglig sterk (fullfører nå på egenhånd, sekser i alle fag, inkl realfagsmatte og fysikk) og hadde gode forutsetninger for å kunne klare det med litt tilrettelegging. Dessverre ble ingenting fra møtene med skolen fulgt opp, og ingen gadd å tilrettelegge noe som helst.

Jeg fullførte ett fag på vg2 fordi én lærer var fleksibel. Jeg fikk ta vårtentamen hjemme, hadde en fagsamtale med ham på skolen. Dette var i engelsk, så han trengte for så vidt ikke så mye annet enn å vite at jeg var kompetent i engelsk - hvilket jeg er, og ikke trenger et helt år med innleveringer/presentasjoner/prøver for å bevise. Det er selvfølgelig ikke mulig i alle fag, men det hadde vært til enorm hjelp om flere lærere hadde sett litt gjennom fingrene på de voldsomme vurderingskravene. I enkelte fag er det faktisk ikke så vanskelig å se at en elev er kompetent selv om oppmøtet er labert.

Anonymkode: 4456b...011

[AnonymBruker]

Mindre klasser, mer kartlegging av familien og leksehjelp, mulighet for å ta fag frem og tilbake over klasser. Har du ikke lært det du skal kan du holdes igjen. Sommerskole feks med ekstra praktisk fokus, helsesøster tilgjengelig på skolen, mindre repetering i leksene, men at man heller forbereder seg til timene man skal ha, så kan skoletimene brukes mer til oppgaveløsing. osvosv

Anonymkode: cfff4...6ad

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Få tilbake muligheten til å begynne som lærling rett etter ungdomsskolen og bare ha en dag i uka med skole! All teorien på yrkesfag tar knekken på folk som allerede sliter på skolen.

Anonymkode: 0e6ca...ddd

Den muligheten er der per i dag. Ingen grunn til å «få tilbake» noe som ikke er borte. 

Anonymkode: a1a7b...755

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg kan kun snakke ut i fra mine egne erfaringer. Jeg droppet ut av videregående i 2. klasse pga. en kombinasjon av ting. Jeg hadde en veldig voldelig oppvekst hvor faren min drev med både psykisk og fysisk mishandling. Andre fikk hjelp med lekser hver kveld, mens faren min sto på rommet mitt til 5 om morningen før matteeksamen og skrek om hvor ubrukelig og dum jeg var. Jeg gikk fra veldig skoleglad til å stryke i mange fag og over 50% fravær. 

Hva kunne hjulpet meg? Lærerne. De gjorde ingenting. Ikke bare ble jeg mobbet hjemme, men jeg ble mobbet på skolen også. Det var veldig tydelig at jeg ikke hadde noen å snakke med på skolen og var fryktelig isolert og deprimert. Men lærerne brydde seg ikke, de så et "problembarn". Det merket jeg på andre rundt meg som slet også. Om du dropper skoletimer, stryker på prøver og stirrer ut av vinduet i timen så ser de ned på deg som en drittunge som ikke VIL lære. Også straffer de deg deretter. Hva hjalp det meg og min livssituasjon at jeg automatisk stryker i et fag pga. for mye fravær når jeg ellers gjorde det bra på prøver?! Ingenting. Det gjorde det bare enda vanskeligere for meg.

Anonymkode: 10fd0...68d

Trist at du opplevde det sånn, men jeg tror nok denne historien kan nyanseres litt. Jeg har vondt for å tro at lærerne i flertall ikke brydde seg om at du hadde det vondt. Grunnen kan være A) De faktisk ikke visste noe B) At de visste du slet, men trodde grunnen var en annen og har hjulpet på feil måte C) De oppfattet ikke alvoret - du har også et visst ansvar for å formidle hvordan du har det - ingen er synske D) De har forsøkt å hjelpe deg uten at du har skjønt det/sett det. 

Jeg har jobbet ved utallige skoler i Norge, lærer bryr seg om elever. Lærere i flertall, står ikke å ser på at elever vokser opp i voldelige hjem. Dessuten; barnevernet skulle brydd seg, naboer skulle brydd seg, andre voksne i familien din skulle brydd seg. Jeg blir trist av at lærerne alltid får skylda.. 

Anonymkode: 8f045...3eb

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg falt ut av videregående i andreklasse på grunn av sykdom. Jeg er egentlig faglig sterk (fullfører nå på egenhånd, sekser i alle fag, inkl realfagsmatte og fysikk) og hadde gode forutsetninger for å kunne klare det med litt tilrettelegging. Dessverre ble ingenting fra møtene med skolen fulgt opp, og ingen gadd å tilrettelegge noe som helst.

Jeg fullførte ett fag på vg2 fordi én lærer var fleksibel. Jeg fikk ta vårtentamen hjemme, hadde en fagsamtale med ham på skolen. Dette var i engelsk, så han trengte for så vidt ikke så mye annet enn å vite at jeg var kompetent i engelsk - hvilket jeg er, og ikke trenger et helt år med innleveringer/presentasjoner/prøver for å bevise. Det er selvfølgelig ikke mulig i alle fag, men det hadde vært til enorm hjelp om flere lærere hadde sett litt gjennom fingrene på de voldsomme vurderingskravene. I enkelte fag er det faktisk ikke så vanskelig å se at en elev er kompetent selv om oppmøtet er labert.

Anonymkode: 4456b...011

Lærere kan ikke alltid bestemme dette selv. Mange ønsker å være fleksible, men blir hindret av ledelsen og regelverk..Man har ikke lov til å la elevene droppe enkelte kompetansemål, eller gjøre det "lettere" å bestå. Da gjør man noe ulovlig man kan miste jobben for. Jeg forstår godt at folk ikke oftrer jobben for å gjøre det enklere for enkelte elever.. Det forstår sikkert du også.

Situasjonen blir en helt annen hvis du har en diagnose eller et enkeltvedtak på at du må ha tilrettelegging, da er det andre regler som gjelder.

Anonymkode: 8f045...3eb

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Lærere kan ikke alltid bestemme dette selv. Mange ønsker å være fleksible, men blir hindret av ledelsen og regelverk..Man har ikke lov til å la elevene droppe enkelte kompetansemål, eller gjøre det "lettere" å bestå. Da gjør man noe ulovlig man kan miste jobben for. Jeg forstår godt at folk ikke oftrer jobben for å gjøre det enklere for enkelte elever.. Det forstår sikkert du også.

Situasjonen blir en helt annen hvis du har en diagnose eller et enkeltvedtak på at du må ha tilrettelegging, da er det andre regler som gjelder.

Anonymkode: 8f045...3eb

Jeg skjønner det, og selvfølgelig hadde jeg papirer. Eksempelet med læreren viser bare at det går faktisk an å gi en karakter uten en million vurderingssituasjoner, hvis man har en ellers ressurssterk elev.

Anonymkode: 4456b...011

[AnonymBruker]

Her har jeg en datter som har droppet ut av videregående, og det er mange årsaker til det. Mest sannsynlig har hun ADHD, men BUP har ikke ville sette diagnose på henne, selv om tester der viser at hun høyst sannsynlig har det. Vi har og fått avslag så mange ganger på BUP, samme hvor my hun har slitt. Hun ble mobbet de siste årene på skolen, og skolen tok tak hver gang, men det sluttet jo ikke, det ble bare mer skjult mobbing. Så startet ungdomskolen, og første året var bedre, men så startet det med utestengelse, og hun kom seg ikke på skolen mer, ble deprimert og slet med angst. Jeg var og på utrolig mange møter med skolen, men de ville ikke ta tak i noe, og nektet for at det foregikk. Så siste året, så byttet vi til privatskole, og der blomstret hun gradvis opp, kom seg mer og mer på skolen. Men det var jo hull fra alt fraværet, spesielt i matte. Så da hun startet på videregående, ble det for tøft, selv om hun trivdes, og fikk tilrettelegging. Og igjen fikk vi avslag fra BUP.

Så det som hadde hjulpet oss, hadde vært mye mer hjelp, både fra ungdomskolen og BUP. Og mens hun går hjemme, blir hun ikke mindre deprimert, og jobb får ikke en 17 åring uten utdannelse. Og jeg som mor, er så utrolig frustrert over den hjelpen vi ikke får.

Anonymkode: bda27...731

[Gjest theTitanic]

På 30.10.2018 den 20.51, AnonymBruker skrev:

 

Sitter og skriver oppgave og har lyst til å høre deres betraktninger. Så er ikke svaret enkelt og bastant. Vi vet at skolen kan gjøre sitt, at sosiale forhold, psykisk helse - alt påvirker hverandre og går ut over hverandre. 
Hva er det første som faller inn i deres tanker? Hvordan forebygger man frafall i videregående? Jeg mener at en viktig forutsetning er å gi elever mye anerkjennelse og mestringsopplevelser i løpet av utviklingen fra bhg til vgs. Å fange opp de man har en vond magefølelse for. Det er så enkelt, men også så grusomt vanskelig....

- TS som også vil ut og redde verden

Anonymkode: 7f5b1...7e5

Denne fraværsgrensa er jo et sted å begynne. Har noen et helseproblem, om det så er aldri så lite så kommer de til kort her og blir motløse. 

[AnonymBruker]

På 30.10.2018 den 21.19, AnonymBruker skrev:

Om du dropper skoletimer, stryker på prøver og stirrer ut av vinduet i timen så ser de ned på deg som en drittunge som ikke VIL lære. Også straffer de deg deretter. Hva hjalp det meg og min livssituasjon at jeg automatisk stryker i et fag pga. for mye fravær når jeg ellers gjorde det bra på prøver?

Fine holdninger du har

Anonymkode: 67e75...55b

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Mindre klasser, mer kartlegging av familien og leksehjelp, mulighet for å ta fag frem og tilbake over klasser. Har du ikke lært det du skal kan du holdes igjen. Sommerskole feks med ekstra praktisk fokus, helsesøster tilgjengelig på skolen, mindre repetering i leksene, men at man heller forbereder seg til timene man skal ha, så kan skoletimene brukes mer til oppgaveløsing. osvosv

Anonymkode: cfff4...6ad

Jeg er helt enig alt dette. I tillegg mener jeg det er for mye teori på yrkesfag, slik at de skoletrøtte eller teorisvake faller fra.

 

Anonymkode: 9920b...859

[AnonymBruker]

Jeg tror ett forslag kan være en mer fleksibel skole som er mer nettbasert. Veldig mange har en utrolig lang skolevei til videregående, og visse må flytte på hybel som 15-16 åring fordi de bor så langt fra skolen. Ved å ha mer nettbasert undervisning så slipper visse elever å bruke flere timer på reise, og visse kanskje kan slippe å flytte hjemmefra i alt for tidlig alder. Det vil også gjøre det lettere for elever som på grunn av sykdom ikke kan ta seg til skolen. 

I tillegg er det viktig at elever som ligger langt frem i forhold til resten av klassen får tilstrekkelig med utfordringer. En del dropper dessverre ut av skolen på grund av manglende motivasjon selv om evnene definitivt er der. 

Anonymkode: 793e3...387

[AnonymBruker]

Jeg ble så syk at jeg måtte slutte. Lærerne var greie og la til rette for meg, men likevel måtte jeg gi meg. Men ti år senere klarte jeg å gjøre meg ferdig slik at jeg kunne søke på høyere utdanning senere. Muligheten til å ta igjen ting senere er viktig. Noen ganger ER man bare for syk til tross for godvilje og tilrettelegging. 

Anonymkode: 4a814...21c

[AnonymBruker]

Gi elevene som har valgt yrkesfag som retning få lære om faget sitt. Hva skal en mekaniker med karakter i eks lese norrønt dikt? ( dette var bare et eksempel).  Hvorfor proppe elevene som har valgt yrkesfag med masse annet enn dæ dem faktisk vil lære. Ikke rart elevene dropper ut.. 

Anonymkode: 20dcd...cf9