Tics hos barn

[AnonymBruker]

Noen som har erfaring med tics hos barn? Går det over av seg selv? 

Anonymkode: 5bdad...511

[AnonymBruker]

Jeg slet med tics som barn og sliter med det enda. 

Det er faktisk ganske vanlig hos barn og 1 av 3 vokser ut av det etter puberteten. Det kan vare i noen måneder eller et par år om gangen. Det beste du kan gjøre er å ignorere ticsene. Ikke kjeft eller pek det ut da dette gjør det mye verre. Tics oppstår som regel under stress og angst. 

Om det er ødeleggende for sosialivet til barnet så kan du kontakte fastlegen for å bli henvist til spesialist. Det finnes måter å bli bedre på, hvor det viktigste er å unngå stress, angst og å være trøtt og sliten. 

Anonymkode: 12837...e02

[AnonymBruker]

Tusentakk for svar. Hvor gammel var du da ticsene var på det værste? Leser at det ofte er værre mellom 8-12 årsalderen.

Anonymkode: 5bdad...511

[AnonymBruker]

 

2 hours ago, AnonymBruker said:

 

Tusentakk for svar. Hvor gammel var du da ticsene var på det værste? Leser at det ofte er værre mellom 8-12 årsalderen.

Anonymkode: 5bdad...511

Om jeg husker rett så var de på sitt verste da jeg var rundt 10 år gammel. De kom og gikk, varte i noen måneder og var gjerne borte i flere år før de kom tilbake. Jeg husker ikke at jeg slet så mye med det fra 14-18 årsalderen, men de kom tilbake i 20 årene i svært stressende perioder. 

Som sagt går det over for mange barn når de havner i puberteten. Hvis ikke, eller om de er veldig til bry, så dra til spesialist!

Anonymkode: 12837...e02

[AnonymBruker]

Er det verbale eller motoriske tics? Gå til fastlegen og be om henvisning til spesialisthelsetjenesten (BUP).

Anonymkode: bbc1e...970

[AnonymBruker]

Nå er det mest kremting. I fjor på denne tiden hadde han mye tics, både med armer,  og i ansiktet. Hvilke tics sliter du med nå i voksen alder?

Anonymkode: 5bdad...511

[AnonymBruker]

Hadde det vel fra jeg var rundt 9 til 12-13 år. Ikke før nå når jeg ble eldre skjøbte jeg disse «tvangshandlingene.» Vokste ut av det, ja. Aldri hatt det siden.

Anonymkode: 99b16...01a

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Nå er det mest kremting. I fjor på denne tiden hadde han mye tics, både med armer,  og i ansiktet. Hvilke tics sliter du med nå i voksen alder?

Anonymkode: 5bdad...511

Kanskje han har Tourettes?

Anonymkode: bbc1e...970

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hadde det vel fra jeg var rundt 9 til 12-13 år. Ikke før nå når jeg ble eldre skjøbte jeg disse «tvangshandlingene.» Vokste ut av det, ja. Aldri hatt det siden.

Anonymkode: 99b16...01a

Hvilke «tvangshandlinger» hadde du?

Anonymkode: 5bdad...511

[TrekStar]

Jeg hadde tics som barn. Kan huske at jeg har hadde det helt ned til 8-9 årsalderen. og jeg har det fortsatt.

Jeg rullet mest med øynene og hevet øyebrynene gang på gang, jeg lagde også grimaser. Jeg hadde også slike fingerbevegelser og rullet fingrene mot hverandre, spesielt tommelen mot knokkelen ved pekefingeren, strammet halsmusklene eller senene eller hva det heter. Jeg hevet også på skuldrene. Jeg hadde alle mulige tics tenker jeg.

Det er klart at andre unger på barneskolen o.l. ble oppmerksom på dette og kommenterte det en sjelden gang, men jeg ble ikke mobbet grunnet det.

Som voksen, så har jeg fortsatt tics. Jeg prøver å skjule det mest mulig når jeg er ute blant folk. Men noen ganger kommer det frem uansett. Det har nok med stress og uro å gjøre, eller når en blir ivrig etter å gjøre noe f.eks spennende.

Når jeg løfter på skuldrene, ruller med øynene eller hever øyebryn f.eks, så er det en følelse som om kroppen eller huden ikke er satt på riktig på en måte, og det er denne følelsen av malplassering som får meg til å gjøre det om og om igjen. Det er litt vanskelig å beskrive.

Jeg har nøyaktig de samme tics nå, som da jeg var barn. Det plager meg heller ikke.

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Kanskje han har Tourettes?

Anonymkode: bbc1e...970

Hva faen slags tråd er dette???!!

Anonymkode: 3436b...e0f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvilke «tvangshandlinger» hadde du?

Anonymkode: 5bdad...511

Nå ble jeg brått usikker her over hva jeg skal dele, da jeg er litt usikker på om det kan regnes som tics, eller bare tvangshandlinger av en form...? Jeg deler jeg, så får du se Det jeg husker best nå, som virkelig var ødeleggende for meg til tider:

 

Måtte åpne munnen/kjeven så langt opp som overhodet mulig, sånn det gjorde vondt i kjeven. Deretter blåse opp munnen så luft fylte seg i kinnene, til det også gjorde vondt. Avsluttet dette scenarioet med å trykke hardt inn på hver side av kjeven, de «kulene» om du skjønner? 

Måtte så og så mange ganger blinke hardt med øynene, for så å sperre de høyt opp. Begge deler til jeg kjente ubehag. 

Bøye nakken hardt bak, se til sidene etterpå.

Hver gang jeg gikk opp trappa til loftet måtte jeg ta så og så mange ganger på hver av stolpene i gelenderet. Mistet jeg en måtte jeg ned og starte på nytt igjen. 

Tvang meg selv til å gjøre merkelige ting (eks: holde pusten mens jeg løp så og så langt, ellers kom xx til å dø.) 

 

Har tenkt mye på dette i voksen alder. Vet ærlig talt ikke hva som gikk av meg??? Hadde en fin barndom, ingen store omveltninger. Har det også fint den dag i dag, ingen psykiske plager. Først nå det slår meg. Noen som vet dette?

Anonymkode: 99b16...01a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, TrekStar skrev:

 

Jeg hadde tics som barn. Kan huske at jeg har hadde det helt ned til 8-9 årsalderen. og jeg har det fortsatt.

Jeg rullet mest med øynene og hevet øyebrynene gang på gang, jeg lagde også grimaser. Jeg hadde også slike fingerbevegelser og rullet fingrene mot hverandre, spesielt tommelen mot knokkelen ved pekefingeren, strammet halsmusklene eller senene eller hva det heter. Jeg hevet også på skuldrene. Jeg hadde alle mulige tics tenker jeg.

Det er klart at andre unger på barneskolen o.l. ble oppmerksom på dette og kommenterte det en sjelden gang, men jeg ble ikke mobbet grunnet det.

Som voksen, så har jeg fortsatt tics. Jeg prøver å skjule det mest mulig når jeg er ute blant folk. Men noen ganger kommer det frem uansett. Det har nok med stress og uro å gjøre, eller når en blir ivrig etter å gjøre noe f.eks spennende.

Når jeg løfter på skuldrene, ruller med øynene eller hever øyebryn f.eks, så er det en følelse som om kroppen eller huden ikke er satt på riktig på en måte, og det er denne følelsen av malplassering som får meg til å gjøre det om og om igjen. Det er litt vanskelig å beskrive.

Jeg har nøyaktig de samme tics nå, som da jeg var barn. Det plager meg heller ikke.

Dette hadde jeg også, når jeg tenker meg om! 

Anonymkode: 99b16...01a

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hva faen slags tråd er dette???!!

Anonymkode: 3436b...e0f

Anonymkode: 9e8bd...151

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hva faen slags tråd er dette???!!

Anonymkode: 3436b...e0f

?

Anonymkode: 99b16...01a

[AnonymBruker]

Dette er veldig, veldig vanlig  som ikke det går over, og man ser andre tegn på feks tourettes, så bør det utreder. En av mine brødre har tourettes, men de andre hadde forbigående tics og tvangstanker

Anonymkode: e11e2...9fb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Dette er veldig, veldig vanlig  som ikke det går over, og man ser andre tegn på feks tourettes, så bør det utreder. En av mine brødre har tourettes, men de andre hadde forbigående tics og tvangstanker

Anonymkode: e11e2...9fb

Vet man hvorfor dette forekommer?  

Anonymkode: 99b16...01a

[AnonymBruker]

Når jeg leste denne tråden kom jeg på at jeg også hadde dette. Om det er tics eller tvangstanker vet jeg ikke. Det var omtrent mellom ni og tolvårsalderen. Gjorde grimaser som jeg plutselig bare gjorde og så måtte jeg fortsette til det ble vondt eller et visst antall ganger, og hadde tanker om at jeg ikke kunne tråkke på streker når jeg gikk på gulv/vei av fliser/heller. Ellers kom noe galt til å skje.

Jeg hadde en litt vanskelig barndom. Alt dette gikk over av seg selv likevel.

Anonymkode: 8847d...ec3

[Arkana]

Det er veldig vanlig at barn har forbigående tics (opptil 25% av barn og det er vanligere hos gutter) og det forsvinner som oftest av seg selv. Min eldste har hatt to perioder med tics. Den første var blunking og så et par år etter var det kremting. Begge forsvant av seg selv etter kort tid.  

[Inzila]

Er barnet i skolealder? Påvirker det skolehverdagen? Påvirker det daglige gjøremål? 

Tics blant barn er veldig vanlig, så i utgangspunktet er det ikke noe å bekymre seg over. Men hvis det øker i omfang og går utover hverdagen ville jeg ikke vært redd for å ta kontakt med fastlege. Hør gjerne med skole (hvis dette gjelder et skolebarn), om det påvirker barnet på skolen.